Hopp til innhold

Tilbake til forside

Kurs 1

Barnets beste på individnivå

Vet du hva det innebærer å vurdere barnets beste på individnivå og hvordan du kan gjøre denne vurderingen i ditt arbeid? Hva om barnet ikke er hovedperson i saken du arbeider med?

Start kurs
Mod1 Barns beste

Introduksjon

Grunnloven og FNs barnekonvensjon bestemmer at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn. Det betyr at når du skal ta en beslutning som berører et barn, skal du alltid undersøke hva som vil være til barnets beste og sørge for at dette er et grunnleggende hensyn i beslutningen. Hva betyr det?

Dette kurset handler om barnets beste i enkeltsaker. Vi går gjennom hvorfor det er viktig å vurdere barnets beste, hva det innebærer og hvordan du kan gjøre det. Å vurdere barnets beste er en prosess, og Barneombudet har utviklet en modell som beskriver denne prosessen i fire steg; vite, vurdere, vekte og vise.

Spill av filmen under for å begynne!

Vil du ha tekst på filmen? Trykk på CC i linjen nederst.

HVORFOR

Hvorfor er det viktig å vurdere barnets beste?

Målet med å vurdere barnets beste på individnivå er å sikre at behovene og interessene til barn og unge blir tatt hensyn til i beslutninger som påvirker dem. Hva som er barnets beste skal være en del av beslutningsgrunnlaget i alle saker som berører barn, både direkte og indirekte. Å lytte til hva barnet selv mener, er viktig for å kunne bestemme hva som er til barnets beste. En grundig vurdering vil føre til bedre beslutninger og bidra til å virkeliggjøre barnets rettigheter.

Spill av animasjonen nedenfor for å lære mer om hvorfor dette arbeidet er så viktig!

Reflekter og diskuter

Hvilke kilder bruker du for å sørge for at du har god nok kunnskap om barnets behov i saken du jobber med?

Refleksjon rosa

HVA

Hva betyr det at myndighetene har plikt til å vurdere barnets beste i alle saker?

Hva sier loven?

Grunnloven § 104 annet ledd

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1

Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Grunnloven § 104 bygger på barnekonvensjonen artikkel 3. FNs barnekomité lager uttalelser om hvordan barnekonvensjonen skal forstås. Barnekomiteen har i generell kommentar nr. 14 en omfattende gjennomgang av artikkel 3. Denne kommentaren er den viktigste kilden for dette kurset.

Når du skal bestemme noe som kan påvirke et barn, enten direkte eller indirekte, må du først finne ut hvordan barnet vil påvirkes og hva som vil være den beste løsningen for barnet. Det du vurderer som barnets beste, skal være et grunnleggende hensyn i beslutningen.

I filmen nedenfor går vi gjennom kravene sammen, og ser nærmere på hva de betyr og innebærer.

Spill av filmen for å lære mer!

Reflekter og diskuter

Har jeg gode nok rutiner i arbeidet mitt for å vurdere barnets beste?

Refleksjon rosa

HVORDAN

Hvordan vurdere barnets beste på individnivå?

Å vurdere barnets beste på individnivå er en del av saksbehandlingen. Målet med å vurdere barnet beste er at barnets interesser og behov skal bli vurdert og tillegges tilstrekkelig vekt i beslutningen du skal ta.

Hvis du jobber med en sak der beslutningen angår foreldrene eller andre voksne, har du ansvar for å inkludere hensynet til barn som blir berørt av beslutningen.

Mange synes det er krevende å se hvor vurderingen av barnets beste passer inn i saksbehandlingen. Som regel kan du vurdere de andre lovkravene i saken, samtidig som du ser på hva som vil være den beste løsningen for barnet. I noen saker, for eksempel omsorgsovertakelser etter barnevernsloven, er barnets beste inkludert i vilkårene som er fastsatt i loven. Dersom vedtaket blir omsorgsovertakelse, vil det imidlertid være behov for nye vurderinger av barnets beste knyttet til hvor barnet skal bo, for eksempel valg av fosterhjem eller institusjon.

