Kategoriarkiv: Siste nytt

Dette gjør Barneombudet under koronakrisen

Norge er i en vanskelig situasjon nå, og dette gjelder ikke minst barn. Vi i Barneombudet opplever stor pågang av spørsmål i disse dager.

De fleste spørsmålene kommer fra voksne, men vi får også spørsmål fra barn. Sistnevnte blir prioritert.

Vi har også en egen side der vi har skrevet noe om hvor barn kan søke hjelp under koronakrisen, den finner du her.

Overvåker situasjonen

Barneombudet har i begrenset grad anledning til å veilede enkeltpersoner i denne situasjonen.

Vår rolle er i hovedsak å overvåke nøye at myndighetene sørger for at barns rettigheter blir fulgt.

I tillegg jobber vi med få oversikt over hvordan de ulike etatene jobber for å sikre at barn får den hjelpen og de tilbudene de har behov for.

Vi gir også innspill om utfordringer vi ser for barn og unge. Dette følger vi opp med de rette instansene.

Les blant annet vårt høringssvar om forskrifter med utgangspunkt i koronaloven (barneombudet.no).

Ber om prioritet for barnesaker i domstolene (barneombudet.no)

Høringssvar om Forenklinger og tiltak for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe utbrudd av Covid-19 (barneombudet.no)

Innspill til ekspertgruppen som skal vurdere tiltak for skoler og barnehager under koronakrisen (barneombudet.no)

Om barn med tilrettelagt opplæring under koronakrisen (barneombudet.no)

Flere utspill om korona

I tillegg til direktekontakt med myndighetene er vi også aktive i media og i sosiale medier for å presse på slik at barn og unge får den informasjonen og den hjelpen de har behov for.

Her kan du lese, og se, noen av de utspillene vi har hatt i forbindelse med koronasituasjonen:

– Savner klare føringer i forskriften for barn og unge under koronakrisen (Dagsnytt atten)

– Mange barn som lever i omsorgssvikt sier ikke fra (NRK Dagsrevyen)

– Kommunene må sørge for at barnevern og skole samarbeider (NRK Debatten)

– Lærere må holde kontakt med elevene sine (Barneombudet på Facebook)

Barneombudet bekymret for barn som trenger spesialundervisning (nettavisen.no)

Korona-tiltak får store følger for funksjonshemmede barn (handikapnytt.no)

– Et fristed er borte (God Morgen Norge, TV 2)

Dette er barneombudets krav til regjeringen med koronastengte skoler (vg.no)

Her kan du finne informasjon

På grunn av den store mengden henvendelser vi får er det vanskelig for oss å gi tilbakemelding på hvordan vi følger opp hver enkelt problemstilling.

Når det gjelder bistand i enkeltsaker må man i hovedsak ta kontakt med sin skole, kommune, fylkesmann eller annen relevant myndighet.

Svært mange offentlige etater har også lagt ut en del koronainformasjon på sine nettsider.

Bufdir, som har ansvar for barnevern, familievern, krisesenter og senter for incest og seksuelle overgrep, har lagt ut informasjon her.

Utdanningsdirektoratet, med ansvar for skole og barnehage, har informasjon her.

På helsenorge.no får du informasjon om barn, unge og korona.

Hvem kan du snakke med om koronavirus?

Mange barn og unge er bekymret for koronavirus. Både for det å bli smittet, og for hvordan hverdagen blir annerledes nå som skolen er stengt.

Mange familier må leve tettere sammen enn det de er vant med. Det kan bli mindre direkte kontakt med venner, og mer sosial kontakt digitalt. Dette kan være greit, men kan også føre til at vi blir frustrerte. Du kan få hjelp eller prate med noen hvis du er bekymret eller føler deg utrygg.

– Det er viktig at myndighetene sørger for at de sårbare barna får den hjelpen de trenger og har rett på, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Ung.no har samlet mye informasjon om viruset som er nyttig for barn og ungdom.

Trenger du noen å prate eller chatte med?

Noen barn har det ikke bra hjemme, og nå som skolen er stengt kan det være ekstra vanskelig. Hvis du ikke føler deg trygg hjemme, eller kjenner du noen som ikke er det, så kan du ringe alarmtelefonen til barnevernet på 116 111 hele døgnet.

Les mer om alarmtelefonen her.

Hvis du har spørsmål eller bare trenger noen å prate med om det som plager deg, kan du ringe eller chatte med Kors på Halsen, Kirkens SOS eller Mental helses hjelpetelefon.

Her finner du kontaktinformasjon til disse og flere organisasjoner som passer for ulike situasjoner.

Hva betyr koronaviruset for helsen vår?

Se Helsedirektoratets film for barn og unge om koronaviruset:

Mer om viruset, og råd, på Ung.no

Til foreldre – vanlige spørsmål fra barn og unge (Helsedirektoratet.no)

Blir det for mye snakk?

Det kan bli for mye snakk om koronavirus både hjemme, med venner og i nyhetene på nett og tv. 

