Barnevernet

I hovudsak kan vi si at barnevernet gir i to typar hjelp:

1. Hjelp heime

Barnevernet kan hjelpe deg så du får det betre heime hos foreldra dine.

Barnevernet kan for eksempel

• snakke med deg om det som er vanskeleg for deg i livet ditt
• snakke med foreldra dine og gi dei gode råd om hva dei kan gjere for at du skal få det betre heime
• finne ein god besøksheim, som er ein familie du kan besøke innimellom
• syte for at du får plass på SFO eller aktivitetsskole
• gi pengehjelp, så du kan vere med på aktivitetar som vil vere bra for deg

2. Hjelp utanfor heimen

Viss du har det veldig vanskeleg heime, kan det hende at det ikkje blir betre sjølv om barnevernet hjelper til.

Då må barnevernet sjå om det er best for deg om du bur ein annan stad enn heime. Nokre barn bur i fosterheim, mens andre bur på barnevernsinstitusjon. Det er viktig at barnevernet finn det beste staden å bu for akkurat deg.

Viss du ikkje har det bra heime, er det viktig at du får hjelp. Då kan det vere lurt å kontakte barnevernet.

Du kan også ta kontakt med barnevernet om du veit om nokon andre som har det vanskeleg heime.

I arbeidstida på kvardagane kan du kontakte barnevernet i din kommune. Viss barnevernet er stengt, kan du ta kontakt med barnevernvakta. Her er lenka til barnevernvakten.no.

Om du ikkje veit kva kommune du bur i, eller det er kveld, helg eller heilagdag, så kan du ringe gratis til Alarmtelefonen på nummer 116 111. Der treffer du vaksne som er flinke til å snakke med barn som har det vanskeleg. Dei kan gi deg råd, og hjelpe deg med å komme i kontakt med barnevernet i kommunen din om du treng det. Dei har teieplikt og du kan vere anonym, altså at du behøver ikkje seie kven du er. Her er lenka til Alarmtelefonen 116 111

Når skal du kontakte barnevernet?

Mange barn lurar på om problema deira er alvorlege nok til å kontakte barnevernet. Om du er usikker er det betre at du seier ifrå til barnevernet enn at du ikkje gjer det. Du kan også ringe barnevernet for å få råd. Når du ringer, treng du ikkje å fortelje kven du er om du ikkje vil.

Her er nokre døme på ting du kan seie frå om:

• Viss du eller andre i familien din blir slått, eller trua med å bli slått.
• Viss du opplever psykisk vald heime.
• Viss du blir misbrukt seksuelt.
• Viss foreldra dine rusar seg.

Når barnevernet får vite om at eit barn kanskje ikkje har det bra heime, for eksempel at dei får ei bekymringsmelding, eller at du eller foreldra dine har kontakta dei, så må dei bestemme seg for om dei skal undersøke nærare det dei har fått vite i meldinga. Dette må dei gjere før det har gått ei veke.

Viss barnevernet meiner at det dei har fått vite ikkje er så alvorleg, avsluttar dei saka. Då gjer ei ikkje noko meir med den.

Men viss dei trur at det som står i meldinga er alvorleg, eller at det er noko dei kan hjelpe barnet og familien med, så må dei undersøke meir.

Undersøking

Viss barnevernet bestemmer seg for å jobbe meir med det som står i meldinga, har dei som regel ikkje meir enn tre månader på seg til å undersøke korleis du har det heime.

For å få vite korleis du har det heime, skal barnevernet alltid snakke med deg. Dei kan også for eksempel

• snakke med foreldra dine
• snakke med læraren din
• besøke deg og familien din heime

Når barnevernet har fått vite alt dei lurar på, har dei eit ansvar for å finne ut kva som er best for deg framover. Dei skal rett og slett finne ut om du treng hjelp, og kva slags type hjelp du bør få.

Når du er i kontakt med barnevernet, har du rett til å bli hørt. Dette gjelder både når de undersøker en sak, når du får hjelp fra barnevernet hjemme, og når du bor i fosterhjem eller på institusjon. Det at du har rett til å bli hørt betyr blant annet at barnevernet skal

• snakke med deg for å høre hva du mener, ønsker eller tenker
• fortelle hvordan de har tatt hensyn til dine ønsker og tanker når de bestemmer hvilken hjelp de vil gi deg
• fortelle deg grunnen til at de har bestemt seg for hvilken hjelp de skal gi
• forklare deg hva som skal skje og hvorfor

Hvorfor skal barnevernet snakke med deg?

