Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud

Barneombudet har levert innspill til høringen om bedre velferdstjenester for barn og unge med sammensatte behov.

Vi er glade for at regjeringen anerkjenner behovet for å gjøre endringer i regelverket for at barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud skal få bedre velferdstjenester.

Dette er noe Barneombudet har etterlyst i lengre tid.

Vi har dessverre sett mange eksempler i arbeidet med våre rapporter og i enkeltsaker på at hjelpen barna får er fragmentert og lite helhetlig, og at ingen har tatt ansvar for å gi barna helhetlig og koordinerte tjenester på barnas premisser.

Barneombudet mener at forslagene kan har mange positive virkninger, men at det er nødvendig å styrke barn og unges rettigheter ytterligere for at situasjonen skal bli bedre enn i dag. Det må være mulig å håndheve manglende oppfyllelse av rettigheter og plikter.

Våre hovedsynspunkter er:

• En felles samarbeidslov ville vært en bedre løsning ettersom forslaget er svært komplisert og vil stille store krav til kompetansen til de som skal anvende regelverket.
• Vi støtter likevel forslaget som er sendt ut på høring om harmonisering av reglene i sektorlovgivningen.
• Samtidig er det nødvendig med en del endringer for at forslaget skal sikre barna den hjelpen de har behov for. Dette handler i stor grad om rettighetsfesting og mer detaljerte regler. Slik forslaget er nå, vil det ikke bøte på en del av de kjente utfordringene.
• Det er ikke tilstrekkelig at velferdstjenestene har en plikt til å samarbeide om tjenestene til enkeltbarn når det er nødvendig. Barn og unge må ha en rett til helhetlig og samordnet hjelp med en tilhørende klageadgang til fylkesmannen. Uten rettighetsfesting og klagerett er det en fare for at rettssikkerheten til barna ikke bli bedre enn i dag.
• Det bør forskriftsfestes nærmere krav til tjenestenes samarbeid.
• Vi støtter at det ryddes i reglene om oppmerksomhets- og opplysningsplikt, men mener at det er behov for å presisere i de aktuelle lovene hva oppmerksomhetsplikten innebærer. Det bør gjøres tydelig at dette er en «følge med»-plikt, og hva som forventes. Dette bør presiseres i alle de relevante sektorlovene.
• Vi støtter at det lovfestes en plikt for velferdstjenestene til å samarbeide utover oppfølgingen av enkeltbarn. Det bør forskriftsfestes krav til innholdet i denne plikten.
• Vi støtter at samarbeidsavtalene i helsesektoren skal omfatte «sammensatte vansker og lidelser». Vi støtter også at det ikke lovfestes krav til samarbeidsavtaler for andre sektorer.
• Vi støtter at kommunen bør ha en samordningsplikt og at dette ansvaret legges til kommunedirektøren. Det bør forskriftsfestes krav til innholdet i plikten.
• Vi mener at det er nødvendig å gjøre noe med hele ordningen med individuell plan. Vi foreslår at individuell plan endres til samarbeidsplan, og at det skal være barnets behov som skal være kjernen i planen og hvordan tjenestene skal samarbeide om dette. Det bør lovfestes tydelige krav til samarbeidsplanen.
• Vi støtter at reglene om individuell plan (samarbeidsplan) harmoniseres og at det lovfestes i barnevernsloven at barn og unge får en rett til individuell plan (samarbeidsplan) med klagerett.
• Utdanningssektoren må også ha en plikt til å utarbeide samarbeidsplan (individuell plan) om det er her hoveddelen av behovet finnes. En medvirkningsplikt er ikke nok.
• Vi støtter felles forskrift om individuell plan (samarbeidsplan) for alle sektorene som har utarbeidelsesplikt.
• Vi støtter at det innføres en ordning med barnekoordinator, men mener vilkårene for å ha rett til barnekoordinator bør endres. Ordningen bør utløses av familiens og barnets behov, ikke være knyttet til barnets eventuelle diagnose.
• Vi støtter at barn og unge skal ha en rett til koordinator med klagerett etter helselovgivningen.
• Forholdet mellom barnekoordinatoren og andre koordinatorer må klargjøres. Dette fremstår nå som uklart.
• Vi støtter hjemler til å føre tilsyn med samarbeidsbestemmelsene.
• Hensynet til barnets beste og barns rett til å bli hørt er viktige rettigheter som skal sikres i alle velferdstjenester. De ulike regelverkene bør harmoniseres også på dette punkt.
• Tannhelsetjenesten og justissektoren bør også omfattes av endringene.
• Vi støtter at lovene evalueres etter fire -fem år.
• Forslaget til endringer i regelverket må suppleres med en plan for implementering og bruk av andre virkemidler. Det er helt avgjørende at kompetansen til de ansatte i velferdstjenestene styrkes på dette området. Dette må prioriteres i statsbudsjettet for 2022.