3. april 2019

Familie

Hei, jeg trivest virkelig ikke hjemme hos foreldrene og søsknene mine. Jeg har kjæreste som jeg bor med annenhver måne siden han jobber på sjøen, når han er hjemme er jeg glad og jeg føler ikke angst eller depresjon og jeg føler med verdsatt og at noen faktisk er glad for at jeg lever. Hjemme hos foreldrene mine er jeg ofte på badet for å "gå på do" eller "dusje" men jeg sitter å gråter. Jeg gråter meg selv til søvn hver natt og har det igrunn helt jævli hjemme (unnskyld språkbruken). Jeg får høre hver dag av mamma og søsteren min hvor ubrukelig jeg er og at alt er min feil, dette har foregått i mange år og dette har gjort at jeg har slitt med depresjon og angst siden jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg føler meg ikkje velkommen hjemme og jeg skulle egentlig ikke vert her i det hele siden foreldrene min hadde bestemt seg for å ta abort når mamma ble gravid med meg. Jeg er veldig takknemelig for at jeg møtte kjæresten suden han nå er det eneste som holder meg tilbake fra å ta livet mitt. Jeg vet ikke hvor mye mer av dette jeg orker og trenger bare å få alt ut så jeg skriver det her. Takk.

Hei,

Fint at du kontakter oss.

Vi forstår at du har det vanskelig hjemme. Du skriver at du har slitt med depresjon og angst lenge på grunn av dette. Vårt råd er at du ber om hjelp så snart som mulig.

Du kan for eksempel snakke med helsesyskepleier (helsesøster) på skolen om hvordan du har det. Et annet alternativ er fastlegen din. Begge disse tjenestene kan veilede deg videre i systemet dersom det er behov for det.

Du kan også ringe Hjelpetelefonen til Mental helse. Her kan du snakke eller skrive om utfordringene du har. Dette tilbudet er gratis og døgnåpent. 

Vi håper det ordner seg. Ta kontakt igjen om det er noe mer du lurer på.

Hilsen oss hos Barneombudet

Spørsmålsarkiv