Barnets beste på systemnivå

Forberedelse

Beslutning

Oppsummering

Utvikle lavterskeltilbud psykisk helse

• Vite Les mer+ Lukk-

  En kommune har i kommuneplanens samfunnsdel fastslått at de skal sørge for god psykisk helsehjelp til at barn og unge. Kommunaldirektør for helse og omsorg skal legge frem forslag om hvordan kommunen bør etablere et lavterskeltilbud psykisk helsetilbud for barn og unge. Utredingen må vurdere hva slags tilbud som vil være til barnets beste. Utredningen må inneholde kunnskap om hva barn og unge i kommunen har behov for, og hvilke forutsetninger som er til stede i kommunen.

  I tillegg til generell kunnskap om barns behov, kan relevante kilder være:

  • Eksisterende kunnskap fra KOSTRA, folkehelseprofiler, oppvekstprofiler, Elevundersøkelsen, Ungdata og statistikk fra kommunale tjenester.
  • Innspill og dialog med brukere i kommunen: barn og unge selv og deres familier.
  • Dialog med tjenestene i kommunen, som PP-tjenesten, barnevernet, helsestasjonen, skole og barnehage.

  Viktige forhold å vite noe om er:

  • Hva er barn og unges situasjon, og hvilket behov de har for støtte? Hvem har behov for et tilbud om psykisk helsehjelp og hvor stor er omfanget? Hva slags hjelp har barn og unge behov for?
  • Hva mener barn og unge selv? Kunnskap fra for eksempel Ungdata og Elevundersøkelsen kan suppleres med kunnskap fra barn i kommunen som har, eller kan få, behov for psykisk helsehjelp. Hvis dette ikke finnes, må du innhente denne kunnskapen gjennom barns medvirkning.
  • Hvilken kompetanse og ressurser finnes i kommunen? Hvordan er tjenestene organisert, og hvem kan bidra til å utvikle et tilbud? Hvilke rammebetingelser trenger tjenestene for å ivareta barns behov?
  • Hvilke krav stiller regelverket til kommunens tilbud? Hvilke rettigheter har barn og hvordan kan psykisk helsehjelp påvirke de andre rettighetene barna har? Kan det bidra til barnets utvikling og utdanning?
  • Hvilke konsekvenser kan det få for barns rettigheter dersom det ikke finnes et godt nok tilbud? Hva med skolefravær og frafall i skolen, utvikling av alvorlig psykisk lidelse, risikoen for rus og kriminalitet og konsekvenser for familiene og samfunnet?
• Vurdere Les mer+ Lukk-

  Det er viktig at teamet som skal vurdere hvilke løsninger som vil ivareta barnets beste har god kompetanse, både om barns behov og om tjenesteapparatet. Deres vurdering av kunnskapen som er innhentet skal legge grunnlag for et forslag om lavterskel psykisk helsetilbud, som vil ivareta barnets beste.

  Her vil lokale forhold blant annet fra kommunens nøkkeltall være viktig informasjon. Generell kunnskap om barns behov og kunnskap fra barns medvirkning vil trolig peke på momenter som fleksibilitet og tilgjengelighet, åpningstider utenfor skoletid, lav terskel for kontakt, ingen henvising, at ansatte har tid til å bygge relasjon og skape trygghet på barnets premisser, foreldreveiledning mm.

  Oppsummeringen av hva som er viktig for barn og hvorfor, vil danne et godt bilde av hva som er til barnets beste. Konklusjon: Utredere i kommunen foreslår hvordan et tilbud om psykisk helsehjelp kan organiseres og dimensjoneres for å ivareta barns behov.

• Vekte Les mer+ Lukk-

  Når forslaget skal til politisk behandling kan andre hensyn spille inn i vurderingen, slik som kommunens økonomi, hensynet til behovene i andre oppveksttjenester og i andre planprosesser. En god vurdering av barnets beste på kort og lang sikt, vil være et viktig virkemiddel for å vurdere betydningen tiltaket vil få for barn og familier i kommunen og den samfunnsøkonomiske nytten.

  Å forebygge uhelse og skjevutvikling hos barn og unge vil ikke bare være barnets beste nå, men på sikt være både lønnsomt og til barnets og samfunnets beste.

• Vise Les mer+ Lukk-

  Også i politiske og administrative beslutninger som denne er det viktig å vise hvilke vurderinger som er gjort.

  For det første skjerper krav til dokumentasjon at man faktisk foretar gode vurderinger.

  For det andre skal beslutningene, og de prioriteringer som er gjort, kunne forsvares i et offentlig ordskifte.