Vi hos Barneombudet kan forstå at dette kan bli ganske så slitsomt og til og med skremmende for noen barn og unge. Det er derfor lov til å si fra til de voksne dersom dere synes at samtalene i familien handler for mye om viruset og faren for å bli smittet.

Se også denne videoen fra ung.no om helsehjelp under koronasituasjonen:

– Ett departement må koordinere innsatsen for en tryggere digital hverdag

Én av fire barn og unge har hatt negative opplevelser på nett, som digital mobbing, å se sider med innhold om selvskading og selvmord, spredning av nakenbilder og uønsket seksuell oppmerksomhet.

Men det er i dag over 20 statlige etater fra seks ulike sektorer og 50 organisasjoner som har til dels overlappende ansvar og tiltak rettet mot barns digitale liv. 

– Det er behov for en samordnet og langvarig felles innsats. Lappeteppet må sys sammen og koordineringsansvaret må plasseres tydelig i ett departement, sier barneombud Inga Bejer Engh.

I departementene er det mange innsatser, planer og tiltak spredt utover Barne- og familiedepartementet, Kulturdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

– Det mangler en god oversikt over hva de ulike aktørene gjør. Det er både overlapping i arbeidet og blinde flekker i de mange prosessene som pågår på tvers av barn og familie, helse, skole, kultur og justisfeltet. Og det er viktig at grunnlaget for arbeidet forankres i barnekonvensjonen, sier Bejer Engh.

Barneombudet arrangerte et høynivåmøte for en tryggere digital hverdag for barn og unge 12. februar. På møtet deltok blant annet stortingspresident Tone W. Trøen, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande og sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

35 offentlige instanser, organisasjoner og virksomheter signerte en felles erklæring og forpliktet seg til minst to tiltak hver, som de vil gjennomføre det neste året.

Les erklæringen som alle signerte på her (PDF).

Les alle de individuelle erklæringene her (PDF).

På høynivåmøtet pekte barneombudet på fire utfordringer:

1. Det er nødvendig med mer helthetlig og samordnet innsats  

Det er i dag flere pågående prosesser som griper inn i hverandre. Eksempler på dette er fagfornyelsen og nye læreplaner, strategien mot internettrelaterte overgrep, handlingsplanen mot selvmord, lovforslaget om retusjert reklame og kroppspress, og ny personvernkommisjon. 

– Vi trenger en felles strategi for arbeidet, noe liknende opptrappingsplanen mot vold og overgrep, som går på tvers av departementer. Denne planen kom etter en erkjennelse av at utfordringen måtte løses på tvers av sektor. En felles strategi for tryggere digital hverdag må balansere barns rettigheter, bygge på et solid kunnskapsgrunnlag, og ett departement må ha ledertrøya, mener barneombudet.

2. Det som er ulovlig eller kan skade barn på nett må kunne stoppes, og barn må få god hjelp raskt  

Regelverket som beskytter barn mot ulike former for markedsføring og skadelig påvirkning er fordelt på flere lover og håndheves av for mange instanser, slik at det er vanskelig å få oversikt over regelverket. Det er derfor nødvendig med en opprydning i regelverket om markedsføring rettet mot barn.

– Jeg har også merket meg bekymringen fra politiet om at de ikke får hjelp fra plattformene til å ta ned ulovlig innhold fra nettet. Det på tide at vi lovfester noen klare regler for håndteringen av ulovlig innhold på nett og hvordan plattformene skal reagere. 

Det er i dag over 50 ulike chatter og telefontjenester hvor barn og unge kan ta kontakt. Alt er ikke like godt kvalitetssikret og det er krevende å finne frem i jungelen av tjenester. Barneombudet ønsker en sentral og lett tilgjengelig tjeneste.  

3. Vi trenger et kompetanseløft 

Både barns, foreldres og profesjonelle voksnes digitale kompetanse må styrkes.  

– Det finnes mange motstridende råd til foreldre nå, og ikke alt er kunnskapsbasert. Et tema som foreldre må ha mer kunnskap om er barns personvern og deling av bilder av dem, sier Bejer Engh.

Hun stiller også spørsmål om det er nok om barn og digitale miljø i utdanningen til lærere og barnehagelærere, helsepersonell, advokater og politi.

4. Tiltak må være kunnskapsbaserte

– Det er mye frykt forbundet med de negative sidene av barn og unges nettbruk. Løsningene er ofte preget av panikk, synsing og enkelttiltak. Kunnskap fra de dette gjelder, ungdommene, er helt avgjørende for at vi skal treffe med våre tiltak, mener barneombudet.

Forskning som berører barn er i dag for lite prioritert, og enda mindre i digitale miljø.

– Vi kan ikke bare telle, vi må gå bak tallene og forstå hvorfor tallene er slik. Ellers risikerer vi å bruke penger på tiltak vi ikke vet om virker, sier barneombud Inga Bejer Engh. 

Her kan du se alle som signerte erklæringen:

Barneombudets høynivåmøte om en tryggere digital hverdag

Det er behov for samordnet og langvarig felles innsats for en tryggere digital hverdag for barn og unge.