Barneombudet har utviklet en modell med fire steg som beskriver prosessen du skal gjennom når du vurderer barnets beste. Modellen er nyttig når du vurderer barnets beste.

Modellen nedenfor viser de ulike stegene og hvor du er i prosessen!

Prosess for barnets beste-vurderinger

Forberedelse

Før du starter, må du avklare om beslutningen kan få konsekvenser for et barn. Ofte er det tilsynelatende innlysende når en beslutning påvirker et barn, men i noen tilfeller er det ikke er like tydelig, for eksempel når en beslutning gjelder foreldrene i en familie. Beslutningen du tar kan likevel ha stor betydning for barnet. Et eksempel på dette er saker der foreldre blir utvist fra Norge.

Dersom beslutningen har konsekvenser for barn, skal du gjøre en vurdering av barnets beste. Omfanget av vurderingen avhenger av hvor mye barnet blir påvirket av beslutningen.

Viktige spørsmål:

  • Hvilke konsekvenser kan du forvente at beslutningen vil ha for barnet?
  • Hvor omfattende kan konsekvensene for barnet bli?

Vite

På dette steget skal du sørge for å få grundig kunnskap om barnets situasjon. Det er viktig å forstå akkurat dette barnets behov, og hvordan barnets interesser og rettigheter blir påvirket av saken.

Dette vil fortelle deg hvordan barnets rettigheter kan bli ivaretatt best mulig, og dermed sikre barnets beste.

  • Innhent relevant informasjon om barnets situasjon, interesser og behov. Informasjonen hentes inn fra mange ulike kilder; som fra barnet, og fra foreldre og støttepersoner rundt barnet. Andre viktige kilder er ulike faglige vurderinger om det enkelte barnet, for eksempel legeerklæringer eller sakkyndig rapporter. I tillegg kommer generell kunnskap om barns utvikling og behov, og forskning innenfor ditt arbeidsområde.
  • Barnets egne synspunkter er viktig informasjon. En god dialog med barnet har stor betydning for å vite hva som er relevant for barnets situasjon. Du må legge vekt på å lytte til barnets erfaringer, ønsker og behov. Lag deg et inntrykk av barnets identitet og situasjon, hvilke forhold som er relevante for vurderingen av barnets beste, hvordan saken påvirker barnets interesser og behov, og hva barnet selv mener er viktig. Det er nødvendig med god tilrettelegging for å oppmuntre barns til å uttale seg og sikre at de kan uttale seg fritt. Husk at barn har en rett, men ikke en plikt, til å uttale seg.
  • Vurder hvordan barnets situasjon blir påvirket. Når du vurderer barnets beste på individnivå, må du vurdere barnets sårbarhet eller sårbare situasjoner, samt barnets familiemiljø, omsorg og beskyttelse. I tillegg bør du undersøke andre relevante rettigheter, for eksempel hvordan beslutningen kan påvirke barnets rett til utdanning, eller fysisk og psykisk helse. Barns rettigheter gjelder på alle livsområder, og ved å vurdere alle rettighetene kan du danne deg et helhetlig bilde av hva barnet trenger og hvilke konsekvenser avgjørelsen kan få for barnets liv. 
Model1 steg1 vite

Viktige spørsmål:

  • Har jeg tilstrekkelig kunnskap om barnets interesser og behov? Vet jeg nok om positive og negative konsekvenser for barnet?
  • Har jeg aktivt innhentet barnets egne synspunkter?

Du kan lære om hvordan du innhenter barnets stemme i kurs 3.

Vurdere

På dette steget skal du vurdere hvordan du kan ivareta barnets behov på best mulig måte og konkludere med hva som vil være til barnets beste. Dette gjør du ved å veie ulike hensyn som er viktige for barnet opp mot hverandre. Det er viktig å se på hvilke konsekvenser de tiltakene du vurderer kan få for barnet.