Når barnevernet skal hjelpe deg og familien din, skal de finne ut hva som vil være den beste hjelpen for deg. For å finne ut av det, må de blant annet snakke med deg.

Det er du som er ekspert på ditt liv og hvordan du har det. Barnevernet må derfor snakke med deg før de bestemmer seg for hva slags hjelp du og familien din trenger.

Når barnevernet har bestemt seg for hvordan hjelp de skal gi, skal de også snakke med deg underveis.

De skal blant annet gi deg informasjon og mulighet til å si hva du tenker og mener om hjelpen du får, og høre hvordan det går med deg. Dette skal de blant annet gjøre for å finne ut om de gir deg riktig hjelp.

Hva kan du gjøre for å bli hørt?

Hvis det er lenge siden du har snakket med barnevernet eller du har behov for å snakke med dem om noe, kan du kontakte saksbehandleren din. Hvis du ikke vet hvem saksbehandleren din er, kan du spørre foreldrene dine, fosterforeldre eller de ansatte på barnevernsinstitusjonen.

Hvis du er uenig i noe av det barnevernet gjør, er det viktig at du får vite hvorfor de har bestemt seg for noe annet enn det du vil.

Eksempler på dette kan være at du bor i fosterhjem og synes du ser foreldrene dine for lite, eller at de mener du bør flytte til en barnevernsinstitusjon eller et nytt fosterhjem.

Da er det viktig at de forklarer deg hvorfor de har bestemt dette. Hvis barnevernet ikke har forklart deg dette, kan du ta kontakt med saksbehandleren din. Det er også viktig at du forklarer dem hvorfor du er uenig i det de har bestemt.

Dersom barnevernet mener at du ikke lenger kan bo hjemme sammen med foreldrene dine, må de si ifra om dette til barneverns- og helsenemda. Det er barnevern- og helsenemda som bestemmer om du skal bli boende hjemme, eller flytte i fosterhjem eller til institusjon.

Barnevern- og helsenemda har en plikt til å alltid vurdere hva som vil være best for deg når de skal bestemme om du skal fortsette å bo hjemme, eller om du skal flytte et annet sted.

Dersom barnevernet ber barnevern- og helsenemda om at du skal flytte ut av hjemmet, vil nemnda kalle inn til et møte. Her møtes barnevernet og foreldrene dine. Vanligvis er det også advokater med i dette møtet.

Rett til advokat og å si din mening

Hvis du er over 15 år, har du rett til en egen advokat som blir med deg i møtet og hjelper deg å legge frem dine synspunkter på hvor du skal bo. Noen ganger kan du ha rett til en advokat selv om du ikke er 15 år.

Hvis du ikke er 15 år, men vil ha en egen advokat, bør du spørre barnevernet om dette.

Uansett om du ikke har rett til en egen advokat, har du rett til å si din mening til barnevern- og helsenemda.

Dette kan enten skje gjennom det som kalles en talsperson, eller så kan du snakke direkte med de som jobber i barnverns- og helsenemnda.

En talsperson er en person som kommer dit du bor og snakker med deg om hvordan du har det, og hvor du har lyst til å bo.

Talspersonen skal fortelle barnevernsnemda akkurat det samme som du fortalte til talspersonen.

Mulighet til å klage

Etter møtet i barneverns- og helsenemda, skriver nemda noe som heter vedtak. I dette står det hvor du skal bo, og hvorfor de mener at dette er den beste avgjørelsen for deg.

Hvis barnevernet eller dine foreldre ikke er enige i barneverns- og helsenemda sitt vedtak, kan de klage på dette til domstolen. Hvis du hadde rett til egen advokat i barneverns - og helsenemnda, kan også du klage på vedtaket, hvis du ikke er enig i det nemnda har bestemt.

Hvis noen klager på vedtaket, vil det bli et nytt møte i domstolen. Da er det dommerne i domstolen som skal bestemme om det barneverns- og helsesnemnda har bestemt er riktig eller ikke. Også domstolen har en plikt til å bestemme det som er best for deg.

Du har alltid rett til å si din mening til domstolen, akkurat som til barneverns- og helsenemnda. Dette kan også her skje gjennom en talsperson, eller du kan snakke direkte med dommerne.

Etter at saken har vært i domstolen, er den ferdig behandlet. Det betyr at det da er endelig bestemt hvor du skal bo i tiden fremover.

Viss du er misfornøgd med den hjelpa du får av barnevernet, er det viktig at du sier ifrå.