Derfor holder Barneombudet et høynivåmøte for en tryggere digital hverdag 12. februar. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande deltar.

Én av fire barn og unge har hatt negative opplevelser på nett, som digital mobbing, å se sider med innhold om selvskading og selvmord, spredning av nakenbilder og uønsket seksuell oppmerksomhet.

Det er mye frykt forbundet med de negative sidene av barn og unges nettbruk. Løsningene er ofte preget av panikk, synsing, og enkelttiltak. 

– Det er i dag over 20 statlige etater fra seks ulike sektorer som har til dels overlappende ansvar og tiltak rettet mot barns digitale hverdag, i tillegg til et mylder av andre aktører. Det mangler en god oversikt over hva de ulike gjør, og hvordan ting henger sammen. Dette skaper flere blinde flekker i arbeidet, og det er derfor behov for bedre samordning, sier barneombud Inga Bejer Engh.

På Barneombudets høynivåmøte vil 35 offentlige instanser, organisasjoner og virksomheter signere en felles erklæring og forplikte seg til to tiltak hver, som de vil gjennomføre det neste året.

Barn og unges digitale hverdag er én av fire satsingsområder for Barneombudet. Gjennom arbeidet ønsker ombudet at:

  • Arbeidet for å sikre barn en trygg digital hverdag skal være samordnet.
  • Barn skal få nok kompetanse til å ha en trygg digital hverdag.
  • Barn skal få god hjelp når de opplever negative hendelser digitalt.
  • Arbeidet med barn og digitale medier blir mer forskningsbasert.

Program for Barneombudets høynivåmøte om en tryggere digital hverdag 12. februar:

09:00 Barneombud Inga Bejer Engh ønsker velkommen

09:10 Barneombudets ekspertgruppe (14-18 år): Ungdom om digitale medier – hva trenger voksne å vite? 

09:20 Stortingspresident Tone W. Trøen: Hvis unge stemmer stilner, taper demokratiet.

09:30 Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen

09:40 Seniorrådgiver Kjersti Botnan Larsen, Barneombudet: Barnekonvensjonen og barns rettigheter i digitale miljø.

09:55 Professor Sonia Livingstone, London School of Economics and Political Science: Children’s rights in the digital environment: challenges faced by the State.

10:25 Pause

10:40 Professor Elisabeth Staksrud, Universitetet i Oslo: Du vil ikke TRO hva som skjer etter dette … – ti ting vi skulle ønske alle visste om barn og nye medier. 

11:00 Professor Dorte Marie Søndergaard, Aarhus Universitet: Ungdom og deling av nakenbilder 

11:15 Signering av felles erklæring.

11:45 Barneombud Inga Bejer Engh: Veien videre

Deltagere:

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande. Statssekretærer fra JD, KUD, HOD og KD.

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, stortingspresident Tone W. Trøen og de politiske partiene representert på Stortinget.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Datatilsynet, Forbrukertilsynet, Medietilsynet, Politidirektoratet og Kripos.  

Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Foreldreutvalget for barnehager, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, KS, Landsgruppen av helsesykepleiere, PBL, Press – Redd Barna Ungdom, Røde kors.

Facebook og Instagram, Telenor Norge, Annonsørforeningen, IKT-Norge, MBL.

Barneombud Inga Bejer Engh og Barneombudets ekspertpanel (ungdom mellom 14-18 år).

– Det følger ikke med nok ressurser til kompetanseløft

Barneombudet er glad for at regjeringen vil beholde retten til spesialundervisning og at PP-tjenesten forblir en uavhengig sakkyndig instans.

I stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» har regjeringen ytret ønske om å styrke tverrfaglig samarbeid, sette i gang et kompetanseløft på det spesialpedagogiske feltet, samt sørge for at flere barn kan gå på SFO.

Mange av tiltakene i meldingen er gode svar på utfordringer som Barneombudet har løftet i vår rapport «Uten mål og mening».

Likevel syns ikke vi i Barneombudet at man er helt i mål.

Det mangler krav til kompetanse

– Vi ønsker velkommen en kompetansesatsing, men for at den skal bli forsvarlig og reell må vi har mer ressurser og klare krav til kompetansen som skal finnes i skole og PPT, sier seniorrådgiver Silje Steinardotter Hasle i Barneombudet.

Hun deltok i utdannings- og forskningskomiteens høring om meldingen. Hennes budskap er at det må på plass:

  • en tydelig plan for kompetansesatsingen og klare krav til hvilken kompetanse som skal finnes i skole og PP-tjenesten etter den er gjennomført
  • en sterkere økonomisk satsing, med økte bevilgninger over statsbudsjettet i årene som kommer

Kompetanseheving krever ressurser

Barneombudet er bekymret for at kommunene og fylkeskommunene ikke vil klare å bygge opp den kompetansen som er nødvendig.

Det er en betydelig risiko knyttet til å bygge ned Statped, dersom kompetansebyggingen i kommunene ikke støttes med tilstrekkelige ressurser og tydelige krav til resultat. 

