Skole

Alle elever har rett til å gå på skole nær der du bor, sammen med andre barn som bor i nabolaget ditt. Dette kallenes for nærskolen.

Hvis du flytter til et annet sted sammen med familien din, kan det være at du får en ny nærskole enn den du går på nå.

Det er mulig å søke å gå på en annen skole enn nærskolen. Hvis du ønsker å gå på en annen skole enn nærskolen din, så har du ikke en rett til dette. Det er kommunen som bestemmer om du får lov eller ikke. Dette gjelder for eksempel om du søker fordi du har flyttet eller fordi du ikke har det bra på skolen. Hvis du ikke har det bra på skolen du går på, skal skolen hjelpe deg så du får det bedre på skolen.

Når du er under 15 år, må foreldrene dine søke for deg. Dere kan ta kontakt med rektor på skolen du går på nå, eller med kommunen, for å få bistå hvordan du kan søke.

Du har rett til et godt fysisk miljø på skolen. Det betyr at skolen skal være bygd og holdt i stand slik at det ikke er usunt for deg å være der. Dersom for eksempel luften i klasserommet er for tett, det er sopp i veggene på skolen eller det er for varmt eller for kaldt, kan det både være farlig for helsen og det kan føre til at du ikke klarer å konsentrere deg og lære skikkelig.

Det finnes likevel ikke konkrete regler om hva som er et godt fysisk miljø på skolen. Men Helsedirektoratet har gitt flere anbefalinger om blant annet:

• rene klasserom
• rene toalett som er i god stand
• frisken nok luft innendørs
• god temperatur. Helsedirektoratet anbefaler at det skal være mellom 20–24 °C om vinteren og 23–26 °C om sommeren.

Du har også rett til en tilrettelagt arbeidsplass. Det betyr blant annet at du skal ha en skolepult og en stol som passer til deg.

Dersom du mener at det fysiske miljøet på skolen din ikke er godt nok, har du og foreldrene din rett til å be rektor om å gjøre noe med det.

Dersom rektor ikke svarer, eller skolen ikke løser problemene, så kan du klage til Statsforvalteren i fylket hvor du bor.

Du har rett til å ha det bra og være trygg på skolen. Det betyr for eksempel at du har rett til å bli beskyttet mot alle former for krenkelser, mobbing eller diskriminering.

Hvis noen blir plaget på skolen eller på skoleveien, er det rektor sitt ansvar å stanse det.

Skolen skal fortelle deg og foreldrene dine om rettighetene deres om du ikke har det trygt og godt på skolen.

Hva må rektor gjøre når noen blir plaget eller ikke har det bra?

Alle som jobber på skolen, skal følge med på at alle har det bra og at ingen blir plaget. Får de mistanke om at noen ikke har det bra, for eksempel fordi de blir plaget, så skal de si fra til rektor.

Når en elev eller foreldrene sier til en lærer at han eller hun ikke har det trygt og godt på skolen eller skoleveien, så må rektor

• ta den som forteller at hun eller han ikke har det bra på alvor
• stanse dem som plager andre
• undersøke hva som har skjedd og hva som bør gjøres
• snakke med elevene som er involvert om hva som har skjedd og hva som bør gjøres for at ting skal bli bra igjen
• lage en plan så fort som mulig, om hva rektor vil gjøre for å løse saken

Utdanningsdirektoratet har laget nettsiden nullmobbing.no. Der finner du informasjon til barn, unge og foreldre om mobbing og rettigheter.

Alle skoler skal ha skriftlige ordensregler.

Ordensregler er regler om hvordan elevene skal oppføre seg og hva som er lov og ikke. De skal også si noe om hva som skjer hvis elevene bryter reglene. Skolen kan da bestemme at eleven som har brutt ordensreglene skal få en reaksjon. En sånn reaksjon kan kalles for en sanksjon.

Skolen kan bare gi sanksjoner til elever som har brutt ordensreglene, og de kan bare bruke de sanksjonene som står i ordensreglene.

