Nett, sosiale medier og fritid
Å være på nett og på sosiale medier er en selvfølge for barn og unge, og mange ungdommer er nok flinkere enn foreldrene sine på nettet. Likevel er det mange som har spørsmål om ting på sosiale medier. På denne siden finner du svar på mye av det du lurer på.
Aldersgrenser på sosiale medier
Det er 13 års aldersgrense på tjenester som Snapchat, Instagram, Facebook, TikTok og andre sosiale medier fordi man ikke vil at de skal samle inn personlig informasjon om deg som barn.
Er du under 13 år kan du likevel opprette en profil på sosiale medier om foreldrene dine sier det er greit. Det er tjenestene som må ha en løsning som gjør det mulig for foreldrene dine å godkjenne dette. Ikke alle sosiale medier har en slik løsning. Da kan du bli oppfattet som eldre enn du er.
Hvis de som har laget tjenesten oppdager at du er under 13 år, og ikke har samtykke fra foreldrene dine, kan du bli sperret ute fra tjenesten.
Aldersanbefalinger
Noen steder finner du andre aldersgrenser enn 13 år. Dette er anbefalinger som sier noe om hvem appen er egnet for. Disse anbefalingene kan være annerledes enn de som har laget spillet mener. Da bør du snakke sammen med foreldrene dine om du skal bruke appen eller ikke. Aldersgrensene kan være forskjellige på ulike sider og tjenester.
Om å leggje ut bilete av andre på nett
-
Kan eg leggje ut bilete av andre på nett? Les mer+ Lukk-
Det er vanleg å leggje ut bilete på nett, men det finst reglar for kva bilde du kan leggje ut av andre.
Det er viktig å vite at når du har fått godkjenning av personen på bildet, kan personen trekke tilbake godkjenninga når som helst. Då må du ta vekk bildet.
-
Portrettbilde Les mer+ Lukk-
- Viss du legg ut eit portrettbilde av andre på bloggen, Facebooksida, Instagram eller ein annan stad på nettet, så må du ha godkjenning av den personen du har tatt bilde av.
- Portrettbilde er eit bilde av ein eller fleire personar. Eit klassebilde er f.eks eit portrettbilde, sidan det er personane på bildet som er dei viktige.
-
Situasjonsbilde Les mer+ Lukk-
- Situasjonsbilde kan leggast ut utan å be om godkjenning. Situasjonsbilde er bilde der sjølve situasjonen eller aktiviteten er det viktige i bildet. Bilde frå 17. mai-toget er eit typisk situasjonsbilde. Akkurat kven som er med på bildet er då mindre viktig enn hovudinnhaldet i bildet.
- Det er viktig å hugse på at dette berre gjeld viss bilda er harmlause for dei som er med i bakgrunnen.
Si fra om du opplever noe ubehagelig
Det aller viktigste er at man lærer seg godt nettvett både når man beveger seg i sosiale medier eller på nettet. Dette kan man snakke om på skolen og hjemme.
Medietilsynet har laget fine nettsider om nettopp nettvett, og de kan du lese om her på Barn og medier. Der kan du også lese mer om aldersgrenser på sosiale medier.
Finner du et bilde av deg selv på nettet som du ikke liker så bør du kontakte de som har lagt det ut og be de fjerne det.
Om ikke dét hjelper kan du ta kontakt med slettmeg.no. Slettmeg.no er ei teneste som hjelper deg å slette personleg informasjon på nettet.
Aldersgrenser på film, TV og dataspill
I Noreg har vi aldersgrenser på film som skal visast på kino. Grensene er:
- Tillate for alle
- 6 år
- 9 år
- 12 år
- 15 år
- 18 år
Aldersgrenser har vi fordi du skal vere sikker på at filmen du vil sjå passar for deg, og ikkje skremmer deg eller får deg til å kjenne ubehag på nokon måte.
Også program, seriar og filmar som blir sendt på TV, eller ligger på nett, skal merkast tydeleg med aldersgrense. Dette gjerast med ikoner på skjermen.
Hvem bestemmer aldersgrensene?
Fra 1. januar. 2023 er det distributørene selv som har ansvar for å sette aldersgrense på kinofilmer. Frem til nå har dette vært gjort av Medietilsynet.
Du kan sjå film saman med ein vaksen
Du kan sjå film med ei høgare aldersgrense viss du har med deg ein vaksen over 18 år. Viss du er 12 år, kan du til dømes sjå ein film med 15-årsgrense viss foreldra dine, eller ein annan vaksen, er med. Dette kalles følgjesvenprinsippet (ledsagerprinsippet på bokmål).
