24. juni 2019

Depresjon og livet

Hei,
Jeg er 17 år og føler at jeg ikke kommer meg noen vei.
Har ikke mange venner som jeg prater med og klarer ikke å snakke med familien. Jeg har i grunnen ingen jeg kan snakke med.
Det er fort sagt å si at «fremtiden blir bedre», men jeg har følt meg nedfor så lenge jeg kan huske.
Ingenting interesser meg. Ingenting motiverer meg. Jeg blir aldri glad.
Alt jeg føler er en slags tomhet som tar opp alt annet, som et svart hull. Til og med når lyse stjerner treffer hullet forblir det likt. Et svart hull. De mest fantastiske ting kan hende meg, men jeg føler meg alltid det samme. I tillegg til det motsatte: de verste ting kan hende og jeg føler meg likt. Noen ganger hender det at det virker verre enn andre dager, hovedsakelig på grunn av tanker som danner seg om hvordan jeg virker, min fremtid og generelle ting om livet.
Jeg vet ikke hvorfor jeg fortsetter å gå gjennom hverdagen, utenom at det føles obligatorisk for jeg vill ikke skape trøbbel for andre, familie, de jeg kjenner, skoleansatte…
Jeg gjør det ikke bra på skolen, som gjør både min familie og meg selv skuffet. Jeg har ikke viljen eller energien til å rette på dette. Om jeg prøver feiler jeg, og jeg orker ikke å komme meg opp på bena lenger.
Hva bør jeg egentlig gjøre? Noen tips on hva jeg kan gjøre for å ikke føle meg så deprimert, for det har alltid hatt overhånd og jeg takler ikke å leve slik lenger.

Hei, og takk for at du skriver til oss!

Det er leit å høre at du har det sånn. Vi tror at det kan være lurt at du snakker med noen som vet hvordan det er å føle sånn som du gjør. Det kan du gjøre ved å kontakte Hjelpetelefonen 116 123. De som svarer der har erfaring som er viktig for deg. Hvis du ikke liker å ringe, kan du chatte på Si det med ord.

Alle kan få det bedre – du også. Ikke gi opp!

Hilsen oss hos Barneombudet

Spørsmålsarkiv