Skolen har aldri lov til å gi elevene fysisk straff eller krenke elever. Det betyr blant annet at skolen aldri har lov til å slå, bruke skammekrok, si stygge ting eller le av eleven.

Skolen skal involvere elevene når de lager ordensreglene. Skolen skal også gi alle elevene informasjon om reglene, så alle vet hva som er lov og ikke.

Du kan si ifra til rektor hvis du har fått en sanksjon uten at du har brutt skolens ordensregler, eller hvis skolen har gitt sanksjoner som ikke står i ordensreglementet eller som ikke er lov.

Kollektiv straff

Skolen har ikke lov til å gi elevene kollektiv straff. Kollektiv straff er hvis skolen straffer flere elever enn dem som har gjort noe galt. Hvis du mener at skolen din bruker kollektiv straff, bør du si fra til rektor om hva som har skjedd.

Skolen har likevel lov til å lage regler som skal løse et problem med dårlig oppførsel på skolen. Hvis skolen lager regler som gjelder for alle elevene på skolen, vil dette ikke være kollektiv straff. Men hvis skolen lager regler som bare gjelder for en klasse eller et trinn, kan det være kollektiv straff, som ikke er lov.

Anmerkninger

Lærere kan bare gi anmerkning når du har brutt skolens ordensregler, og det står i ordensreglene at skolen kan gi anmerkning for dette.

Vanligvis får du ikke nedsatt karakter i orden og oppførsel hvis du har fått en eller noen få anmerkninger. Men hvis du har fått mange anmerkninger, eller fått anmerkning for noe alvorlig, så kan skolen bestemme at du får nedsatt standpunktkarakter i orden og oppførsel.

Har du fått en anmerkning som du er uenig i, er det viktig at du snakker med læreren din om det. Hvis du ikke blir enig med læreren, kan du (og foreldrene dine) be om et møte med rektor for å diskutere saken.

Regler om mobil på skolen

Skolen kan lage regler om bruk av mobil i skoletiden. Slike regler må stå i skolens ordensreglement. Når skolen har regler om mobil i ordensreglementet, kan skolen gi sanksjoner til elever som bryter disse reglene.

Hvis mobilen brukes til å forstyrre undervisningen, kan læreren ta mobilen fra eleven eller be om at mobilen legges i sekken slik at den ikke lenger forstyrrer. I disse tilfellene trenger det ikke stå i ordensreglementet.

Hva har skolen ikke lov til?

Skolen har ikke lov til å beholde mobilen din etter skoletid. Læreren må levere mobilen tilbake når du går for dagen. Skolen kan heller ikke kreve at foreldrene dine henter den. Dette gjelder selv om skolen har regelen i sitt ordensreglement, eller FAU eller elevrådet sier det er greit.

Hvem har ansvar for mobilen på skolen?

Skolen er ansvarlig for mobiltelefonene i den tiden skolen har dem. Blir mobilen skadet når skolen passer på den, må skolen erstatte den.

I den tiden du selv har mobilen din, er skolen ikke ansvarlig for den.

Lærere som sjekker mobilen, lommene eller sekken din

Læreren kan normalt ikke sjekke innholdet på mobilen din, undersøke lommene dine, eller gå i sekken din. Det er fordi ingen kan gjøre dette uten at det står i loven at dere kan det. Det står ingenting i loven om at lærerne kan gjøre dette.

Du har rett til privatliv, og dette gjelder også på skolen. Det betyr at du ikke trenger å dele hemmeligheter, bilder eller opplysninger som gjelder deg eller din familie med andre.

Unntak fra regelen

Læreren kan sjekke lommer og gå i sekken din hvis det er alvorlig fare for skade på liv eller helse. Eksempel på det er om en elev har med seg kniv eller narkotika på skolen. Læreren kan gå i sekken eller i lommene for å hindre at eleven skader seg selv, og for å beskytte andre.