Rett til hvile, fritid og fritidstilbud
Du har rett til hvile og fritid. Det betyr både at du skal få hvile deg, og ha tid til å leke, få delta i fritidsaktiviteter og kulturliv.
Fritidstilbud er ulike aktiviteter du kan holde på med i fritiden din.
Det kan for eksempel være
- organisert idrett som fotball, håndball, friidrett eller noe annet
- dans, amatørteater, musikk, kulturskole, korps eller kor
Mange fritidsaktiviteter koster det penger å være med på, men kommunen der du bor har ansvar for at du skal ha et gratis fritidstilbud.
Hvis du har forslag til aktiviteter for barn og unge som vil gjøre din kommune eller fylkeskommune bedre, kan du for eksempel
- foreslå en sak på minsak.no
- skrive under på en sak som er foreslått i kommunen din og som du vil støtte
Rett til kulturopplevelser
Du har rett til å drive med kunst og kultur, og til å få gode kunst og kulturopplevelser
Du skal ha mulighet til å holde på med ulike former for musikk, teater, kunst, film og andre kreative ting der du bor.
Du skal også ha mulighet til å lese bøker, se film, gå på teater, konserter og se utstillinger.
Kommunen der du bor skal gi deg mulighet til å ha et sted å drive med kulturaktiviteter på egenhånd, eller sørge for at du kan delta på kurs ellers kulturskole.
Mobbing på fritiden
Det er mobbing når noen plager andre
Mobbing kan for eksempel være:
- å bli dyttet
- å bli slått
- å bli pirket på
- å bli baksnakket
- å bli spredt rykter om
- å bli truet
- å bli frosset ut
- å bli presset til å gjøre ting for andre som en ikke vil
Både voksne og barn kan være de som mobber.
Det er ikke lov å mobbe andre, og de voksne har et spesielt ansvar for å forhindre og stoppe de som mobber. Barn og ungdom kaller det gjerne mobbing uansett hvem det er som plager, og uansett hvor ofte det skjer. Uansett hva du kaller det, skal voksne ta deg på alvor når du forteller at du ikke har det bra.
Hva skal jeg gjøre om jeg blir mobbet?
Om du blir mobbet så må du snakke med en voksen du stoler på. Det kan være foreldrene dine, en lærer, helsesykepleier, rådgiver på skolen, rektor, treneren eller foreldrene dine.
Det kan være vanskelig å si ifra. Men for at mobbingen skal stanse er det viktig å si ifra når det skjer.
Voksne har et spesielt ansvar
Det er de voksne som har ansvaret for å se – og stanse – de som plager andre. Det er viktig at voksne griper inn og tar ansvar for å stanse mobbingen. Voksne må tro på den som plages, og de må ha respekt for hvordan den som plages, føler det. Det er ikke nok å snakke om mobbing. Voksne må også gjøre noe for å stanse dem som mobber.
Mange som blir mobbet, opplever at de voksne ikke skjønner hva som skjer.
Du kan lese mer om mobbing på nullmobbing.no
Rett til eiga tru
Den religiøse lågalderen i Noreg er 15 år. Det betyr at når du er 15 år, kan du sjølv melde deg inn eller ut av eit trus-og livsynssamfunn.
Trus- og religionsfridom betyr at du har rett til å tru på det du vil, eller ikkje å tru i det heile tatt.
Du har lov til å sjølv finne informasjon om alle religionar og livssyn, for sjølv å kunne gjere deg opp ei mening.
Du kan i løpet av livet ditt endre meining om tro eller religion.
Skolen du går på har ei plikt til å behandle alle religionar og livssyn med respekt. Dette gjeld også i undervisninga.
Foreldre har lov til å rettleie barna sine i spørsmål om tru. Å rettleie betyr å hjelpe ein annen slik at han eller ho sjølv kjem fram til si eiga løysing.
Mange barn har foreldre som har ei personleg tru.
Barn som veks opp i slike heimar vil ofte være med foreldra på forskjellige aktivitetar knytt til deira tru eller livssyn. Foreldra har lov til det, men det er viktig at dei høyrer på kva barna sjølv føler og vil.
Jo eldre du blir, jo mer må foreldra dine høyre på meningane dine.
Fann du ikkje det du lette etter?
Ta gjerne ein titt på ung.no viss du ikkje fann det du lette etter.
Send oss gjerne ei tilbakemelding viss det er noko du synst vi kan gjera betre.
Ta kontakt med oss på post@barneombudet.no eller på kontakt-sida vår.