Barneombudet: rapporter og dokumenter

Barneombudets historie

I 1981 ble en lov om barneombud vedtatt i Norge. Verdens første barneombud ble utnevnt samme år.

Bakgrunnen for opprettelsen var en økende bevissthet utover 1970-tallet om at barn var en svak gruppe i samfunnet, uten stemmerett, og med mindre muligheter til å påvirke beslutninger som var relevante for dem. Etter mange og lange diskusjoner besluttet regjeringen at barn i Norge trengte et ombud som kunne tale barnas sak.

Barneombudsloven slår fast at hovedoppgavene til Barneombudet er å fremme barns interesser i samfunnet og følge med på utviklingen av barns oppvekstkår. I 1998 ble loven endret, slik at Barneombudet også skal å følge med på om norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har påtatt seg ved å ratifisere FNs konvensjon om barnets rettigheter. Les mer om barnekonvensjonen.

Barneombudet ansettes i en åremålsstilling på seks år og stillingen utnevnes av Kongen i statsråd. Fram til 2012 kunne ombudet sitte i opptil to perioder på fire år. I dag er den offisielle utnevnelsen for seks år, uten mulighet for forlengelse.

Mens Barneombudets kontor i starten var én person, med et lite sekretariat, er ombudet i dag et kontor med 20 ansatte som jobber for å fremme barns rettigheter i Norge.

Barneombudet har en treårig strategi, der det sittende barneombudet gir føringer om hvilke fagområder kontoret skal prioritere i sin åremålsperiode. Arbeidet er organisert i fire arbeidsmetoder: overvåkning, påvirkning, opplæring og veiledning. I arbeidet med overvåkning er Barneombudet opptatt av å innhente barns stemmer i arbeidet sitt. Les mer om vårt arbeid her.

Barneombudet behandler ikke enkeltsaker, men vi veileder de som kontakter oss videre, slik at de kan få hjelp.

Barneombudet er en statlig uavhengig institusjon. At Barneombudet er uavhengig, betyr at ombudet står fritt til å gjøre egne prioriteringer og til å kritisere myndighetene. Administrativt er Barneombudet underlagt Barne- og familiedepartementet, og mottar driftsmidler fra departementet.

I dag finnes det 44 tilsvarende institusjoner i de europeiske landene. Institusjonene er organisert på ulike måter, men alle ombudskontorene skal ivareta barns interesser i landet sitt, og bruke FNs barnekonvensjon i arbeidet. Les om det europeiske nettverket av barneombud her ENOC.

Tidligere ombud

  • Inga Bejer Engh Les mer+ Lukk-

    Inga Bejer Engh ble barneombud i 2018 og avsluttet sitt åremål våren 2024. Hun er jurist og har lang erfaring som statsadvokat og dommer. Engh har gjennom sin periode som barneombud arbeidet for å sikre en bedre implementering av Grunnloven § 104, og arbeidet for at vurderingene av barnets beste må styrkes i forvaltningen når beslutninger på ulike nivåer skal tas. Les mer om barnerettighetsvurderinger.

    Inga Bejer Engh har i sin periode prioritert temaområder som i hovedsak berører psykiske hjelpetilbud til barn og unge, barn under barnevernets omsorg, barn i konflikt med loven, tryggere digital hverdag og styrke laget rundt barn og unge. I tilknytning til de prioriterte arbeidsområdene har Barneombudets kontor utarbeidet en rekke publikasjoner og rapporter med anbefalinger til myndighetene.

  • Anne Lindboe Les mer+ Lukk-

    Anne Lindboe var barneombud fra 2012-2018. Anne er utdannet barnelege, og var spesielt opptatt av å bedre rettsikkerheten til barn og unge som er utsatt for vold og overgrep. Hun var også initiativtaker til at det ble utarbeidet rapporter om seksuelle krenkelser blant ungdom, bruk av tvang i barnevernet og manglende rettigheter i spesialundervisning på skolen.

    I sitt arbeid for å gjøre Barneombudet kjent for barn og unge reiste hun landet rundt og besøkte alle fylkene og en rekke kommuner med en rød campingvogn. Formålet var å besøke skoler med et undervisningsopplegg slik at barn i større grad skulle kjenne til sine rettigheter.

  • Reidar Hjermann Les mer+ Lukk-

    Reidar Hjermann var barneombud fra 2004–2012 og er utdannet psykolog. Hjermann var opptatt av å involvere barn og unge i Barneombudets arbeid. I sin periode som barneombud opprettet han en rekke «ekspertgrupper», der barn og unge med spesielle erfaringer ga Barneombudet råd om hva som skulle til for å styrke barnas rettigheter. Eksempler på ekspertgrupper var barn som var utsatt for seksuelle overgrep, barn med erfaring fra å bo på barnevernsinstitusjon, barn i lukkede trossamfunn, barn med forelder i fengsel og barn med delt bosted. Hjermann jobbet også for å innføre prøveordninger for stemmerett for 16-åringer.

  • Trond Waage Les mer+ Lukk-

    Trond Waage var barneombud fra 1996-2004. Trond Waage er utdannet spesialpedagog. Hans viktigste sak som ombud var kampen mot mobbing. Han var en pådriver for «Mobbemanifestet», hvor Bondevik-regjeringen sammen med en rekke andre sentrale aktører undertegnet et manifest om nulltoleranse mot mobbing. Saken resulterte senere i en lovendring for å styrke barns rett til et godt læringsmiljø. Trond Waage sto også for etableringen av ENOC, som er et europeisk nettverk for barneombud. Nettverket har i dag 44 institusjoner fordelt på 34 medlemsland.

  • Trond-Viggo Torgersen Les mer+ Lukk-

    Trond-Viggo Torgersen var barneombud fra 1989–1995. Trond-Viggo er utdannet lege og har lang erfaring fra underholdningsbransjen i NRK. Statusen som TV-kjendis brukte han for å skape mer oppmerksomhet rundt barneombudsrollen. Torgersen opprettet en tjeneste som het «Klar Melding Inn/ut». Her kunne barn og unge ringe inn og fortelle om sin hverdag og stille spørsmål om sine rettigheter. Torgersen selv svarte på mange av spørsmålene i et eget program i NRK. I tillegg til dette var barnevern ett av hans mange satsingsområder.

  • Målfrid Grude Flekkøy Les mer+ Lukk-

    Målfrid Grude Flekkøy var verdens første barneombud fra 1981–1989. Hun var utdannet psykolog. Målfrid bidro til å forme stillingen som barneombud. Hun etablerte et lite, men solid kunnskapsmiljø basert på forskning, i tillegg til å utvikle en omfattende dialog med fagfolk og barna selv. Hun bidro til utvikling av barneforskningen i Norge, og førte an i arbeidet for et totalforbud mot fysisk avstraffelse av barn. Målfrid var også en viktig bidragsyter til at langt flere land i Europa etablerte sine egne barneombudskontor.

Malfrid grude flekkoy
Trond viggo torgersen
Trond waage
Reidar hjermann
Anne lindboe
Inga bejer engh

Informasjonskapsler

Vi bruker ulike verktøy som informasjonskapsler, for å samle inn data om hvordan besøkende samhandler med nettstedet vårt. Ved å klikke på Godta, godtar du bruken av disse verktøyene.

Les mer

Nyhetsbrev