Ut fra dette må du vurdere hvilke hensyn som er relevante og bestemme vekten av disse. I saker på individnivå kalles de ulike hensynene ofte for momenter. Vekten du gir momentene skal munne ut i en konklusjon om hva som samlet sett er til barnets beste.

  • Momentene vil være ulike fra barn til barn. Du må nøye overveie hvor stor betydning hvert moment skal ha og balansere dem mot hverandre. Det kan oppstå situasjoner der ulike momenter står i motsetning til hverandre, for eksempel der forskningen tilsier en ting, mens barnet ønsker noe annet, eller der barnet og foreldrene har ulike oppfatninger om hva som er barnets beste. Alle konsekvensene må eies mot hverandre i en konkret helhetsvurdering av hva som er til barnets beste, både på kort og lang sikt.
  • Avgjør vekten av ulike konsekvenser og vei dem mot hverandre. Gjennomfør en helhetlig vurdering for å bestemme hvilken betydning de ulike konsekvensene skal ha, og hvordan de skal balanseres mot hverandre. Målet er å finne den løsningen som best ivaretar barnets interesser og rettigheter på kort og lang sikt. Konkluder med hva som vil være til barnets beste.
  • Hvordan du vektlegger de ulike konsekvensene vil variere. For eksempel vil barnets sårbarhet ha stor betydning i saker som gjelder barn i utsatte livssituasjoner. Barnets mening skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Hvis barnet har en tydelig mening og avgjørelsen er av stor betydning, bør du legge stor vekt på det barnet selv mener.
Model1 steg2 vurdere

Viktige spørsmål:

  • Hvordan kan jeg ivareta barnets helhetlige behov på best mulig måte? Hva må jeg gjøre for å unngå negative konsekvenser for barnet?
  • Er det opplysninger i saken som tilsier at noen momenter bør veies tyngre enn andre?
  • Har barnet fått uttale seg fritt i saken og hvor stor betydning skal barnets mening ha i denne saken?

Vekte

På dette steget skal du vurdere andre hensyn opp mot barnets beste og konkludere i saken.

  • Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Det skal derfor gode grunner til for at andre hensyn skal gå foran. I så fall må du forklare hvorfor.
  • Når du har bestemt hvilken løsning som er til barnets beste, så må du veie dette opp mot andre hensyn i saken. Andre relevante hensyn kan for eksempel være hensynet til andre barn, andre personers rettigheter eller hva som er praktisk mulig.
  • Vurder konkret hvilke hensyn som trekker i motsatt retning av barnets beste, og hvor tungtveiende de er. Ett eksempel er saker om utvisning av foreldre fra Norge, der innvandringsregulerende hensyn ofte veier tyngre enn barnets beste.
  • Du må legge ekstra vekt på barnets beste i saker som har stor betydning for barnet. Det samme gjelder der barnet selv har sterke meninger i spørsmålet som skal avgjøres.
Model1 steg3 vekte

Viktige spørsmål:

  • Er det nødvendig å gi ekstra vekt til barnets beste i denne saken?
  • Skal andre hensyn gå foran barnets beste i denne saken, i tilfelle hvorfor?
  • Har du vurdert alternative løsninger og kompenserende tiltak?

Vise

På dette steget skal du dokumentere hva du har gjort i de tre foregående stegene, i tråd med forvaltningslovens krav om begrunnelse.

Dokumentasjon er viktig for å sikre at andre kan se hvilke vurderinger du har gjort, og muligheten for etterprøving.

