Barns rett til å bli hørt på individnivå

«En god hjelper, for eksempel ungdomshjelperen, kan passe på at vi blir involvert og gi oss støtte i å ta valg.»

Tilbakemelding fra barn

Prinsipper for god medvirkning

• 1. Åpne og informative Les mer+ Lukk-

  Barnet må få tilpasset og relevant informasjon om hva deres rett til å bli hørt innebærer og at de som bestemmer har plikt til å ta hensyn til barnets meninger. Barnet må få informasjon om hvordan medvirkningen skal skje, hva som er formålet og hva den kan føre til.

• 2. Frivillige Les mer+ Lukk-

  Barn skal aldri tvinges til å gi uttrykk for synspunkter. Barnet skal gjøres oppmerksom på at det når som helst kan trekke seg.

• 3. Basert på respekt Les mer+ Lukk-

  Barnets synspunkt skal behandles med respekt. Barnet skal få anledning til å komme med ideer og forslag. Du må kjenne til og ta hensyn til den sosiale og kulturelle konteksten og miljøet barnet lever i. Når du jobber med barn er det generelt viktig at du anerkjenner, respekterer og bygger videre på kunnskap fra barn og prosesser der barn har medvirket.

• 4. Relevante Les mer+ Lukk-

  Spørsmålene du stiller må ha relevans for barnets liv og gi barnet mulighet til å bruke kunnskapen og ferdighetene sine. Det må være rom for at barnet kan ta opp og definere spørsmål barnet selv mener er relevant og viktig.

• 5. Barnevennlige Les mer+ Lukk-

  Tilpass omgivelsene og gjennomføring til barnets behov og kapasitet, og ta hensyn til at barn har ulike behov for støtte og tilrettelegging. Det må være nok tid og ressurser til å sikre at barnet kan forberede seg skikkelig og være trygg på prosessen.

• 6. Inkluderende Les mer+ Lukk-

  Alle barn skal ha likeverdige muligheter til å medvirke. Det kan hende du må jobbe aktivt for at barn i sårbare situasjoner skal få de samme mulighetene til å gi utrykk for meningene sine. Du må ta hensyn til barnet kulturelle bakgrunn, og barn med andre språk eller barn med funksjonsnedsettelser må få nødvendig støtte og hjelpemidler.

• 7. Med nødvendig opplæring Les mer+ Lukk-

  Du må være godt forberedt. Det handler både om å ha nødvendig utstyr og hjelpemidler, og kompetanse i å snakke med barn. Du kan få gode råd og tips fra barnet det gjelder om hvordan prosessen kan gjennomføres best mulig. Barnet skal også få nødvendig opplæring for å delta på en god måte, for eksempel om hvilke muligheter og rettigheter det har. Mange barn er ikke vant til å medvirke. Når barnet ikke forstår hva og hvordan som forventes av dem, blir det også vanskelig å danne seg meninger og bidra på en god måte. Medvirkning er noe barnet lærer.

• 8. Sikre og sensitive Les mer+ Lukk-

  For noen barn kan det å fortelle få negative konsekvenser. Et barn som forteller om vold eller omsorgssvikt kan få hele livet snudd på hode i løpet av kort tid. Å fortelle om mobbing eller klage på hjelpen barnet har fått, kan være vanskelig og føre til endringer barnet ikke har kontroll på. Du har ansvar for å minimere risikoen for at barnet blir utsatt for negative konsekvenser på grunn av sin medvirkning. Det krever at dere har rutiner for personvern, sikkerhet og hvordan barn skal beskyttes, som også tar hensyn til at enkelte grupper av barn er særlig utsatt.

• 9. Etterrettelige og ansvarlige Les mer+ Lukk-

  Følg opp barnet og gi det mulighet til å gi tilbakemelding om hvordan prosessen har vært. Informer barnet om hvordan barnets synspunkter er blitt tolket og brukt, og gi barnet muligheten til å komme med innsigelser og påvirke analysen din. Barnet skal også få informasjon om hvordan deres meninger har påvirket resultatet.

Fem faser for medvirkning på individnivå

1. Forberede

• Sjekkliste Les mer+ Lukk-

  • Tenk gjennom de ni prinsippene og hvilke krav det stiller til prosessen.
    

  • Tenk gjennom hvilke spørsmål du vil ta opp med barnet og hvor stort rom det er for medvirkning. Husk at barnet kan ha mening om ting du ikke vet på forhånd, og om spørsmål vi voksne tror er for vanskelige. I komplekse spørsmål skal barnet får uttale seg om det barnet kan si noe om.
    