Lærere som kommer for sent

Læreren skal være på plass når timen begynner. Hvis læreren ikke kommer, eller kommer for sent, så har elevene likevel ikke rett til å gå fra skolen. Hva som skal skje er det opp til rektor å bestemme.

Hvis læreren din ofte kommer for sent, så bør du si i fra. Det er lurt å si ifra til læreren først. Du kan enten si ifra selv, eller ta det opp sammen med flere andre i klassen.

Hvis læreren fortsetter å komme for sent etter at du har sagt ifra, kan du si ifra til rektor på skolen. Fordi rektor er sjefen til læreren, kan han eller henne bestemme at læreren må bli flinkere til å komme tidsnok.

Alle elever har rett til å si sin mening om skolen. Her finner du de viktigste mulighetene du har til å være med på å bestemme på skolen din.

Du har rett til å bli hørt og delta

Skolen skal gi elevene mulighet til å si hva de mener. Du skal bli hørt både i saker som handler om deg selv, og dere elever skal få uttale dere om saker som gjelder grupper av elever eller hele skolen. Elevene kan for eksempel bli hørt om hvordan skolen planlegger undervisningen, om skolemiljøet og om hvordan skolen fungerer.

Rektor skal høre på det elevene mener, og det dere mener skal få betydning.

Elever som sitter i elevrådet, skolemiljøutvalget eller samarbeidsutvalget har lov til å bruke skoletid på møter og på å forberede seg til møter. Men du må avtale med lærer eller rektor først.

Elevråd

Alle skoler skal ha elevråd. Det er elevrådet sin oppgave å representere elevene på skolen overfor rektor og andre som bestemmer på skolen. Rektor skal høre på det elevrådet har å si om skolen.

Elevrådsrepresentantene i din klasse kan ta opp saker du og klassen mener elevrådet bør ta videre med rektor.

Elevrådet kan for eksempel:

• være med på å bestemme regler på skolen
• si fra hvis det er ekle doer eller dårlig luft på skolen
• fortelle lærerne hva de synes om undervisningen

Det betyr at hvis det er noe du ikke er fornøyd med på skolen, kan du ta saken opp i elevrådet.

Hvem kan være med?

I barneskolen skal det være med elever fra 5., 6. og 7. trinn i elevrådet. Yngre elever kan også bli valgt.

I ungdomsskolen og på videregående skole skal det være med elever fra alle trinn.

Det er vanlig at hver klasse velger sin elevrådsrepresentant i begynnelsen av skoleåret.

Skolemiljøutvalg

Alle skoler skal ha et skolemiljøutvalg. Skolemiljøutvalg skal passe på at skolemiljøet er godt og øke deltakelsen fra elevene, foreldrene, skolen og de ansatte i arbeidet med skolemiljøet. Rektor skal høre på rådene fra skolemiljøutvalget når han eller hun bestemmer hvordan skolen skal drives.

Skolemiljøutvalget består av elever, foreldre og representanter fra skolen.

• I grunnskolen (1.-10. trinn) skal elevene og foreldrene være i flertall i utvalget.
• I videregående skole skal elevene være i flertall i utvalget.

Det er elevrådet som bestemmer hvilke elever som skal sitte i skolemiljøutvalget. Hvis du vil ta opp en sak i skolemiljøutvalget, bør du si fra til elevrådsrepresentanten i klassen din. Du kan også si fra til foreldrene dine eller til rektor på skolen.

Alle elever har rett til vurdering i fagene sine. I planen for hvert fag står det hva du skal lære, det er det som heter kompetansemål. Det er disse målene som brukenes til å gi deg vurdering.

Den vurderingen du får underveis i skoleåret kaller vi underveisvurdering. Her følger læreren med på hvordan det går med deg, og gir deg råd som du kan lære av. Læreren skal gi deg tilbakemeldinger på arbeidet ditt.

Det er forskjell mellom elever på barneskolen og elever på ungdomstrinnet og videregående opplæring i hva dette innebærer. På barnetrinnet skal du ikke få karakterer, mens det skal du ha på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.

