Det digitale (i) livet - balansert oppvekst i skjermens tid

Det er et paradoks at Norge, som tar mål av seg til å bli verdens mest digitaliserte land, fortsatt har et svært begrenset kunnskapsgrunnlag å styre etter når det kommer til barn og unges digitale hverdag, til tross for at det er lansert flere stortingsmeldinger og strategier de siste 10-15 årene.

Det er på høy tid at arbeidet for en trygg digital oppvekst blir realisert. Etter flere år som prøvekaniner i et digitalt eksperiment, skylder vi barn og unge å vise handlekraft og iverksette konkrete tiltak.

Vi hadde derfor store forventninger til at Skjermbrukutvalgets utredning ville gi et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges skjermbruk påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst. Dessverre opplever vi å stå igjen med nesten like mange spørsmål om barns skjermbruk som før.

Barneombudets overordnede innspill:

• Vi støtter utvalgets anbefaling med å utrede hvordan myndighetene kan sikre en reell aldersverifisering på plattformene. Utredningen må være basert på faglige råd og forankres i lovverket, og ikke defineres av leverandørene.
• Det er behov for et forskningsmiljø om barn og digitale medier som følger utviklingen over tid
• Vi savner tydeligere nasjonale råd om barn og unges skjermbruk med utgangspunkt i føre var- prinsippet
• Vi støtter utvalgets anbefaling om at Norge må prioritere arbeidet med å innføre EU-forordningen om digitale tjenester (DSA)
• Vi støtter utvalgets anbefaling om at myndighetene bør være en pådriver for internasjonal og effektiv regulering av avhengighetsskapende egenskaper ved sosiale medier og pengespill-lignende elementer i dataspill. Vi mener at plattformene selv også må ta mer ansvar og myndighetene må håndheve overtramp
• Staten må ta et større ansvar for digital infrastruktur og universell utforming
• Det er behov for en mer balansert bruk av digitale læremidler i skolen