Satsingsområder

Den treårige strategien vi laget da jeg ble barneombud i 2018 har vært en god rettesnor for arbeidet vårt. Nå har vi justert strategien for de siste årene. Målene fremover handler både om å følge opp det arbeidet vi har satt i gang, men også om å løfte frem nye områder som vi ser har blitt viktige de siste årene.

Et av områdene jeg vil prioritere de neste årene er samarbeid mellom tjenester til barn og unge. «Alle» snakker om at vi må lage et bedre lag rundt barn og unge i skolen og barnehagen. Pandemien har vist oss hvor viktig barnehagen og skolen er i arbeidet med å fange og følge opp barn og unges behov. Jeg er opptatt av at kompetansen i barnehage og skole må gjenspeile barnas behov. Skal vi lykkes med dette må vi se nærmere på «silo-organiseringen» vi har i dag både nasjonalt og lokalt Etter mitt syn er denne fragmenteringen et stort hinder for å få til gode tjenester rundt barn. Nå må barnet settes i sentrum.

I 2020 undersøkte vi nærmere hvilken hjelp barn får i barne- og ungdomspsykiatrien. Da så vi behov for å innhente mer kunnskap om psykisk helsehjelp som gis til barn i kommunene. Nå innhenter vi erfaringer fra seks kommuner og skal ferdigstille en rapport om dette i 2022. Regjeringen har i Hurdalsplattformen et ønske om å styrke både de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten. På dette området ønsker jeg å være en aktiv bidragsyter.

Jeg er veldig fornøyd med at det er utarbeidet en strategi for en tryggere digital hverdag for barn, og at en handlingsplan er på vei. Den digitale arenaen har blitt viktig i barns oppvekst, og dette må myndighetene arbeide videre med. Ikke minst må det forskes mer på dette temaet, slik at myndighetene setter inn de riktige tiltakene for å lykkes.

Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier er også et tema vi løfter frem i den nye strategien. Barns rettigheter er i dag ikke godt nok ivaretatt i de systemene som har ansvaret for å gi støtte til familiene. Jeg vil de neste årene arbeide for at vi får et lovverk og en praksis som i større grad ivaretar barns rettigheter.

Vi forsetter vårt arbeid med barnevern, og vil i tiden fremover se nærmere på fosterhjem. Regjeringen har varslet en ny fosterhjemslov, og vi håper at vårt arbeid kan være et bidrag inn i denne prosessen.

Vi har også ambisjoner om at barn i konflikt med loven skal få bedre oppfølging enn de har hatt til nå. Dette gjelder både forebyggende hjelp og den hjelpen som tilbys som en del av straffegjennomføringen. Det er utfordrende å sikre god nok hjelp til disse barna, og mange kommuner mangler fortsatt gode hjelpetiltak.

Som barneombud er jeg opptatt av hvordan barns rettigheter etter Grunnloven og barnekonvensjonen blir fulgt opp av myndighetene i praksis. Pandemien har vist oss at det er behov for økt kunnskap ikke minst i forvaltningen om barns grunnleggende rettigheter. Jeg er opptatt av at myndighetene i mye større grad må sikre gode vurderinger av barns rettigheter på systemnivå, når de skal utforme politikk, vedta lover eller ta andre beslutninger som har direkte eller indirekte betydning for barn. Dette følger av Grunnloven og er ikke noe vi kan velge bort.

Et annet mål i den nye strategien vår er at vi ønsker at klima og miljø blir etablert som et barnerettighetsspørsmål. Dette blir spennende å arbeide videre med.

Vi har mye å ta tak i årene som kommer. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Barneombud Inga Bejer Engh

Overvåking bruker vi for å samle og bearbeide kunnskap gjennom informasjon fra barn og unge, forskning på området, møter med organisasjoner, innsyn i enkeltsaker og medvirkningsprosesser med barn og unge.

På bakgrunn av dette lager vi rapporter og annen skriftlig dokumentasjon som vi bruker overfor politiske myndigheter og samfunnet for øvrig.

Påvirkning bruker vi for å gi informasjon om Barneombudets syn i faglige spørsmål - gjennom møter med offentlige myndigheter og politikere, høringssvar, brev til offentlige myndigheter, innspill til offentlig nedsatte utvalg, anmodninger om tilsyn, innspill i høringer på stortinget, og ellers gjennom vårt kommunikasjonsarbeid.

Opplæring bruker vi for å bidra til at offentlige myndigheter skal ha nødvendig kunnskap om barnekonvensjonen.

Dette gjør vi gjennom foredragsvirksomhet om barnekonvensjonen, nettsider som gir informasjon om barns rettigheter og samarbeid med aktører som kan bidra til å spre informasjon om barns rettigheter.

Veiledning bruker vi for å bidra til at privatpersoner, fortrinnsvis barn og unge, skal kunne ha noen å henvende seg til om de ikke opplever å bli hørt av offentlige myndigheter.

Barneombudet behandler ikke enkeltsaker, men vi svarer på alle henvendelser fra privatpersoner der vi veileder og henviser til riktig instans.