– Mer kompetanse vil ikke løse ressursproblemet som allerede finnes i kommunene. En kompetansesatsing vil i tillegg kunne medføre større ressursbehov. Tjenestene må ha ressurser til å skaffe, bruke og vedlikeholde kompetansen, sier Hasle.

Les vårt korte notat til komiteen her (PDF).

Les vårt mer utfyllende innspill til komiteen her (PDF).

Se vårt muntlige innspill i komiteens høring (stortinget.no).

Les vår rapport «Uten mål og mening?» om spesialundervisning i norsk skole her (barneombudet.no).

Barn i institusjon må få bedre omsorg og behandling

En ny rapport fra Barneombudet viser at vi ikke kan være sikre på at barn i barnevernsinstitusjon får den hjelpen de trenger.  

– Målet med å flytte et barn ut av hjemmet må være at barnet skal få det bedre. Virkeligheten viser at det kan gå feil vei. Vi må sørge for at vi har et forsvarlig system for å sikre barna den omsorgen og behandlingen de trenger og har krav på, sier barneombud Inga Bejer Engh. 

Les hele rapporten her (PDF).

Les mer om saken hos vg.no: For dårlige vurderinger av barnevernsbarn

Alvorlige følgefeil for barn 

– Rapporten viser at barneverntjenesten ikke alltid gjør gode nok vurderinger av barnets behov for omsorg og behandling. Dette fører til alvorlige følgefeil for en rekke barn, som kan få store konsekvenser for deres liv, sier Engh. 

Når barnevernet ikke vurderer godt nok hva som er barnets behov blir valg av institusjon ofte et spørsmål om flaks og tilfeldigheter. Det blir vanskelig for barnevernet å finne riktig institusjon, og når barnet kommer på institusjon, får ikke de ansatte den informasjonen de trenger for å gi et godt tilbud. I tillegg er det få tilgjengelige plasser.  

Barnets beste skal være avgjørende 

I rapporten «De tror vi er shitkids» har Barneombudet snakket med 39 ungdommer som bor eller har bodd på institusjon, gått gjennom 77 barnevernssaker og besøkt 17 institusjonsavdelinger. Det bor omtrent 1 000 barn i barnevernsinstitusjoner i Norge. Barnevernloven krever at barnets beste skal være avgjørende for valgene som tas når et barn flyttes til en institusjon. Når barneverntjenesten ikke gjør de nødvendige analyser og vurderinger av barnets behov blir det umulig å vite hva som er barnets beste. Det finnes i dag heller ikke retningslinjer for det faglige arbeidet på institusjon. 

Myndighetene må ta ansvar 

Barneombudet etterlyser tiltak fra barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad: 

– Barneverntjenesten må gjøre grundige analyser og gi god og riktig informasjon til fremtidige omsorgspersoner. Barnets egen mening må være en viktig del av analysene. Myndighetene må sikre dette gjennom krav i lovverket, økt kompetanse og nok ressurser. I tillegg må det settes tydelige krav til det faglige arbeidet på institusjonene, der kunnskap fra barn og unge må være en del av kunnskapsgrunnlaget, sier Engh.  

Se lanseringen her:

Lansering av Barneombudets rapport om barnevernsinstitusjoner

Et av Barneombudets satsingsområder er å bedre situasjonen for barn i barnevernet. VI vil at barn under barnevernets omsorg skal få riktige tiltak med god kvalitet. Derfor har vi undersøkt situasjonen til barn som bor på barnevernsinstitusjoner. Rapporten tar for seg mange sider ved institusjonstilbudet og barneverntjenestens arbeid før, under og etter institusjonsoppholdet. 

Les hele rapporten her (PDF).

Les mer om saken hos vg.no: For dårlige vurderinger av barnevernsbarn

Løfter frem stemmene til de som bor på barnevernsinstitusjon

Vi ønsket å vite mer om hva ungdommene tenker om sin egen situasjon, hvilken hjelp de får på institusjonene og hvilke råd de har til tjenestene som skal hjelpe dem. I rapporten løfter vi frem barn og unges stemmer, og kommer med forslag til hvordan myndighetene kan sikre at barnevernet og institusjonene blir best mulig for barn. 
 
Barneombudets rapport er et bidrag til myndighetene om hva de kan gjøre for å bedre situasjonen til barn i barnevernet. Vi driver ikke forskning, men innhenter og vurderer kunnskap fra barn, forskere, praktikere og andre relevante kilder.  

Gjennomgang av 77 barnevernssaker

I arbeidet med rapporten har vi snakket med 39 ungdommer som bor eller har bodd på institusjon, gått gjennom 77 barnevernssaker, besøkt 17 institusjonsavdelinger og snakket med ledelse og ansatte på institusjoner og barnevernstjenester.  
 
17. januar presenterer barneombud Inga Bejer Engh hovedfunn i rapporten. Deretter får vi kommentarer fra Barne- og familieminister Kjell Ingolf Rostad, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Mari Trommald, Forandringsfabrikken og Landsforeningen for barnevernsbarn.