For å bli vurdert, må du møte til og delta i timene. Elever som ikke kommer på skolen, kan miste vurdering med karakter. Hvis det er fare for det, må skolen si ifra til eleven og foreldrene.

Egenvurdering

Du skal være med å vurdere ditt eget arbeid. Det kaller vi egenvurdering. Det betyr ikke at du skal velge karakteren, men at du skal få øve deg på å vurdere hvor bra arbeidet ditt er.

Læreren skal med jevne mellomrom snakke med deg og ha møter med deg om utviklingen din, slik at du får god tilbakemelding på arbeidet ditt.

Sluttvurdering

Sluttvurdering får du på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Standpunktkarakterer og eksamenskarakterer er sluttvurderinger. De sier noe om hva du kan når opplæringen er ferdig. Disse skal stå på vitnemålet ditt. Det er læreplanene som bestemmer når du skal ha sluttvurdering.

Begrunnelse og klage

Du kan kreve en forklaring på hvorfor du fikk den karakteren du fikk. Du kan også kreve å få vite grunnen hvis du ikke får standpunktkarakter.

Klage på karakterer

Du har rett til å klage på karakterer som blir stående på vitnemålet ditt.

Skolen skal informere både deg og foreldrene dine om klageretten og klagefristen. Hvis du trenger det, skal skolen hjelpe deg å klage.

Fristen for å klage
Du må klage innen ti dager etter at du har fått standpunkt- eller eksamenskarakteren. Det er viktig å huske på at karakteren kan bli satt både opp og ned. Du kan også få samme karakter en gang til.

Du må klage før fristen går ut. Når du ber om en begrunnelse, stanser klagefristen. Ny frist på ti dager gjelder fra du har fått begrunnelsen.

Har du fylt 15 år kan du klage selv, men foreldrene dine kan også klage for deg til du er 18 år.

Kroppsøving er et fag som skal inspirere elevene til fysisk aktivitet. Elevene skal få mulighet til å oppleve glede ved å være i fysisk aktivitet, og utvikle selvfølelse.

Skolen skal tilrettelegge for at alle elever kan delta i faget. En elev som har nedsatt funksjonsevne kan få toppkarakter i faget. Hvis ikke skolen legger til rette, bør du ta dette opp med læreren din eller rektor.

Karakterer og testing

Læreplanen for gym setter de målene som elevene skal nå. Læreren skal vurdere hva eleven mestrer i faget ut ifra disse målene.

I tillegg til dette, skal innsatsen til elevene også telle med i karakteren i kroppsøving. Læreren skal se på om eleven prøver å løse oppgavene så godt eleven kan uten å gi opp, viser at ham eller hun kan jobbe selvstendig og presser seg selv for å klare ting.

Det betyr noe annet enn hvor gode elevene er på fysiske tester. Utdanningsdirektoratet har skreve at lærerne skal være forsiktige med å bruke tester.

Dusjing etter gymtimen

Noen elever synes at det å dusje på skolen kan være vanskelig av ulike grunner. Utdanningsdirektoratet har sagt at skolen må hensynta dette, fordi alle elever har rett til å ha det bra på skolen. Skolen har ikke lov til å tvinge elever til å dusje etter gymtimen.

Hvis du ønsker å dusje, men synes det er ubehagelig å dusje med de andre, kan du snakke med læreren om dette. Da skal læreren finne løsninger som gjør at du kan dusje på en måte som føles trygg. Du kan for eksempel høre om det er mulig å dusje før eller etter de andre.

Skolen og lærerne kan velge om de vil gi elevene lekser eller ikke.

Mange skoler gir elevene lekser slik at elevene kan øve seg på det de har lært på skolen. Men det er også noen skoler som har valgt å ikke gi lekser.

