21. august 2019

Problemer Hjemme

Jeg følte meg ikke like akseptert i gjengene til de skoleflinke fotballguttene. Eneste gjengen på skolen jeg føler meg akseptert i er den gjengen der folk Røyker, Snuser, Drikker, Vaper, Har slosskamper, er i kontakt med barnevern og politiet og som ikke gjør det bra på skolen.

Mamma og pappa liker ikke at jeg henger med den gjengen, å det forstår jeg jo. Men de tror det er lett å bli med i andre gjenger men de forstår ikke at det er vanskelig.

De vennene mine i gjengen min, de forstår meg og er der for meg hele tiden. De har hjulpet meg gjennom mye i livet.

Jeg gjør det selv dårlig på skolen, fikk 1.9 i snitt i 9 klasse å nå går jeg jo i 10 og skal snart på videregående.

De kan være ute til alt fra 12 til 3 på natta og noen kan hele natta, men jeg m være hjemme halv 11 i helger og 10 i uke dager. Jeg synes det er urettferdig å se på snap at vennene mine er ute sent på kveld/natta mens jeg må være hjemme.

Å nesten alle vennene mine er bare jenter, de eneste vennene mine som jeg er veldig trygg på er jenter. Å siden jeg er gutt så får jeg derfor ikke overnatte hos de siden de er et annet kjønn. Jeg synes det er så urettferdig at de kan overnatte hos hverandre så må jeg sitte hjemme alene og tenke på hvor gøy de har det. Det er ikke særlig gøy..

Å jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke skal kunne sove hos vennene mine bare siden de er et annet kjønn, vi kommer jo ikke til å ha sex eller noe sexuelt. Vi kommer bare til å ha vanelige overnattinger. Å når vi er flere på overnattinga så skjer det IHVERTFALL ikke noe sexuelt.

Å pappa tror jeg og vennene mine kommer til å begynne med narkotika etterhvert, selvom alle i gjengen hater narkotika inkl. Meg.

Å de stoler ikke på meg lenger. Jeg hater alt og griner hver eneste natt siden jeg hater livet. Hater å ha så overbeskyttende foreldre. Jeg er 14, ikke 8…

Krangla med mamma EN gang idag pågrunn av overnattingsproblemene og mamma trua med å gå til barnevernet imorra. Hun skjønner ikke hvem jeg er og hvordan livet mitt er. Jeg er ikke den hun tror jeg er. Jeg er ikke 8år gamle meg, jeg er blitt eldre, jeg har forandra meg og foreldre vet ikke alt.

Mamma & pappa tror jeg har forandra meg pågrunn av de, å joda, det har jg sikkert. Men er mye som er forandra som ikke har med de å gjøre.

Jeg holder meg bare vekke fra mamma & pappa & søstra mi som er 7, så mye som mulig for å ikke krangle. Vil bare vekk fra de litt. Vil ikke flytte til noen andre men jeg vet ikke hva jeg vil.

Tema: Familie

Hei og takk for at du skriver til oss!

Det er leit å høre at du ikke har det så lett om dagen.

Det er ofte vanskelig for foreldrene når ungdommer skal bli mer og mer selvstendige, og foreldrene skal passe på at dette skjer på en trygg måte. Ofte har man ulik forståelse av virkeligheten, man forstår hverandre dårlig, og det hele ender opp med uenigheter.

Det som kan hjelpe er at dere snakker ordentlig sammen. Både foreldrene dine og du må ta ansvaret for å få til gode samtaler som kan gjøre at dere har bedre forståelse for hverandre. Da kan dere bli enige om noen regler, noen strenge og noen mindre strenge, som gjør at dere ikke trenger å diskutere alt på nytt hver gang.

Det er ingen som sier at dette er lett, men ved å snakke rolig sammen kan dere få bedre forståelse for hverandre, og forhåpentligvis kan det føre til at dere får det mye bedre. Det er viktig å forberede seg godt, og vi har laget noen råd til den vanskelige samtalen med en voksen som du kan se på. Det er lov å be de voksne forberede seg også!

Hvis du syns det er vanskelig å snakke med foreldrene dine om dette med en gang kan du kan du f.eks. snakke med en lærer eller helsesøsteren på skolen din. De har ofte god trening i å snakke om vanskelig ting, og kan også hjelpe deg med hvordan du kan snakke med foreldrene dine om det som er utfordrende.

Hvis du ønsker å snakke med noen voksne og være helt anonym kan du ringe til Kors på halsen – Røde kors-telefonen på telefonnummer 800 333 21. Kors på halsen er en tjeneste der du kan spørre om det meste. Du kan også nå de på e-post, chat eller i forum på nett. De som svarer er frivillige i Røde Kors med god opplæring i å lytte, snakke og støtte barn og ungdom. De har taushetsplikt om det du forteller. Det betyr at ingen vet hvem du er eller hvem det er som svarer. Du kan lese mer om Kors på halsen her.

Vi håper dere får det til, og at det snart blir bedre for deg hjemme!

Hilsen oss hos Barneombudet

Spørsmålsarkiv