Det vil også være innlegg fra praktikere og fagpersoner om hva som trengs for å gi barn og unge et best mulig tilbud på institusjon. 

Tid: 17. januar 2020 kl. 09.00-11.00. Frokost fra 08.30 
Sted: Kulturhuset, Youngs gate 6, Oslo 

Du kan følge lanseringen på Barneombudets facebookside.

Disse kan hjelpe deg hvis du har det vanskelig i julen

Det er mange hjelpetjenester du kan ringe eller chatte med i juledagene. De gir råd og hjelper barn og voksne i vanskelige situasjoner. Opplever du at livet er vanskelig eller du ser noen som sliter, så ta heller en telefon for mye enn en for lite.

«Spør Barneombudet» og telefonen hos oss vil være stengt fra 20. desember til 2. januar.

Er du barn og trenger hjelp i julen, kan du kontakte noen av disse:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 kan du ringe hele døgnet hvis du opplever ting som ikke er greit hjemme, for eksempel om du blir utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis. På dagtid havner du hos lokal barnevernsvakt, mens du på kveldstid vil havne hos Alarmtelefonen.
  • Kors på halsen 800 333 21. Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hører på det du har å si og hjelper deg om du vil. Telefonen er anonym og gratis. Den er åpen fra kl.16-22 hele julen.
  • Mental Helses hjelpetelefon 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden .
  • Kirkens SOS–telefon 24 40 00 40 er en krisetelefon hvor de som jobber der lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker. Chatten er åpen fra 18:30 til 22:30 (frem til 01:30 på fredager) hver dag på soschat.no. Utenfor chattens åpningstid kan man skrive meldinger på nettsiden eller ringe 22 40 00 40.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg? Da kan du gå inn på Barneombudets oversikt over noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene er åpne i julen, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

Barn må få oppfylt sine lovfesta rettar

For tretti år sidan fekk vi FNs konvensjon for barnerettane. Konvensjonen har gitt oss eit nytt syn på den rolla barn og unge spelar i samfunnet, og har vore viktig for rettssikkerheita til barn. Sentralt står retten barn har til å bli høyrt i alle saker som angår dei. Likevel har vi ein veg å gå for at barn får ei reell stemme der det trengst.

Barns rettar er ein del av grunnlova

Barnerettane står sterkt i Norge. Vi fekk det første barneombodet i verda i 1981, og barneombodsordninga har no spreidd seg til over 70 land. I 2003 blei barnekonvensjonen norsk lov, og i 2014 kom sentrale rettar for barn inn i grunnlova:

  • Staten har eit særleg ansvar for at barn blir beskytta mot vald og får varetatt rettssikkerheita si.
  • Barn har rett til å bli høyrt i spørsmål som gjeld dei sjølv. Dette gjeld både på individ- og systemnivå.
  • Det beste for barnet skal vere eit grunnleggande omsyn i alle saker som angår barn.
  • Staten skal sikre barnet si utvikling og barnet sitt vern om sin personlege integritet.

Barnekonvensjonen har gjort noko med samfunnet vårt og korleis vi ser på barn. Etter at rettane blei ein del av norsk lov, har omtalen av barnerettane akselerert i media og i domstolen. I domstolane i dag blir konvensjonen aktivt brukt i saker som angår barn. Her har Høgsterett spelt ei viktig rolle. Vi hadde ikkje hatt ein så offensiv politikk mot vald og overgrep utan at vi hadde fått løfta barnet som eige rettssubjekt – med eigne rettar – og med eit særleg vern mot vald og misbruk.

Men ein del utfordringar står att. Om barn opplever brot på rettane sine, har dei ingen stad å gå. Det er forskjell på å ha rett og få rett. Kvar skal dei klage om foreldra publiserer eit bilde av dei utan samtykke? Sjølv om barn har rett på privatliv, har dei ingen stad å klage. 

Regjeringa må inkludere barn i sitt arbeid

Barnerettane, som retten til å bli høyrt, blir ikkje godt nok varetatt i offentlege utgreiingar. Eg har dei siste åra sett omfattande offentlege utgreiingar med stor betydning for barn, der barn sin rett til å bli høyrt ikkje er godt nok varetatt. Ei forklaring er at regjeringa ikkje har stilt krav til deltaking frå barn i mandata. Utvala prioriterer derfor ikkje å hente inn stemmene til barn i saker som angår dei. Dette gjeld for barnevernlovutvalet, familievernutvalet, forvaltningslovsutvalet og openheitsutvalet. Utvala må få meir informasjon frå regjeringa om kravet til å vurdere konsekvensar for barnerettane. Å lytte til barn er ein føresetnad for å finne ut kvar skoen trykkjer. Om ikkje, risikerer vi å sette i gang tiltak som ikkje fungerer – og vi kaster pengar ut vindauget.