Hvis skolen velger å gi lekser, kan de likevel ikke gi så mye lekser de vil. Skolen skal også hensynta at alle barn og unge har rett til hvil og fritid. Skolen kan derfor ikke gi så mye eller så vanskelige lekser at elevene ikke får tid til å hvile og gjøre andre ting på fritiden.

Får du for mye lekser?

Hvis du synes du har for mye lekser, kan du ta det opp med kontaktlæreren din. Kontaktlæreren kan da ta det opp med de andre lærerne dine, slik at dere sammen kan finne den løsningen som er best for deg.

Du kan også be foreldrene dine om hjelp til dette.

Skolen skal gi tilpasset opplæring
Alle elever er forskjellige og lærer på ulike måter. Derfor skal læreren tilpasse opplæringen slik at den passer for hver enkelt.

Å tilpasse opplæringen kan for eksempel bety at:

• læreren må snakke med elevene og finne ut hvordan de lærer best.
• elevene får bruke ulike arbeidsmåter slik at de får vist hva de kan
• læreren tilpasser vanskelig ting i faget, slik at det blir lettere.
• elevene får bruke tekster og bøker som passer for dem
• elevene får nok tid til å jobbe i eget tempo
• læreren bytter mellom tavleundervisning, gruppearbeid og egentrening
• elevene kan bytte på å snakke, skrive, bruke data, aviser og så videre

Tilpasset opplæring betyr også at de elevene som synes undervisningen er veldig lett, skal få større utfordringer som passer for dem.

Hvis du ikke får tilpasset opplæring, kan du og foreldrene dine si ifra til rektor.

Hvis du ikke lærer nok på skolen kan du ha rett til spesialundervisning.

Spesialundervisning betyr at du får ekstra hjelp i et eller flere fag. Hva slags hjelp kan være veldig forskjellig fra elev til elev. Det kan for eksempel være:

• En egen lærer som hjelper deg i noen timer
• Andre oppgaver og læringsmål
• Undervisning i mindre grupper eller alene med lærer.

Spesialundervisning skal bidra til at du lærer godt og trives på skolen.

Du har rett til å si din mening om hvordan spesialundervisningen skal være. Skolen skal legge stor vekt på dine ønsker, for eksempel om du vil ha hjelp i eller utenfor klasserommet.

Hvordan får du spesialundervisning?
Hvis du lurer på om du har rett til spesialundervisning, kan du eller foreldrene dine si ifra til skolen. Da skal skolen be PP-tjenesten finne ut av hva du trenger.

PP-tjenesten (PPT) står for Pedagogisk-psykologisk tjeneste. Der jobber det voksne som kan finne ut hva slags hjelp du trenger på skolen. De skal snakke med deg og vurdere om du trenger spesialundervisning, og hva slags hjelp du bør få.

Hva skjer?

• PPT snakker med deg og lager en rapport som de gir til skolen.
• I rapporten står det enten at PPT mener du skal ha spesialundervisning eller at du ikke skal ha det.
• Rektor sender et brev til foreldrene dine. Det kalles for et vedtak.
• I vedtaket står det enten at du skal få spesialundervisning eller ikke.
• Skolen skal gi deg den hjelpen som står i vedtaket.

Du kan klage
Du og foreldrene dine kan klage til rektor hvis dere ikke er enige i vedtaket.

Dere kan også klage senere hvis du ikke får den hjelpen som står i vedtaket.

Hvis rektor ikke vil gjøre noen endringer, skal rektor sende klagen videre til Statsforvalteren.

Opplæring på samisk

Går du på barne- eller ungdomsskolen og bor i Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana, Kåfjord, Hamarøy, Lavangen, Røyrvik, Snåsa, Hattfjelldal eller Røros? Då har du rett til opplæring på samisk.

Opplæring på samisk betyr at læreren snakker samisk i alle fag istedenfor å snakke norsk. De som har opplæring på samisk, har alltid egen opplæring i samisk også og har dette som språket sitt på skolen.

Opplæring i samisk betyr at du får lære deg samisk sånn som du får lære engelsk i engelsktimen.