Det første som er lurt å gjere, er å seie ifrå til barnevernet. Då kan du ringe eller skrive til saksbehandlaren din.

Det som er fint med å seie ifrå, er at barnevernet kan tenke seg om og sjå om det er lurt å forandre på den hjelpa du får. Det er jo ikkje sikkert at barnevernet veit om det du tenker på, eller har lyst til.

Vil du klage?

Barn og ungdom som har kontakt med barnevernet, har rett til å klage. Det skal vere lett for deg å seie meininga di om det barnevernet gjer, slik at det kan bli betre. Det gjeld uansett om du bur heime, i fosterheim eller på barnevernsinstitusjon. Du kan sjølvsagt alltid snakke med kontaktpersonen din i barnevernet, men vi veit at det nokre gonger kan vere vanskeleg. Viss du ikkje ønskjer å snakke med kontaktpersonen din i barnevernet, kan du bruke klageportalen til Statsforvaltaren (sjå rosa boks under).

Statsforvaltaren er eit kontor som skal passe på at barnevernet gjer jobben sin. Statsforvaltaren kontrollerer at barnevernet følgjer lover og reglar, og vil gjerne høyre frå deg om det er noko du vil seie frå om. Du kan klage på alt du meiner ikkje er rett, og du kan bruke klageportalen også etter at du har fylt 18 år.

I ein del tilfelle er det dessutan slik at du har såkalla partsrettigheiter og dermed rett til å klage på noko som barnevernet har bestemt. Dette kan du også spørje Ung rettshjelp om. I nokre tilfelle er det foreldra dine som må klage for deg. Du kan ta kontakt med barnevernet og fortelje at du vil klage. Barnevernet har plikt til å hjelpe deg med klagen.

Når barnevernet har fått ein klage, kan dei forandre på det du og foreldra dine er misnøgde med. Viss barnevernet ikkje forandrar meining, må dei forklare skriftleg kvifor dei ikkje vil forandre på det dei har bestemt. Det dei har skrive, må dei sende til Statsforvaltaren saman med klagen som du eller foreldra dine har skrive. Statsforvaltaren må bestemme seg for om dei er einige eller ueinige med deg eller foreldra dine. Statsforvaltaren skal først og fremst tenkje på kva som vil vere til det beste for deg.

Hvis barnevernet mener at du kan bli utsatt for fare eller alvorlig skade hjemme, må de hjelpe deg med en gang.

Da må barnevernet flytte deg hjemmefra raskt, og dette kalles en akuttplassering.

Barnevernet kan flytte deg til et annet hjem eller til en barnevernsinstitusjon.

Når du flyttes på denne måten, må barneverns- og helsenemda være enige med barnevernet at du ikke kan bli værende hjemme.

Hvis du er over 15 år, kan du selv klage på en akuttplassering.

Foreldrene dine kan også klage hvis de mener at det var feil at du ble flyttet.

Hvis du eller foreldrene dine ønsker å klage, kan dere få hjelp av en advokat.

Klagen skal sendes til barneverns- og helsenemda.

Ein fosterheim er ein familie som barnevernet finn til deg viss du ikkje kan bu heime hos foreldra dine. Det er berre familiar som passar godt til å hjelpe barn som ikkje kan bu heime, som kan vere fosterheimar. Det er barnevernet som bestemmer kva familiar som kan bli fosterheim.

Når du bur hos fosterforeldre, har dei ansvar for å gi deg god omsorg. Fosterforeldra dine skal ta vare på deg og gjere vanlege foreldreoppgåver. Det betyr også at dei kan bestemme ein del ting i kvardagen din, akkurat som andre foreldre kan.

Dette kan for eksempel vere

• kva slags innetider og leggetider du skal ha

• kor mykje du skal delta i husarbeidet

• kva du får lov til å gjere i helgene og på fritida

Uansett kva fosterforeldra dine bestemme, skal dei tenkje på kva som er best for deg. Jo eldre du blir, jo meir kan du vere med å bestemme.

Viss du bur i fosterheim har du også fleire rettar. Du har for eksempel rett til

• å bli høyrt av fosterforeldra dine
• å bli høyrt av dei som jobbar i barnevernet
• å få ein tilsynsførar som kjem og besøkjer deg fire gonger i året

Om du er misfornøgd med fosterfamilien din, må du seie ifrå til barnevernet. Det kan du gjere ved å seie ifrå til saksbehandlaren din i barnevernet, eller tilsynspersonen din. Du kan snakke med denne personen når du vil, og du har også rett til å snakke med han eller ho åleine.

