Satsingsområder

De aller fleste barn i Norge har det bra. Det store flertallet har det godt med familien sin, de trives på skolen, de er med på aktivitet, de har venner og de har framtidstro. Men noen barn vokser opp med større sårbarhet og økt risiko for negative hendelser. Samtidig som vi skal bygge videre på en solid grunnmur under den norske barndommen, må vi ha et særlig sikkerhetsnett for barn som har ekstra behov for hjelp og støtte. Det er godt dokumentert at tidlig innsats overfor barn og unge, gjennom gode barnehager, tilgjengelig helsetilbud og god foreldrestøtte, vil bidra til å kunne forebygge at barn og unge havner i situasjoner hvor de får behov for mer omfattende hjelp fra hjelpeapparatet senere i barndommen.

Forskningen er klar på at de første månedene og årene betyr mye for hvordan både barndom og voksenliv vil bli. Investeringer som hjelper sårbare familier med å lykkes fra start, er det som gjør den aller største forskjellen. Barneombudet vil derfor i denne perioden prioritere våre ressurser på å jobbe særlig med tidlig innsats i den kommende strategiperioden. Vi har ambisjoner om at norsk forvaltning i enda større grad klarer å møte barn og deres familier på et tidlig tidspunkt slik barn som trenger det opplever å få den tilretteleggingen, bistanden og oppfølgingen de har krav på.

Samtidig må Barneombudet sikre at de barna som også trenger mer enn det vi får til gjennom universell og målrettet forebygging, få dette. Her trenger vi et solid sikkerhetsnett.

Gjennom å følge FNs barnekonvensjon skal alle beslutningstakere sikre at de får bedre kunnskaps-, og beslutningsgrunnlag for de avgjørelser man treffers som berører barn. Da kan vi sikre at barnets beste blir et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser som treffer barn, slik både Barnekonvensjonen og Grunnloven krever at det skal være. Skal vi få til dette må vi samtidig jobbe for at det innarbeides en felles forståelse både for hvilket ansvar alle forvaltningsnivå har for å sikre gode forebygging og tidlig innsats, og ikke minst hvordan vi sikrer at de tiltakene vi har blir tilgjengeliggjort og brukt av alle. Da er barn og unges egne erfaringer og kunnskap sentral.

Vi kan oppnå mye ved å satse på styrking av fellesløsningene. Med universelle tiltak som treffer alle, treffer vi også de som trenger det mest. Tidlig oppfølging fra helsestasjonen, barnetrygd, en trygg barnehage, en god skole, fritidstilbud alle kan delta på og lavterskeltilbud i helsetjenesten er viktige investeringer. Men noen familier og noen barn trenger mer enn det som treffer alle. FNs barnekonvensjon gir barn rett til å oppnå sitt fulle potensial. For å innfri dette for alle barn, trengs det en ekstra innsats for noen.

Mina Gerhardsen, barneombud

Overvåking bruker vi for å samle og bearbeide kunnskap gjennom informasjon fra barn og unge, forskning på området, møter med organisasjoner, innsyn i enkeltsaker og medvirkningsprosesser med barn og unge.

På bakgrunn av dette lager vi rapporter og annen skriftlig dokumentasjon som vi bruker overfor politiske myndigheter og samfunnet for øvrig.

Påvirkning bruker vi for å gi informasjon om Barneombudets syn i faglige spørsmål - gjennom møter med offentlige myndigheter og politikere, høringssvar, brev til offentlige myndigheter, innspill til offentlig nedsatte utvalg, anmodninger om tilsyn, innspill i høringer på stortinget, og ellers gjennom vårt kommunikasjonsarbeid.

Opplæring bruker vi for å bidra til at offentlige myndigheter skal ha nødvendig kunnskap om barnekonvensjonen.

Dette gjør vi gjennom foredragsvirksomhet om barnekonvensjonen, nettsider som gir informasjon om barns rettigheter og samarbeid med aktører som kan bidra til å spre informasjon om barns rettigheter.

Veiledning bruker vi for å bidra til at privatpersoner, fortrinnsvis barn og unge, skal kunne ha noen å henvende seg til om de ikke opplever å bli hørt av offentlige myndigheter.

Barneombudet behandler ikke enkeltsaker, men vi svarer på alle henvendelser fra privatpersoner der vi veileder og henviser til riktig instans.