6. august 2019

Familie

Hei, jeg er en jente på 13 år som føler at moren min ikke liker meg lenger eller ikke bryr seg. Vi har noe som heter hjemmeskolen Dvs at vi gjør ekstra skole hver dag og havet ferie. Jeg føler det blir altfor mye og jeg blir fysisk og psykisk lei av det, dette går utover matten på skolen. Jeg vet hun fjør det for at vi skal lykkes i fremtiden men hun får meg til å grate når hun hever stemmen når vi jobber. Når vi snakker kommer hun alltid opp med ting jeg må forandre eller gjøre bedre. Det er mange av karakterene hun er fornøyd med men når jeg får en dårlig karakter i norsk blir hun sur når hun vet at jeg liker så minst norsk. Føler jeg ikke kan stole på henne lenger, føler at jeg svikter henne og at hun vil at jeg skal forsvinne. Jeg prøver å fortelle hennes hva jeg føler men det går ikke. Jeg føler at søsteren min ikke har det slik fordi mamma er alltid snill mot henne og lar henne slippe ting som jeg må gjøre. Jeg gjør alt husarbeid før mamma komemr hjem for at hun skal bli glad men hun sier ikke takk eller ikke noe, men da vet hun ikke at søsteren min ikke hjalp til i det hele tatt, selvom hun satt hjemme hele tiden. Mamma kan være veldig snill mange gangen men hun får meg også til å skrike. Hjelp?

Hei,

Fint du kontakter oss.

Vi skjønner at der er vanskelig når moren din har så høye forventninger til deg.

Har du forsøkt å snakke med moren din om dette? Hvis du synes det er vanskelig, så anbefaler vi deg å ta en titt på en side som heter «Den vanskelige samtalen med en voksen»  Her finner du råd for hvordan du kan ta opp temaer som det er vanskelig å snakke om.

Hvis du går på en vanlig skole, så kan du også snakke med en lærer du stoler på. Fortell ham eller henne om forventningene moren din har til deg og be om råd. Du kan også snakke med helsesykepleier (helsesøster) på skolen din. De er ofte flinke til å gi ulike råd til barn og unge som trenger det.

Er situasjonen din hjemme ekstra vanskelig, så kan du også ringe til Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111.

Håper det ordner seg for deg!

Hilsen oss hos Barneombudet

Spørsmålsarkiv