  • Dokumenter begrunnelsen. Vis hvilken kunnskap du har innhentet, hvilke lovregler du har basert vurderingen på, og hvilke fakta du har lagt til grunn.
  • Beskriv hvordan du har gjort vurderingen av barnets beste. Fremhev hvilke hensyn som har vært avgjørende i vurderingen og hvordan disse er veid opp mot hverandre.
  • Vis hvor stor vekt du har gitt barnets beste opp mot andre hensyn. Tydeliggjør hvordan du har vurdert barnets beste i forhold til andre hensyn.
Model1 steg4 vise

Viktige spørsmål:

  • Hvordan har du dokumentert kunnskap du har innhentet?
  • Hvordan viser du avveiingen av ulike hensyn i vurderingen av barnets beste?
  • Hvordan viser du at du har veid andre hensyn opp mot barnets beste?

Beslutning

Har du fulgt disse stegene, så har du et godt grunnlag for å gjøre en vurdering av barnets beste.

Husk at beslutningen skal inneholde informasjon om hvilken informasjon den bygger på, hvilke vurderinger du har gjort av barnets beste, hvordan dette er veid opp mot andre hensyn i saken og med dette grunnlaget for konklusjonen i saken.

Oppsummering

Nå har du lært om hvordan du skal vurdere barnets beste før du tar en beslutning i saken din. Har du det du trenger for å sette i gang? Bruk modellen aktivt og ta den med deg i arbeidet ditt!

Diskuter gjerne med kollegaene dine hvordan du skal sette dette i verk.

Under finner du to eksempler på enkeltsaker som du kan se nærmere på.

Eksempler

Barnets beste ved vurdering av sosialhjelp

En enslig mor med fire mindreårige barn har ikke nok penger til å dekke utgiftene sine og søker NAV om økonomisk sosialhjelp. Det er moren som søker og er registrert som bruker av tjenesten. Barna er berørt ved at de er avhengige av morens økonomiske situasjon. Mor har utfordringer med å dekke utgifter til SFO, fritidsaktiviteter, bursdager og transport for barna.

NAV må gjøre en konkret vurdering av om kommunens gjeldende satser for økonomisk sosialhjelp er tilstrekkelige, og hvordan eventuelle stordriftsfordeler gjør seg konkret gjeldende for familien, dersom NAV-kontoret har slik praksis. I vurderingen av barnas behov, bør NAV også vurdere om det er andre relevante tjenester NAV kan tilby, og om det er behov for å koble på andre velferdstjenester.

Les mer om stegene i prosessen for dette eksempelet nedenfor!

  • Forberedelse Les mer+ Lukk-
    • Er barn berørt i saken?
      Ja.
    • I hvor stor grad er barn berørt?
      Moren som har ansvar for barna alene, og hennes økonomi er avgjørende for barnas livssituasjon.

    Konklusjon:
    Barna er berørt av vedtaket og barnet beste skal være et grunnleggende hensyn i saken.

  • Vite Les mer+ Lukk-

    Vilkårene for å få sosialhjelp danner grunnlaget for saksbehandlingen. Vilkårene er strenge, men det betyr ikke at barnas behov ikke skal dekkes. Hensynet til barna skal tillegges vekt som et grunnleggende hensyn, og informasjon om barnas behov er derfor en sentral del kunnskapsinnhentingen.

    NAV må foreta en helhetlig og individuell kartlegging av de fire barnas livssituasjon. Hvor omfattende kartleggingen bør være vil variere, men det må innhentes tilstrekkelig informasjon til å foreta en konkret vurdering av behovene for hvert enkelt barn. NAV bør for eksempel innhente opplysninger om familieforhold; klær og annet utstyr; fysisk og psykisk helsesituasjon; boforhold; om barna går på SFO/AKS; barnas nettverk; om barna deltar i fritidsaktiviteter; om barna deltar på sosiale arrangement; utgifter til reisekostnader og/eller øvrige relevante forhold. Rettighetene i barnekonvensjonen utgjør en helhet ved at de dekker barns ulike livssituasjoner.

