30. september 2019

Føler meg og mine meninger blir oversett

Hei. Jeg er en jente på 15 år som er veldig samfunnsengasjert og har sterke meninger om en del ting og politikk, der tar jeg veldig etter faren min som også er nettopp dette. Likevel føler jeg at hans meninger og hans stemme blir hørt mer en min og på en mer alvorlig måte. Når jeg prøver å si min mening i en sak blir både mamma og pappa nesten irritert og sier jeg må roe meg ned, mens når pappa sier sin mening, gjerne på en mer agressiv måte enn det jeg gjorde også, blir han hørt og forstått på en helt annen måte. Mamma bryr seg om hans meninger mens verken mamma eller pappa bryr seg om mine. De kaller meg og mine meninger for hysteriske og sier at jeg må roe meg ned. Dette har fått meg til å bli mye mer usikker på å faktisk si min mening og jeg tør nesten ikke å si noe hjemme fordi jeg er redd for å bli kjeftet på. Jeg blir ofte også ignorert, oversett og rett og slett avbrutt. Enten er de alfor oppslukt i nettbrettene eller tv sin og har ikke tid til å høre på meg og når de gjør ser de meg ikke i øynene, men på nettbrettet osv. Eller så har pappa en mening og da er det som om jeg ikke eksisterer lenger. Jeg føler også at karakterer og ting jeg gjør på skolen blir oversett og at en 6 er for dem er «det de forventer» av meg. Mamma og Pappa er en stor del av grunnen til at jeg driver med selvskading fordi jeg ikke føler meg god nok og at jeg og mine meninger ikke betyr noe. Jeg føler meg ikke komfortabel rundt dem og tør nesten ikke å si min mening om noen ting som helst. Jeg føler meg utrolig oversett, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke engang om det er noe jeg kan gjøre eller om det bare er jeg som er egoistisk…

Hei, så fint at du skriver til oss!

Vi forstår godt at du synes det er vondt å ikke bli hørt av foreldrene dine. Det du beskriver høres ikke greit ut! Alle barn har behov for å føle seg sett og respektert av foreldrene sine, og vi forstår godt at dette går inn på deg.

Du skriver også at du selvskader. Det er et tegn på at du ikke har det bra, og at du kanskje ikke får den omsorgen du trenger hjemme. Sånn skal det ikke være!

Det er viktig at du får hjelp, og at foreldrene dine forstår hvordan du har det. Vårt råd er at du prater ordentlig med foreldrene dine om dette, eller noen andre voksne. Gjerne begge deler. Det å sette ord på ting som er vanskelig, kan gjøre at det blir lettere. Andre kan også gi deg råd til hva du kan gjøre videre.

Vi forstår at det kan være vanskelig å prate med foreldrene dine, men det er viktig at de får vite det du har fortalt oss. På nettsiden vår har vi laget laget noen råd til hvordan du kan ha en vanskelig samtale med en voksen. Det handler for eksempel om å planlegge hva du skal si, eller ha med deg noen som kan støtte deg.

Vi anbefaler også at du prater med noen andre om hvordan du har det. Det kan for eksempel være helsesykepleier på skolen, en lærer, et annet familiemedlem eller fastlegen din. De kan gi deg råd, eller hjelpe deg å prate med foreldrene dine hvis du ønsker. Det finnes også telefoner og nettsteder der du kan få hjelp, og være anonym. Du kan for eksempel ta kontakt med Kors på halsen på nr. 800 33 21. De som svarer der har god opplæring i å lytte, snakke og støtte barn og ungdom. De har også e-post, chat og forum.

På nettsiden vår finner du også andre steder med noen å prate med.

Vi håper at denne informasjonen er nyttig for deg, og at du får det bedre!

Hilsen oss hos Barneombudet

Spørsmålsarkiv