Barn som søker asyl i Norge

En asylsøker er en som har reist fra landet de kommer fra fordi de, eller familien deres, ikke føler seg trygge der. De ber om beskyttelse i Norge. De fleste barn søker asyl sammen med familien sin, mens noen kommer alene. Når man kommer til Norge som asylsøker, har man flere rettigheter. Disse kan du lese mer om under. Dersom du lurer på hva som skjer når en søker asyl, kan du lese mer på asylbarn.no og udi.no/skal-soke.

Dersom du lurer på hva som skjer når en søker asyl, kan du lese mer på asylbarn.no og www.udi.no/skal-soke.

Noen barn kommer til Norge og søker asyl alene. De kalles enslige mindreårige asylsøkere. De enslige mindreårige asylsøkerne er i Norge uten foreldrene sine. Derfor har myndighetene ansvar for å ta vare på dem.

Enslige mindreårige asylsøkere har rett til ekstra beskyttelse. Det betyr blant annet at de:

• har rett til en representant eller verge
• bor på egne asylmottak eller omsorgssentre, ikke sammen med voksne
• får raskere svar på asylsøknaden sin enn andre
• kan ikke sendes tilbake til hjemlandet uten at man vet at de får omsorg fra foreldrene eller andre omsorgspersoner

Hvem har ansvar for enslige mindreårige asylsøkere?

Barnevernet har ansvar for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. De bor på noe som heter omsorgssentre.

Utlendingsdirektoratet har ansvar for de enslige mindreårige asylsøkerne mellom 15 og 18 år. De bor på asylmottak for enslige mindreårige. Der bor det bare barn.

Enslige mindreårige får en representant eller en verge i Norge. Vergen skal sørge for at den enslige mindreåriges rettigheter blir tatt vare på.

Det bur fleire hundre barn på norske asylmottak. Det er ulike grunnar til at dei er der:

• Nokon ventar på svar på asylsøknaden sin.
• Nokon har fått lov til å bli i Noreg, men ventar på å få vite kvar dei får bu.
• Nokon har fått beskjed om at dei må reise frå Noreg, men er her framleis.

Rettane til barn som bur på asylmottak

Barnekonvensjonen gjeld for alle barn som bur i Noreg. Barn i asylmottak har nesten dei same rettane som andre barn.

Barnekonvensjonen artikkel 22 handlar om flyktningbarn. Flyktningbarn har rett til å få vern. Rettane som står i barnekonvensjonen gjeld for alle barn som er i Noreg. Det betyr at barn, mellom anna, har

• rett til å få gå på skolen (artikkel 28)
• rett til nødvendig helsehjelp (artikkel 24)
• rett til vern mot vald og andre skadelege handlingar (artikkel 19)
• rett til ein levestandard som er tilstrekkeleg for barnets fysiske, psykiske og sosiale utvikling (artikkel 27)

Norske styresmakter har eit ansvar for å leggje til rette slik at barn i Noreg får oppfylt desse rettane.

Likevel er det nokon rettar ikkje alle barn i mottak har, til dømes rett til barnehageplass, fastlege og vidaregåande skule. Desse rettane får barnet først når UDI har skrive vedtaket og barnet får lov til å bli buande i Noreg.

Utlendinger som har gjort noe ulovlig i Norge, kan bli utvist. Det betyr at de må reise fra Norge, og ikke får komme tilbake på lang tid. Norske statsborgere kan ikke bli utvist.

Noen av de som blir utvist, har barn i Norge. Mange ganger blir ikke resten av familien med den som er utvist. Da kan det være veldig vanskelig for barna at mor eller far blir utvist.

Treng du hjelp?

Hvis moren eller faren din er utvist, eller kan bli det, kan det være viktig for deg å ha noen å snakke med.

Barn som har en forelder som er utvist, kan for eksempel synes at

• det er flaut og vanskelig å snakke om
• det er vondt å savne moren eller faren sin
• det er vanskelig å ikke få vite kva som skjer
• det er tungt å ta mye ansvar hjemme

Kors på halsen er en tjeneste du kan kontakte på telefon og chat hvis du trenger noen å snakke med.

Se filmen «Når mamma eller pappa ikke får bo i Norge» fra une.no her. Den forklarer mer om tema.

Ta gjerne ein titt på ung.no viss du ikkje fann det du lette etter.
Send oss gjerne ei tilbakemelding viss det er noko du synst vi kan gjera betre.
Ta kontakt med oss på post@barneombudet.no eller på kontakt-sida vår.