Innspill til høring om endringer i velferdstjenestelovgivningen – Prop. 100 L (2020-2021)

Mandag 26. april deltok Barneombudet, ved Kjersti Botnan Larsen, på høring i Stortinget om endringer i velferdstjenestelovgivningen.

Regjeringen foreslår endringer i loven slik at barn og unge i sårbare situasjoner skal få bedre samordnet hjelp. Det må sikres et bedre tjenestetilbud for blant annet barn og unge som har vært utsatt for vold, barn med funksjonsnedsettelser, barn med behov for hjelp i skolen, barn på barnevernsinstitusjoner og barn med behov for psykisk helsehjelp.

God hjelp til riktig tid er viktig for barn og unge i sårbare situasjoner. Hjelpen sårbare barn og unge får i dag er for fragmentert og lite helhetlig. Vi har dessverre sett for mange eksempler i arbeidet med våre rapporter og i enkeltsaker på at hjelpen barna får er fragmentert og lite helhetlig, ingen tar ansvar for koordineringen og at deres familier blir sittende med den ekstra belastningen det er å samordne ulike tjenester. Dette gjelder både barn og unge som har vært utsatt for vold og overgrep, barn som har blitt mobbet eller har behov for spesialundervisning, barn som bor på barnevernsinstitusjon og barn som har behov for psykisk helsehjelp. Resultatet i dag er at familier blir sittende med den ekstra belastningen det er å samordne de ulike tjenestene til barna. Slik skal det ikke være.

Barneombudet mener det er nødvendig med en del endringer for at forslaget skal sikre barna den hjelpen de har behov for. Regjeringen har foreslått en plikt for tjenestene til å samarbeide. I en ideell verden ville dette vært tilstrekkelig, men vår erfaring er at barn og foreldre trenger muligheten til å klage til statsforvalteren om tjenestene ikke oppfyller sine plikter. Uten rettighetsfesting med tilhørende klagerett for barn og foreldre er det en fare for at rettssikkerheten til barna ikke bli bedre enn i dag. Vi ber komiteen om å gi barn og unge en rett til helthetlige og koordinerte tjenester med klagerett til statsforvalteren.

For mange barn og unge som trenger tjenester fra flere sektorer er det på skolen hovedutfordringen deres ligger. Disse barna faller i forslaget mellom flere stoler fordi de ikke har rett til individuell plan etter utdanningslovgivningen. Det gjelder for eksempel for de som er utsatt for mobbing eller har høyt skolefravær. Det gjør at de har dårligere rettigheter enn de som har behovet sitt innenfor helsesektoren eller barnevern, sånn mener vi det ikke skal være. Vi mener det også må lovfestes en rett til individuell plan med klagerett i opplæringsloven. Vi ber komiteen om å foreslå dette.

I vår innspill til lovendringen ber vi komiteen:

1. Forslå at det lovfestes at barn må få en rett til helhetlig og samordnede tjenester
2. Forslå at det lovfestes at barn har rett til individuell plan etter opplæringsloven og barnehagelov
3. Be om rask endring i bestemmelsene om deling av taushetsbelagte opplysninger