Mens du går på barneskolen er det foreldrene dine som avgjør om du skal ha opplæring på samisk eller opplæring i samisk. Fra 8. trinn er det du selv som bestemmer om du vil ha undervisning på samisk og om du vil ha opplæring i samisk. Du kan også bestemme at du ikke vil ha opplæring på eller i samisk.

Opplæring i samisk

Er du samisk og bor i en annen kommune i Norge?

Då kan du ha rett til opplæring i samisk. Det betyr at du får lære deg samisk sånn som du får lære engelsk i engelsktimen.

På barneskolen er det foreldrene dine som bestemmer, men fra 8. trinn kan du selv bestemme dette. Hvis du allerede har opplæring i samisk, kan du bestemme at du ikke lenger vil ha det.

Opplæring i samisk i videregående opplæring

Er du samisk og går på videregående?

Da har du rett til opplæring i samisk. Det betyr at du får lære deg samisk sånn som du får lære engelsk i engelsktimen.

Elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn ved en grunnskole i Troms og Finnmark har rett til opplæring i kvensk eller finsk. Foreldrene dine må ta kontakt og melde inn til skolen/kommunen dersom du skal få opplæring i kvensk eller finsk.

Les mer om retten til opplæring i kvensk eller finsk på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Les mer om kvenske rettigheter på kvener.no.

Dersom du har tegnspråk som førstespråk har du rett på opplæring i og på tegnspråk på skolen.

Du skal da få opplæring i å bruke tegnspråk og du få opplæring på tegnspråk i alle fag.

Denne opplæringen kan være på et annet sted enn den skolen du går på til vanlig. Det følger egne læreplaner for opplæring i og på tegnspråk.

Les mer om rettigheter for barn og elever med nedsatt hørsel på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Her finner du mer om opplæring i og på tegnspråk (Udir.no)

Skoler har forskjellig måter å organisere timer og friminutt på. Det er ingen regler for hvor lenge en time skal vare, eller hvor langt et friminutt skal være.

Selv om det ikke er regler, er det flere hensyn en skole skal huske på når de planlegger en skoledag. Det viktigste er at både voksne og elever trenger pauser. Elevene skal ha så mye pause som de trenger for å få frisk luft, være i fysisk aktivitet, og spise minst ett skikkelig måltid i løpet av dagen.

Skolen skal også tenke på at elevene trenger pauser for å hvile hodet sitt. Det er veldig slitsomt å konsentrere seg lenge om gangen.

Kan du være inne i friminuttene?

Skole har litt ulike regler om det å være inne i friminuttene. Det står ikke noe i opplæringsloven om hva skolene kan eller ikke kan gjøre. Her må elevene og skolen sammen finne gode regler som passer for deres skole.

Du har rett til gratis skoleskyss hvis:

• skoleveien din er lang
• skoleveien din er farlig
• du har en funksjonsnedsettelse
• du har fått en skade

Gratis skoleskyss betyr at kommunen der du bor skal betale for reisen til og fra skolen.

Hva er lang skolevei?
Elevene på 1.trinn har lang skolevei dersom det er mer enn 2 kilometer til skolen.

Fra og med 2.trinn må det være minst 4 kilometer til skolen.

For elever på videregående skoler må det være minst 6 kilometer til skolen.

Barn med to hjem
Avstanden til skolen skal regnes fra der du bor.

Men noen barn har to hjem fordi foreldrene ikke bor sammen. Da har barnet rett på skoleskyss fra begge hjem.

Hvordan kan du søke om skoleskyss?
Hvis du trenger hjelp til å søke om skoleskyss, eller har spørsmål om dette, kan du eller foreldrene dine ta kontakt med rektor på skolen eller kommunen du bor i.

Ta gjerne ein titt på ung.no viss du ikkje fann det du lette etter.
Send oss gjerne ei tilbakemelding viss det er noko du synst vi kan gjera betre.
Ta kontakt med oss på post@barneombudet.no eller på kontakt-sida vår.