Hopp til innhold, Gå til meny, Gå til søk.

14. mars 2019

forelskelse/familie

Jeg fikk meg en kjæreste i september i fjor, og han er verdens beste, respekterer meg og han er forståelsesfull. Jeg går forresten VG1 og han VG2 og vi har vært sammen i nå et halvt år. Jeg har møtt familien hans og de behandler meg som gull, de er utrolige snille og jeg har spist middag hos dem ofte. Derimot er det ikke vanlig å ha kjæreste i kulturen familien min er i en alder av 17, hvilken kultur kjæresten stammer fra spiller ingen rolle, problemet er at de mener jeg er for ung…. Jeg fortalte min mor om ham først, og hun aksepterte og støttet meg. Derimot visste vi begge at min far ikke ville reagere på samme måte, og vi ventet med å fortelle ham det til nå. Han reagerte meg at je ikke fikk lov til å ha før jeg ble 18, og om jeg fortsatt hadde fikk kjæresten min ikke lov til å komme til meg, og at pappa ikke ville hilse på han før jeg fikk vitnemålet mitt, aka om 2,5 år! jeg kan ikke vente så lenge i tillegg sier han at han ikke vil være faren min, eller støtte/snakke m meg. Kjæresten min for da aldri kommet til meg, og jeg får så dårlig samvittighet at jeg føler jeg nesten må avslutte forholdet. Men jeg vil ikke gjøre det for jeg elsker han mer enn faren min. Jeg tok med han hjem engang jeg trodde jeg var alene hjemme. Plutselig kom faren min hjem, og jeg så raseriet i øyet hans siden han sa jeg ikke kunne ha kjæresten min hjemme. Jeg tørr ikke å si det til kjæresten min for jeg føler jeg er så slem forhold til hva hans familie er mot meg. Jeg har faktisk sagt alt og vært saklig i argumentasjonene men de vil ikke møte ham eller gi ham en sjanse for de mener jeg er for ung. Så når faren min så at han var der så jeg raseriet i øynene hans. Jeg sa til kjæresten min at han måtte gå med engang, følte meg helt fryktelig. Rett etter han dro, var faren min helt i raseri, han sa jeg måtte forlate huset med engang, og begynne å si han kunne drepe meg. At jeg kom til å havne på gata, og at han ønsket jeg mislykkes på alt når det gjelder skole. Til og med når jeg har 5.6 i snitt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for jeg elsker kjæresten min

Hei

Takk for at du skriver til oss.

Vi skjønner at dette er en vanskelig situasjon for deg. Å ha en kjæreste er en naturlig del av det å være ung. Likevel er det sånn at det er ulike grenser i ulike familier for når man bør ha kjæreste. Og ikke minst om hvilke regler som skal gjelde når man er kjærester.

Vi skjønner at du har forsøkt å snakke med faren din og at han ikke vil høre på deg. Selv om du og faren din kan være uenige, har du en rett til å bli hørt. Dersom dere ikke blir enige, er det likevel vanskelig å gjøre noe med hva han bestemmer.

Ettersom moren din aksepterer kjæresten din, er det kanskje hun som har størst mulighet til å overtale faren din? Om dette ikke går, må du nok akseptere at du ikke kan ta kjæresten din med hjem. Dere kan jo fortsatt være kjærester.

Lykke til!

Hilsen oss hos Barneombudet

Spørsmålsarkiv
Gå til toppen