    
  • Gi barnet informasjon om hva det kan forvente seg gjennom prosessen:
    • Hva innebærer retten til å bli hørt, og hva kan barnet forvente av deg.
    • Hvilken betydning kan barnets mening få for utfallet av saken.
    • Hva vil informasjonen bli brukt til, og hvilke konsekvenser kan barnets medvirkning få.
    • Hvordan barnet kan velge å dele sine synspunkter, enten direkte til de som bestemmer, eller gjennom en representant.
    • Hvordan høringen vil bli gjennomført, og hvem som er med.
    • Hvordan barnet selv kan komme med ønsker til høringen.
      

  • Undersøk hvilke behov barnet har for tilrettelegging:
    • Spør foreldre eller fagpersoner rundt barnet.
    • Spør barnet hvilke behov og ønsker det har.
    • Spør om barnet vil ha med seg en støtteperson eller ønsker at noen skal representere dem.
  • Avgjør hvem som skal snakke med barnet, og vurder om det er behov for opplæring eller veiledning.
• Skal du alltid snakke med barnet direkte? Les mer+ Lukk-

  Barn bør få mulighet til å bli hørt direkte der det er mulig.

  Det har stor egenverdi å møte barnet direkte, og bidrar som regel til at saken blir bedre opplyst. Det er viktig for å forstå hvem barnet er og hvilke behov barnet har. Barnet vil ofte vektlegge andre ting når de får snakke direkte med den som bestemmer.

  Noen ganger kan det være bedre for barnet å snakke med en barnet kjenner og er trygg på, eller en som er uavhengig. For eksempel i saker der barnet vil gi tilbakemelding om at hjelpen som blir gitt ikke er god nok. I slike saker kan det være best at barnet blir hørt gjennom en representant. Det viktigste er at barnet blir spurt og får velge.
  

  Alle som representerer et barn, må:

  • kunne videreformidle barnets syn riktig og slik barnet ønsker
  • ha erfaring fra arbeid med barn
  • ha forståelse for saken og kunnskap om prosessen
  • være bevisst på at han eller hun utelukkende representerer barnets interesser
  • huske at barnet kan ha et helt annet syn på saken enn foreldrene og at det kan være en interessekonflikt mellom dem.
• Tips fra ungdom Les mer+ Lukk-

  • Bli kjent med ungdommen før møtet om mulig.
  • La ungdommen få velge om han/hun vil være med eller om andre skal representere ungdommen.
  • Spør ungdommen om foreldrene skal være med. Mange har vanskelig for å åpne seg for foreldre. Andre ganger kan det være bra fordi de kan hjelpe med å spørre og svare.
  • Gi ungdommen nok informasjon.
  • Vurdere om møtet skal være fysisk eller digitalt. Det er ulikt hva ungdommer liker.

«Hjelperne må involvere oss i det som skjer, men også være bevisst på hvordan. Medvirkning er ikke det samme som at all oppmerksomhet er rettet på oss og vi stilles masse spørsmål, eller får for mye ansvar.»

Ungdom om medvirkning

2. Gjennomføre

• Sjekkliste Les mer+ Lukk-

  • Sørg for at omgivelsene er hyggelige og oppmuntrende.
  • Sørg for nødvendig tilrettelegging, hjelpemidler, tolk osv.
  • Fortell om deg selv og vær interessert i hvem barnet er.
  • Gi barnet rom til å løfte fram problemstillinger som han/hun er opptatt av.
  • Gjør barnet trygg på at du er villig til å lytte og ta barnets meninger seriøst.
  • Fortell barnet hva som vil skje med informasjonen. Forklar taushetsplikten og avtal om, og hvordan, informasjon skal deles videre.
• Tips fra undom Les mer+ Lukk-

  • Snakk direkte med ungdommen. Involver oss selv om vi ikke kan svare eller noen ganger lar foreldrene våre svare.

  • Forsikre dere om at ungdommen har fått informasjon og forstått den.
  • Vær vennlig og ta ting i vårt tempo.
  • Bruk et språk vi forstår og forklar vanskelige fagbegreper.
  • Still åpne spørsmål og la oss velge hva vi vil svare på.
  • Gi oss støtte til å ta valg ved å gi oss alternativer.
  • Ha et positivt fokus på hva vi får til.
  • Oppsummere i slutten av møtet slik at ungdommen kan rette opp i feil før informasjonen deles med andre.
  • Én hjelper kan få samtykke fra ungdommen til å oppdatere de andre som trenger informasjon, etter hvert møte (helst skriftlig).