Ny lov om krisesenter

• Forberedelse Les mer+ Lukk-

  • Er barn berørt i saken?
    Ja.

  • I hvor stor grad er barn berørt?
    Tilbudet på krisesenter har stor betydning for en gruppe barn i en svært sårbar situasjon.

  Konklusjon:
  Barnets beste må være en viktig del av utredningen av ny lov.
  

• Vite Les mer+ Lukk-

  Det første myndighetene må gjøre, er å kartlegge alle rettigheter som er relevante, undersøke hvilke rettigheter som påvirkes mest og hva som har størst betydning for barn.

  Forutsetningen i dette eksemplet er at barnet må bo på krisesenter og at krisesenter ofte kan ligge langt fra barnas hjem. Dette må loven ta høyde for, og det er blant annet dette som danner rammene for vurderingen av barnets beste i denne saken.

  • Hva er situasjonen for barn som bor på krisesenter?
  • Barn som bor på krisesenter er i en sårbar situasjon. Hvordan påvirker situasjonen barns grunnleggende behov som stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet? Hva kan kompensere for dette?
  • Hva er viktig for barn som bor på krisesenter?
  • Hva mener barn og unge selv om disse spørsmålene?
  • Hvilken risiko er det for mangelfull oppfyllelse av barns rettigheter?
    
    For eksempel:
    • Retten til utdanning: Ikke alle barn går på skole mens de bor på krisesenter, og mange må bytte skole midlertidig.
    • Retten til lek og fritid: Barn på krisesenter får ikke delta i fritidsaktiviteter som andre barn. Mange kan heller ikke ta med venner hjem.
    • Retten til familieliv: Får barn på krisesenter ha kontakt med familien sin?
    • Retten til helse: Hvordan følge opp barns behov for lege, tannlege eller psykolog mens de bor på krisesenter?
    • Retten til rehabilitering: Mange barn på krisesenter får ikke hjelp til å bearbeide opplevelsene sine.
    • Retten til beskyttelse: Er barna godt nok ivaretatt?

  • Hvordan påvirker situasjonen barns rett til best mulig utvikling?
  • Hvordan kan man ivareta barnets rett til familieliv og retten til lek og fritid gjennom samvær med andre barn og deltakelse på fritidsaktiviteter? Retten til velferd og involvering av NAV er også viktige spørsmål.
  • Hvordan kan man ivareta barns rett til å bli hørt? Medbestemmelse i spørsmål om samvær?
  • Hva finnes av kunnskap om barn på krisesenter?

  For barn som bor på krisesenter, vil det være viktig at skole, barnehage, helsetjenester og barnevern er forberedt på å ivareta barna. En gjennomgang av barnas situasjon og behov vil bidra til å kartlegge konsekvenser og nødvendige tiltak fra andre tjenester enn bare krisesenteret. Hvordan hjelpen fungerer vil være avhengig av hvordan tjenestene ivaretar plikten til å samarbeide om tilbudet til familien.

• Vurdere Les mer+ Lukk-

  Når alle relevante momenter er kartlagt, må myndighetene vurdere hvordan loven kan utformes for å ivareta barns rettigheter på best mulig måte. For barn som ikke kan bo i sitt eget hjem, er det viktig at tjenestene er innrettet på en måte som sikrer gode løsninger for barna. Et viktig hensyn i denne saken er den sårbare situasjonen barn på krisesenter befinner seg i.

  Konklusjon:
  Barns behov er kartlagt og vurdert. Barnets sårbarhet gjør at samfunnet må strekke seg langt for å sikre et tilbud som ivaretar barn interesser og behov.

• Vekte Les mer+ Lukk-

  Barnets beste er et så viktig hensyn at det er beskyttet i Grunnloven. Dette tilsier at hensynet til å ivareta barnets beste så langt det er mulig må bli prioritert i lovarbeidet.

  Konklusjon:
  Myndighetene må utarbeide forslag til ny lov som vil ivareta barnets beste så langt det er mulig.

• Vise Les mer+ Lukk-

  Når NOUen med forslag om ny lov legges ut på høring, er det viktig at høringsinstansene kan se hvilke vurderinger som er gjort med tanke på barnets beste.

  Dersom barnets beste-vurderingen ikke er en del av NOUen, vil det ikke være mulig for høringsinstansene å vite hva utvalget har tenkt. De kan dermed heller ikke kommentere på dette. Det vil være uheldig.

  Dersom vurderingen av barnets beste har vært god og dette er dokumentert i NOUen, vil dette bidra til å legitimere anbefalingene som blir gitt i NOUen.