28. november 2018

familie

Hei jeg er 13 år åg mamma og pappa er skilt men jeg bor hos mamma med søsknene mine. Mamma har altid vert slem siden jeg var 7-8 år åg noen ganger har hun slått oss. Hun pleier noen ganger å kalle oss for dritt unger og hun spør meg aldri om hvordan jeg har det osv. når jeg er med vennene mine på skolen så begynner de å snakke om hvor fantastisk de har det hjemma og hvor snille foreldrene deres er og da begynner jeg å bli lei meg åg jeg pleier å låse meg inne på doen å grine i friminutet siden jeg er lei meg.
men siden sommer så har mamma prøv å bli snillere men det klare hun men noen ganger så blir hun sur åg når jeg bare hører at hun roper på meg eller søskene min så får jeg angs og jeg vet ikke hvorfor. Selv om mamma prøver å bli snilere så hater jeg henne selv om hun tror at jeg er glad i henne. jeg hater henne pågrunn av alt hun har gjort og hun har ødelagt meg og det kommer aldri til å bli fikset. hver gang jeg er på vei hjem fra skolen så får jeg angs og jeg er livredd for at mamma skal være sur, skjefte eller slå meg. Jeg vil ikke leve sån selv om mamma blir snillere for jeg hater henne og ingen forstår meg . Jeg føler meg alene og jeg har ingen og jeg vil ikke lev sån.

Hei,

Takk for at du skriver til oss. Det er veldig bra at du tar kontakt.

Vi tror at du er den samme jenta som skrev til oss om en lignende situasjon, og derfor kan det være at du synes svaret vårt ligner på det andre svaret (der er også overskriften familie):

Det er ikke lov å slå barn. Verken deg eller dine søsken. Det er også en form for vold å bli kjeftet på hele tiden, eller kalt stygge ting. Derfor må du og dine søsken få hjelp så dere kan få det bedre.

Hva med å snakke med en lærer eller helsesøster på skolen om hvordan dere har det hjemme? Eller kanskje en annen voksen som du stoler på?

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111. Der får du snakke med en voksen som ønsker å hjelpe deg. En som er vant med å snakke med ungdom som opplever det du gjør. Hvis du er veldig redd kan de ta kontakt med politiet for deg.

Uansett hvem du velger å snakke med: Det viktigste er at dere får hjelp. Hvis du opplever at det er vanskelig så må du veldig gjerne skrive til oss igjen.

Inntil du får ordentlig hjelp, er det viktig at du ikke gir opp. Vi skjønner at du ikke vil leve sånn, men hvis du får snakket med en voksen så både håper og tror at vi at du kan få det bedre.

Hilsen oss i Barneombudet

Spørsmålsarkiv