    Ulike forhold i barnets liv kan derfor kartlegges ved å gå gjennom barnets rettigheter. I saker om sosialhjelp vil retten til kultur, lek og fritid ofte være en sentral rettighet.

    Hva barna mener er viktig informasjon i saken. Det er derfor viktig at NAV innhenter barnas synspunkter, enten direkte eller gjennom en egnet representant.

  • Vurdere Les mer+ Lukk-

    Når all relevant informasjon er kartlagt, må NAV vurdere hva som må til for at barna skal få oppfylt sine grunnleggende rettigheter.

    Det vil være individuelt for hvert enkelt barn. For eksempel kan SFO være svært viktig for ett av barna, mens betaling av fotballkontigent kan være det viktigste for ett annet barn.

    Barn utvikler seg gjennom å delta, og barn skal få delta på aktiviteter på linje med andre barn i sitt nærmiljø. Barnets beste vil ofte være at sosialhjelpen dekker deltakelse på SFO, enkelte reiser, bursdager og fritidsaktiviteter.

    Konklusjon:
    NAV må konkludere med hva som vil være til det enkelte barnets beste.

  • Vekte Les mer+ Lukk-

    NAV skal så vurdere barnas beste opp mot andre hensyn. Forutsetningen for sosialhjelp er at den skal dekke det aller mest nødvendige. Det langsiktige målet er alltid at den enkelte gjennom arbeid skal kunne forsørge seg selv og sin familie. Dersom dette er oppnåelig, er dette på lang sikt også det beste for barna i familien.

    Derfor er satsen for sosialhjelp lav. I denne vurderingen skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Nav må derfor tillegge barnets beste stor vekt. Det er barnets situasjon nå som er avgjørende for størrelsen på sosialhjelpen. NAV må da vurdere å dekke SFO, bursdager og fotball som er viktige for barna akkurat nå, dersom mor mangler penger til å betale dette.

    Konklusjon:
    NAV må konkludere basert på en helhetsvurdering av vilkårene for sosialhjelp, hva som er til det enkelte barnets beste og eventuelle andre hensyn. Barnets beste skal å ha vekt som et grunnleggende hensyn.

  • Vise Les mer+ Lukk-

    Et vedtak om sosialhjelp er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven som krever begrunnelse. Både hvilke rettsregler som er brukt, hvilke fakta som danner grunnlaget for vurderingen og hvilken vekt ulike hensyn har fått skal med i begrunnelsen. På samme måte må NAV dokumentere hvordan de har vurdert barnas beste i saken.

Vedtak om spesialundervisning

En gutt på ni år sliter på skolen. Det er besluttet å utrede om han har behov for spesialundervisning, for å kunne fatte vedtak om hva han har rett på og hva dette tilbudet eventuelt skal inneholde. Opplæringsloven gir barn krav på et tilfredsstillende læringsutbytte og et forsvarlig og likeverdig opplæringstilbud. I vedtaket må skoleeier vurdere hvilket tilbud som vil være til barnets beste, innenfor lovens rammer. Dette vedtaket skal basere seg på en sakkyndig utredning fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) om guttens behov.

Les mer om stegene i prosessen for dette eksempelet nedenfor!

  • Vite Les mer+ Lukk-

    I en sak om spesialundervisning vil den sakkyndige vurderingen fra PPT utgjøre den viktigste informasjonen i saken. Rådgiveren ii PPT skal utrede barnets behov. Utredningen skal blant annet bygge på:

    • Samtaler med eleven
    • Samtaler med foreldre
    • Informasjon fra skolen
    • Observasjoner av undervisningen
    • Kartlegginger og tester
    • Uttalelser fra andre faginstanser
    • Forskning og annen fagkunnskap
    • Hvilke rettigheter eleven har etter for eksempel opplæringsloven og barnekonvensjonen
  • Vurdere Les mer+ Lukk-

    Informasjonen som er innhentet vil peke mot ulike momenter som sier noe om guttens behov. Barnets rettigheter etter opplæringsloven utgjør rammen for vurderingen. Spørsmålet blir blant annet hva som best mulig bidrar til å oppfylle guttens behov og rett til spesialundervisning.

