NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten

Barneombudet har generelt ingen mening om hvorvidt tjenester som skal sikre barns behov og rettigheter leveres av det offentlige eller av private aktører.

Det er imidlertid avgjørende at tjenestene til barn og unge har god nok kvalitet til å ivareta deres rettigheter. Kravene til kvalitet skjerpes når barn er i en særlig sårbar situasjon og/eller tjenestenes virksomhet er kompleks eller innebærer inngripende myndighetsutøvelse.

Drift av barnevernsinstitusjoner er et område som er faglig komplekst, og der både selve plasseringen og behandlingen ved institusjonen kan innebære betydelig bruk av tvang overfor barn og unge.

l rapporten «De tror vi er shitkids» (2020) gikk vi gjennom over 70 barnevernssaker der ungdom ble plassert på barnevernsinstitusjon, og intervjuet mer enn 40 ungdommer som bodde eller hadde bodd på institusjon.

Rapporten har en rekke funn som gir grunn til bekymring for kvaliteten i institusjonstilbudet.

En bekymring vi fikk etter gjennomgangen av sakene var at det finnes få statlige tiltak som kan ivareta ungdommene med størst utfordringer. En stor andel av disse ungdommene bor på private institusjoner og enetiltak, noe NOU 2020: 13 også viser.

Dette er en svært utsatt og sårbar gruppe, som krever høy grad av spesialisert kompetanse, og bruk av kommersielle leverandører ser ut til å ha en del negative konsekvenser for tilbudet til denne gruppen.