Tilsyn med fosterheim

Når du bur i fosterheim, skal du få besøk av ein eller fleire personar som skal sjå til at du har det bra. Dei skal i utgangspunktet koma fire gonger i året. I nokre tilfelle kjem dei likevel berre to gonger i året.

Dei som kjem skal snakke med deg om korleis du trivst og har det i fosterheimen. Du kan seie ifrå til desse personane viss det er noko som plagar deg, eller viss du ikkje har det bra.

Viss du bur i fosterheim, skal du få besøk av ein frå kommunen, som vi kallar tilsynsperson. Har du ikkje snakka med ein tilsynsperson, kan du kontakte barnevernet.

Barnevernet skal besøke deg i fosterheimen

Når du bor i fosterhjem, skal barnevernet hele tiden følgje med på om du har det bra. Dei har derfor ei plikt til å besøke deg minst fire gonger i året.

Når du har budd i fosterheimen i nokre år, og du viss har det bra her, er det ikkje sikkert barnevernet treng å besøke deg meir enn to ganger. Uansett skal du alltid kunne kontakte barnevernet dersom det er noko du lurar på mens du bor i fosterheim.

En barnevernsinstitusjon er et sted du kan bo hvis du ikke kan bo sammen med foreldrene dine.

Det finnes flere typer barnevernsinstitusjoner:

• En utredningsinstitusjon, som er et sted der de skal finne ut mer om deg og hva du trenger.
• En akuttinstitusjon, som er et sted som tar imot deg fort hvis du eller familien din er i en veldig vanskelig situasjon, og barnevernet må hjelpe deg med en gang.
• En institusjon for ungdom mellom 12 og 18 år. Dette er et sted hvor barn kan være for kortere eller lengre perioder.

På alle disse institusjonene bor det flere barn sammen. Men alle har egne rom.

Det jobber alltid flere voksne på barnevernsinstitusjonene. De er der for å ta vare på deg, hjelpe deg og sørge for at du har det bra mens du er der.

Hva har du rett til på barnevernsinstitusjonen?

Hvis du bor på en barnevernsinstitusjon, har du rett til å leve mest mulig slik du levde før du flyttet på institusjon.

Du skal for eksempel få gå på skole og delta på fritidsaktiviteter.

Tilsyn med barneverninstitusjoner

Når du bor på en barnevernsinstitusjon, skal du få besøk av en eller flere personer som skal se til at du har det bra. De skal i utgangspunktet komme fire ganger i året. I noen tilfeller kommer de likevel bare to ganger i året.

Du kan si fra til disse personene hvis det er noe som plager deg, eller hvis du ikke har det bra. Hvis du bor på institusjon, er det personer fra Statsforvalteren som kommer for å besøke deg.

Barnevernet skal hele tiden følge med på hvordan du har det på institusjonen. du kan alltid kontakte barnevernet hvis det er noe du lurer på. Barnevernet bør også komme regelmessig på besøk til institusjonen der du bor.

Klage mens du bor på institusjon

Dersom de som jobber på institusjonen gjør noe som du du mener de ikke burde gjøre, kan du klage til Statsforvalteren. Dette kan for eksempel være dersom de ansatte tar fra deg mobiltelefonen, bestemmer at du ikke får gå ut eller at du i en periode ikke får ha besøk. De som jobber på institusjonen skal hjelpe deg med å klage til Statsforvalteren. Statsforvalteren skal behandle klagen din så raskt det lar seg gjøre.

Mange som har hatt hjelp av barnevernet trenger ofte støtte i overgangsfasen til selvstendige liv som voksne. Slik hjelp heter ettervern, og kan gis til ungdom mellom 18 og 25 år.

Eksempel på ettervern kan være

• hjelp til å finne et sted å bo
• hjelp til fullføre videregående skole
• økonomisk hjelp
• støtte og råd om hvordan du skal klare deg som voksen
• hybel med oppfølging

Hvis barnevernet mener at du ikke trenger ettervern, må de forklare deg hvorfor i et skriftlig vedtak.

Du kan klage på at du ikke får ettervern, eller på at du ikke er fornøyd med støttetiltakene du får.

Ta gjerne ein titt på ung.no viss du ikkje fann det du lette etter.
Send oss gjerne ei tilbakemelding viss det er noko du synst vi kan gjera betre.
Ta kontakt med oss på post@barneombudet.no eller på kontakt-sida vår.