  Mange barn forteller at relasjonen til den voksne er noe av det viktigste for å kunne medvirke. At de blir møtt med forståelse, får en opplevelse av at du lytter og bryr deg om deres hverdag. Det har også betydning at samtalen er avslappet og naturlig, og at det er rom for humor. Når hjelperen i kommunen kan ta seg tid til å snakke om dagligdagse ting og bli kjent før de går inn på de vanskelige temaene, opplever ungdommene at hjelperen bryr seg.

«God medvirkning er når vi får god informasjon om hjelpen vi skal få og hva som skjer i saken vår, og får fortelle det som er viktig for oss.»

Undom om medvirkning

3. Vurdere betydningen av barnets synspunkter

• Sjekkliste Les mer+ Lukk-

  Barn skal ha gradvis større medbestemmelse og selvbestemmelse, i tråd med barnets alder og modenhet.

  Det er ikke bare alder som er viktig. Du må gjøre en konkret vurdering av barnets synspunkter. Det er flere ting som kan spille inn.

  • Barnets evne til å forstå saken og vurdere implikasjonene av sine synspunkter.
  • Barnets evne til å gi uttrykk for sine synspunkter på en fornuftig og selvstendig måte.
  • Hvor sterke og konsistente meninger barnet har.
  • Hvor godt barnet grunngir synspunktene sine.
  • Om barnet har et reflektert og realistisk bilde av situasjonen.

  Husk at tilretteleggingen du gir er viktig for barnets modningsprosess og evne til å danne seg synspunkter. Dersom barnet hadde lite å si, kan det være lurt å vurdere om forutsetningene var til stede, eller om du bør tilrettelegge bedre og snakke med barnet en gang til.

«God medvirkning er å kommunisere godt med oss. Det innebærer at vi får en sentral rolle i vår egen sak og eier vår egen historie. Vi blir involvert og får være med å bestemme, samtidig som vi får hjelp og støtte til å ta valg.»

Ungdom om medvirkning

4. Gi tilbakemelding og vis hvordan barnets synspunkter er brukt

• Tilbakemelding Les mer+ Lukk-

  Tilbakemeldingen bidrar til at høringen av barnet ikke bare er en formalitet, men at synspunktene også tas alvorlig. Det kan gi barnet grunnlag for å komme med mer informasjon eller klage.

  Noen barn opplever at de blir snakket med, men at det ikke har betydning for beslutningen. Når du viser hvordan synspunktene er vektlagt, blir det lettere for barnet å forstå hvis du bestemmer noe annet enn barnet ønsket.

• Vis Les mer+ Lukk-

  Når barn er hørt som en del av saksbehandlingen må du vise hvordan barnets synspunkter er innhentet og hvilken vekt de har fått. Det kan bidra til bedre beslutninger, ved at du tenker gjennom og nyttiggjør deg barnets erfaringer.

  Det bidrar også til at barnet og foreldrene får informasjon om hvilken betydning barnets stemme har hatt, og kan gi beskjed om noe ikke stemmer. Begrunnelsen er også helt sentral for den instansen som eventuelt skal overprøve avgjørelsen.

  Dersom barnets synspunkter ikke er dokumentert og vektlagt kan dette være en saksbehandlingsfeil.

«Vanskelig at de voksne sier de skal høre, og så blir resultatet det motsatte.»

Barn om medvirkning

5. Følg opp

• Sjekkliste Les mer+ Lukk-

  • Ta en telefon til kontaktperson etter noen dager for å sjekke om barnet har det bra og at videre oppfølging er ivaretatt.
  • Sørg for at barnet har noen å si ifra til dersom det er uenig, og hvem de skal kontakte om de vil klage på avgjørelsen.
  • Tilby et oppfølgingsmøte dersom barnet ønsker det.
  • Spør om barnet vil gi tilbakemelding om hvordan det opplevde prosessen.
• Tips fra ungdom Les mer+ Lukk-

  • For å si ifra må vi ha voksne vi er trygge på. Men hvis vi ikke er trygge, hjelper det ikke å bli spurt.
  • Gjør det mulig å gi tilbakemeldinger på andre måter enn ansikt til ansikt. For eksempel på SMS eller et spørreskjema.

«Jeg har vansker med å gi kritikk face to face, så enten at det er anonymt, eller at man ikke må se dem i øynene når man må kritisere dem.»

Ungdom om medvirkning

Oppsummering