31. mai 2019

Barn av fetter og kusine

Hei:). Jeg har nylig funnet ut at min mor og far er fetter og kusiner/ søsken. Men de har giftet seg og fødte meg. Senere skilte de seg veldig tidlig, før jeg noen gang ble et år. Begge reiste fra meg helt alene. Men nå er jeg sammen med mor, og har ikke så god kontakt med far. I og med at han alltid har vært fraværet i livet mitt. Og alt føles så merkelig, er det grunn til det?. Jeg har aldri fortalt til folk. At jeg er barnet til fetter og kusine, føler det er kleint, og helt unormalt. Spesielt når jeg ikke har engang god kontakt med far, til tross for at de er alle i samme familie/slekt. Jeg er redd for å få helseutfordringer i fremtiden, med tanke på risikoen for barn som meg. Jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med om dette. Har dratt til psykolog engang, men turte ikke å snakke om det. Ble flau, og gikk unormale tanker. Nå som jeg har kommet til mor, hater hun på pappa. Og sier at han ikke er bra. Jeg har snakket med han via mobilen, og sett en gang i hele livet. Men han prøver å få meg på hans side. Og jeg vil ikke ha noen med han å gjøre. I og med at det er mamma som passet på meg. Hva Skal jeg gjøre uten å skuffe begge?. Vi snakker ikke heller om forholdet deres så mye.mor ignorerer helt. Har bare sagt at de fettere Og kusiner. Føler jeg er resultatet av uønsket ekteskap, som bare var tvang. Vet ikke hva folk vil tru om meg, klarer ikke å innrømme at jeg selv er barn av dette. Spesielt når alle vennene mine snakker om hvor ekkelt og flaut det er med kusine Og fetter gift. I mens Jeg er med dem. Skolen er ikke heller god til å snakke normalt im det.
Hva gjør jeg hjelp vær så snill. Føler jeg ikke kan innrømme det godt, å stå for det jeg er. Men heller spiller på at jeg og synes at det er ekkelt osv… for ikke skille meg ut. Til tross for at jeg er resultat av det selv. Ikke Normalisert tema!.
Hjelppp!!!. Takk

Tema: Familie

Hei

Takk for at du skriver til oss.

Vi vet at det ikke er helt uvanlig i noen kulturer at fetter og kusine gifter seg og får barn. Vi forstår at du synes dette kan være vanskelig å snakke med venner om fordi det kan være litt tabubelagt i vårt samfunn. Det er flott at du selv har forsøkt å snakke med en psykolog om dette, selv om du ikke da turte å snakke om det.

Det kan være lurt for deg å få en trygg voksen å snakke med om tankene dine. Helsesykepleier på skolen din Kan være en slik person. Helsesykepleiere har erfaring med å snakke med ungdom om mange forskjellige utfordringer de har.

Hvis det ikke er en helsesykepleier på skolen du har lyst til å snakke med, kan du også undersøke om det finnet en helsestasjon for ungdom der du bor. Disse er ofte oppe også på kveldstid. På noen helsestasjoner for ungdom jobber både helsesykepleier, lege og psykolog, men dette variere litt i de forskjellige kommunene.

Et tredje alternativ er å kontakte Kors på Halsen.  Der kan du være helt anonym og snakke med en voksen om tankene dine og hvor du kan få hjelp videre.

Når det gjelder det du tar opp om forholdet til faren din, det det viktig at du bestemmer deg om du vil ha kontakt med ham. Du behøver ikke ha dårlig samvittighet for at han nesten ikke har sett deg, det er ikke ditt ansvar. Hvis du ønsker kontakt med ham, er det du som velger det.

Vi håper du finner frem til en voksen du stoler på  og som du kan snakke med om det som er vanskelig for deg.

Hilsen oss hos Barneombudet

Spørsmålsarkiv