Når barnerettane er tatt direkte inn i særlovene, som til dømes opplæringslova, blir det gjort vurderingar og slutningar basert på desse. Vi manglar ei tilsvarande presisering på helseområdet. Eg ser at dette har stor betydning for korleis barn blir vurdert og behandla i det offentlege. Dei som jobbar med barn må få kunnskap om barnerettane og korleis dei skal nyttast i praksis.

For barnerettane kjem ikkje av seg sjølv. Det er vi vaksne som må ta ansvaret.

Barneombudets svar på høring til ny forvaltningslov

Vi er gjennomgående positive til forslaget til ny forvaltningslov, men vi mener at barneperspektivet mangler i utredningen. Dette er problematisk når loven i så stor grad berører barn og deres interesser både direkte og indirekte.

Barns rettigheter er ikke tilstrekkelig vurdert

Vi etterlyser vurderinger av hvilke konsekvenser lovforslaget vil ha for barn og oppfyllelsen av deres rettigheter. I det videre arbeidet med loven bør barns rettigheter bli inkludert i mye større grad. I høringssvaret kommenterer vi også lovens formål, taushetsplikt, saksbehandling og veiledningsplikt.

Forslaget inneholder språklige og pedagogiske forbedringer, gode tilpasninger til samfunnsutviklingen og nødvendige endringer for å oppnå målsettingen om en effektiv og god saksbehandling.

Forvaltningsloven har stor betydning for barn og unge

Forvaltningsloven handler om hvordan offentlige myndigheter skal behandle saker. Disse saksbehandlingsreglene er viktig fordi det gjelder den enkeltes rett til å få behandlet saken sin av offentlige myndigheter på en forsvarlig og riktig måte. Loven er et sentralt virkemiddel for å ivareta rettssikkerheten til den enkelte og samfunnet. Barneombudet ser at det er behov for å revidere loven, både for å tilpasse den dagens forvaltning og for å gjøre den mer brukervennlig.

Les vårt høringssvar.

Barn under offentlig omsorg må få være med på å bestemme i sitt eget liv.

Barneombudet og juridisk fakultet ved UiO har igjen arrangert årets Lucy Smiths banerettighetsdag. Temaet i år var barn under offentlig omsorg.

Deltageren på årets barnerettighetsdag var representanter fra myndighetene, forskermiljøer, statelige etater, barnevern, fosterforeldre, interesseorganisasjoner og ikke minst unge eksperter med erfaring fra barnevernet.

Fosterhjem og institusjoner

I løpet av dagen ble det stilt spørsmål og gitt en rekke svar på hvordan fosterhjem og institusjoner bør organiserer seg for å gi barn det de trenger for å dekke barnas ulike behov.

Barnets beste

Det ble lagt stor vekt på hvordan barnevernstjenesten og de som jobber rundt barna må se hele barnet på best mulig måte og gi hver enkelt individ et godt tilpasset tilbud.

Kontrollmekanismer og Juridiske rammeverk

Tematikken som handler om kontrollmekanismer og viktigheten av at det må være på plass, var også et sentralt tema. Det hele ble rammet inn med innlegg om de juridiske rammeverkene som i dag ligger til grunn når barn er under offentlig omsorg.

Se hele arrangementet streamet her

Følg oss på Lucy Smiths barnerettighetsdag

Barnevern er et aktuelt og viktig område, og barn i offentlig omsorg er tema for årets Lucy Smiths barnerettighetsdag onsdag 27. november.

Barnerettighetsdagen er et samarbeidsprosjekt med juridisk fakultet i Oslo og Barneombudet.

Hvorfor barnevern?

Barnekonvensjonens artikkel 20 handler om statens forpliktelser når de overtar omsorgen for barn. Hvordan bør fosterhjem og institusjoner organiseres for å gi barn det de trenger for å få dekket sine behov? Hvordan kan vi se hele barnet og gi individuelt tilpasset tilbud? Hvilke kontrollmekanismer må være på plass, og hvordan fungerer de vi har i dag?

Disse spørsmålene vil en rekke foredragsholdere gå nærmere inn på i løpet av denne dagen.

Her kan du se hele programmet

Arrangementet er fullbooket, men følg oss direkte på stream onsdag 27. november fra kl 09.30

Regjeringens utvalg foreslår et familievern som er mer tilgjengelig for barn

Familievernutvalget vil at barn skal få en lovfestet rett til å bli hørt i meklingen med familievernet når foreldrene går gjennom et samlivsbrudd. Barneombudet har arbeidet lenge med dette og er svært glade for forslaget.

– Det må ikke være en plikt for barn til å uttale seg i prosessen, men det er viktig at de har rett til å gjøre det om de ønsker det selv. Vi håper at barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad lytter til utvalget i arbeidet med ny familievernlov, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Barneombudet mottar årlig mange spørsmål fra barn og unge om bosted og samvær etter samlivsbrudd mellom foreldrene. Mange av spørsmålene kommer fra ungdom som ønsker at avtalen om bosted eller samvær var annerledes. Dette kan skyldes at de opplever at avtalen ikke fungerer i praksis, eller at ungdommens behov har endret seg etter en tid.