    Momenter i vurderingen kan være:

    • Elevens utviklingspotensial. Dette må kartlegges og beskrives nøye for å kunne realisere barnets rett til likeverdig utvikling
    • Barnets styrker og ferdigheter er viktige for valg av aktiviteter og metoder.
    • Barnets sårbarhet. For eksempel kan diagnoser stille krav til høy kompetanse hos læreren og samarbeid med andre yrkesgrupper
    • Hva barnet selv mener
    • Barnet rett og behov for hvile kan ha behov for tilpassede lekser, hyppige pauser e.l.
    • Behovet for nære relasjoner kan tilsi at barnet bør få opplæring i klassen eller i en gruppe sammen noen medelever barnet kjenner godt.
    • Barnets helsetilstand kan medføre at det bør legges opp til korte økter.
    • Barnets rett til en god psykisk helse kan bety at voksne må få opplæring i å gjenkjennesymptomer på for eksempel engstelse og uro.
    • Barnets kulturelle bakgrunn kan tilsi at den som skal gi spesialundervisningen må ta hensyn til barnets kulturelle kontekst og at læremidler må tilpasses.


    For gutten på ni år trekker momentene i ulike retninger. Barnet ønsker minst mulig tid utenfor klassen, mens lærerens vurderinger og testene som ble gjennomført tilsier at det kan være til hjelp. PPT må bruke sin kompetanse å gjøre en faglig vurdering av hva som er det beste tilbudet til gutten. PPT gir en faglig tilrådning om hva slags opplæring som vil være til barnets beste. En god og helhetlig sakkyndig vurdering kan derfor i praksis være det samme om en barnets beste vurdering.

    Konklusjon:
    Skoleeier skal i vedtaket vurdere barnets beste. PPT sakkyndige vurdering vil være det viktigste grunnlaget for vurderingen, men kan suppleres med andre momenter.

  • Vekte Les mer+ Lukk-

    Konklusjon:

    I vedtaket skal hva som er barnets beste være grunnleggende, og det er begrenset hvilke andre hensyn som kan tillegges vekt. Det følger av forarbeidene at det ikke er tillatt å legge vekt på økonomiske hensyn. Slike hensyn kan kun trekkes inn dersom PP-tjenesten foreslår et opplæringstilbud som går utover kravet i opplæringsloven, til hva som gir et likeverdig tilbud og forsvarlig tilbud.

  • Vise Les mer+ Lukk-

    Vedtak om spesialundervisning er et enkeltvedtak og skal ha en skriftlig begrunnelse. Rektor fatter vedtaket og skal beskrive hvilket tilbud gutten skal få. Dersom rektor er enig i vurderingene fra PPT kan vedtaket også vise til denne. Dersom rektor ikke legger PPT sin vurdering til grunn, må vedtaket vise hvordan barnets rett til spesialundervisning likevel vil bli oppfylt. og dermed er til barnets beste Begrunnelsen sikrer at foreldre kan gjøre seg kjent med vurderingene som er gjort og kan klage.

Gratulerer!
Du har fullført hele kurs 1!

Last ned diplom

Ønsker du å gi oss tilbakemelding?

Diplom ikon

Ønsker du å gi oss tilbakemelding?

Du kan selv velge om du vil ta flere kurs og når du vil ta dem! Det er helt opp til deg! Skulle det være interessant med et kurs til?

Tilbake til kursoversikt
Mod2 Barnsbeste

Informasjonskapsler

Vi bruker ulike verktøy som informasjonskapsler, for å samle inn data om hvordan besøkende samhandler med nettstedet vårt. Ved å klikke på Godta, godtar du bruken av disse verktøyene.

Les mer

Nyhetsbrev