Barnet kan få andre behov over tid

– Bosted og samvær har svært stor betydning for barnas liv. Selv om barnet ble lyttet til ved samlivsbruddet, så ender kanskje barnets behov og ønsker seg når de blir ungdommer. Det kan være vanskelig for ungdommen å ta dette opp med foreldrene. Det er derfor positivt at utvalget nå foreslår å lovfeste at barn kan henvende seg direkte til familievernkontoret, sier Bejer Engh.

Utvalget foreslår også at foreldre som ønsker å reise sak for retten må møte til mekling i flere timer enn i dag. Dette kan være et viktig virkemiddel for å redusere antall rettsprosesser etter samlivsbrudd.

NOU 2019:20 En styrket familietjeneste – en gjennomgang av familieverntjenesten

– Selv om skoler og PPT får mer kompetanse, får de ikke nødvendigvis mer tid

Fredag la regjeringen frem en Stortingsmelding om tidlig innsats i barnehage, skole og SFO. Der fremhever de at alle barn fortjener en god start, og at skole og barnehage må kunne løfte alle barn.

– Dette er en melding vi har ventet lenge på. Barneombudet har jobbet for at barn med behov for spesialundervisning skal få bedre hjelp på skolen, sier barneombud Inga Bejer Engh.

– I vår rapport «Uten mål og mening?» fra 2017, viste vi til at det er store mangler i tilbudet til elever med rett til spesialundervisning. Siden da har vi jobbet hardt for at myndighetene skal ta tak i situasjonen. Jeg er glad for at kunnskapsministeren ser ut til å ha lyttet til flere av våre anbefalinger, sier Bejer Engh.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner er tydelig på at retten til spesialundervisning vil bestå, samtidig som han poengterer at innholdet i denne undervisningen er for dårlig.

– Vi ser at PP-tjenesten blir bevart som en uavhengig sakkyndig instans, men med en plikt til å jobbe forebyggende og med krav til bedre sakkyndighetsarbeid. Det er bra at Sanner vil satse på mer forskning for å få et bedre kunnskapsgrunnlag for arbeidet videre, sier barneombudet 

– Jeg er fornøyd med at Sanner varsler et stort spesialpedagogisk kompetanseløft i både skole og PP-tjenesten, og lovendringer som skal sikre at elevene få lærere med høy og relevant kompetanse, sier Bejer Engh

Barneombud Bejer er nå spent på hvilken betydning meldingen vil få ute i klasserommene. Selv om skoler og PPT får mer kompetanse, får de ikke nødvendigvis mer tid.

– I dag ser vi store kommunale forskjeller på PP-tjenestene, og mange har ikke nok ressurser til å løse oppgavene sine, sier Bejer Engh.

Les vår rapport «Uten mål og mening?» her (barneombudet.no).

Les pressemelding om stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO her (regjeringen.no).

Vi må ta sider med skadelig innhold på alvor

NRK-serien «Innafor» undersøker hvordan unge med selvmordstanker påvirker hverandre på nett. Barneombudet er glad for at dette endelig har kommet på dagsorden og etterlyser tiltak fra myndighetene.

Et av Barneombudets satsingsområder er en tryggere digital hverdag for barn og unge.

– Som barneombud er jeg bekymret for manglende oppmerksomhet om sider med skadelig innhold og de potensielle konsekvensene. Vi voksne må ta lukkede grupper om selvmord, selvskading og annet skadelig innhold på alvor. Vi kan ikke lenger abdisere fra barn og unges digitale liv. Til det er konsekvensene for store, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Den norske EU Kids Online-undersøkelsen fra 2018 viser at norske er på europatoppen når det gjelder andelen som har besøkt nettsteder om skadelig innhold, som selvmord og selvskading. Mer enn tredjedel av jenter mellom 14-17 år har vært inne på sider om selvmord og over halvparten har vært inne på sider om selvskading.

Barneombudets ekspertgruppe med ungdommer er også alvorlig bekymret for denne utviklingen. De synes det er altfor lite diskusjon om problemet og at mange voksne ikke kjenner til det. De sier at vi må gjøre noe med temaet – nå.

– Det er på tide at myndighetene, bransjen, foreldre og profesjonelle setter inn tiltak for at barn og unge skal være trygge på nett, sier barneombudet.

Barneombudet mener at:

  1. Myndighetene må prioritere mer forskning på området. Vi må vite mer om hvorfor de er der, om hvilke konsekvenser det kan få og hva kan vi gjøre for å forebygge og hjelpe. Da må vi snakke med ungdommen. Kanskje mangel på kunnskap er noe av forklaringen på at voksne ikke tar utfordringen på alvor?

  2. Barn og unge som har opplevd noe negativt må få god og tilgjengelig hjelp. Når det er vanskelig å vite hvem som kan hjelpe og hjelpen som gis ikke alltid er like god, kan lukkede grupper være det barn og unge tyr til. Løsningen kan bli ekstreme sider eller fora. Slik skal det ikke være. Vi må se på om kvaliteten i BUP, skolehelsetjenesten og andre hjelpetjenester for barn og unge er gode nok. Får ungdommene hjelp tilpasset sine behov? Vi må også rydde opp i den digitale hjelpen til ungdom. Det er i dag over 50 ulike chatter og telefontjenester hvor barn og unge kan ta kontakt. Nye dukker stadig opp. Det er vanskelig å finne frem til de som kan hjelpe.

  3. Vi må styrke kunnskapen til barn, foreldre og profesjonelle. For å kunne forebygge og hjelpe er kunnskap helt avgjørende. Hva er sider med skadelig innhold, risikotegnene og hvordan bør dette håndteres? Ansatte på skolen, i BUP og i barneverntjenesten må vite hvordan de fanger opp sårbare barn og unge – også selv om det er på nett de oppsøker risikosituasjoner. Hvordan kan de hjelpe ungdommene med det de opplever digitalt? Jeg forventer at regjeringen i sin nye handlingsplan mot selvmord foreslår tiltak mot det som skjer i digitale medier. Dette har vi tatt opp med Helse- og omsorgsdepartementet. Foreldre må få kunnskap om disse sidene og hvordan de skal forholde seg til dem.   

  4. Vi trenger en mer samordnet innsats for en trygg digital hverdag for barn og unge. Nå er det mange som gjør overlappende oppgaver knyttet til barn og digitale medier, samtidig som alvorlige ting går under radaren. Jeg savner at noen tar en tydelig ledelse av arbeidet. Det er i dag over 20 statlige virksomheter, over 40 organisasjoner og mange ulike typer kommersielle aktører som tiltak som retter seg mot barn og unges digitale hverdag. Innsatsen er veldig fragmentert. Barneombudet ønsker en helhetlig strategi fra myndighetene og at alle fagområdene må sees i sammenheng. Jeg vil invitere politikerne til et høynivåmøte om trygg digital hverdag neste år. Der vil skadelig innhold på nett være en av våre bekymringer som vi må gjøre noe med. 

Se «Innafor» og sak om de hemmelige nettverkene her.

Regjeringen svikter barna i barnevernet

Til tross for at det fortsatt kommer rapporter og tilsyn som viser store mangler, får ikke barnevernet de midlene de trenger i statsbudsjettet.

– De siste årene har antall bekymringsmeldinger økt med over femti prosent. Samtidig har barnevernet blitt pålagt en rekke nye oppgaver. Suksesshistoriene som statsministeren vil ha, kommer ikke av seg selv. De ansatte må ha tid til å gjøre gode vurderinger for barn og familier som trenger hjelp, sier barneombud Inga Bejer Engh til VG.

Hun vil at det øremerkes midler til flere stillinger i det kommunale barnevernet.

– Vi vet at enkelte saksbehandlere har ansvar for opptil 30 barn. Noen kommuner har kun én eller to ansatte i barnevernet. Dette er uforsvarlig. Jeg er svært skuffet over at regjeringen heller ikke i dette budsjettet innser alvoret og prioriterer barnevernet, sier barneombudet.

Hun påpeker at tilsyn og rapporter melder om at kommunene ikke klarer dette godt nok.

– Regjeringen og stortinget har derfor et ekstra ansvar. De mest sårbare og utsatte barna har få pressgrupper som står på barrikadene for dem. Det holder ikke å vise til kommunene. Ingen lokalpolitikere gikk til valg på et bedre barnevern, sier Engh.

Les vårt innspill til familie- og kulturkomiteen her.

Økt behov for ressurser i det statlige barnevernet

Regjeringen viser til at de legger inn over 300 millioner kroner til institusjonstiltak i det statlige barnevernet.

– Institusjonene fikk tilført 250 millioner ekstra i revidert budsjett både i 2019 og 2018. Dette er ikke noe stort løft, slik regjeringen selv hevder, sier Engh.

Dette handler i stor grad om å dekke nødvendige utgifter og er i realiteten ingen styrking av det statlige barnevernet.

– Regjeringen begrunner selv denne posten med at flere barnevernsbarn har et mer omfattende behov for omsorg og behandling enn tidligere. Det blir da tydelig at også det kommunale barnevernet har behov for flere midler. Det er de som har ansvaret for å hjelpe og følge opp de samme barna både før, under og etter institusjonsplassering, sier Engh. 

Nøkkeltall om barnevern i årets statsbudsjett:

Kommunalt barnevern (Kap 854)

  • Post 60: Kommunene bruker mer ressurser på stillinger i barnevernet. Departementet foreslår derfor 800 millioner kr til stillinger som ble opprettet 2011–2018. I 2019 var bevilgningen på 777 millioner kr.
  • Post 62, Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning. En økning fra 20,3 millioner kr i 2019 til 25,9 millioner kr i 2020
  • Post 72, Kompetanseutvikling: 2019: 113,8 millioner kr. 2020: 121,5 millioner kr.

Statlig barnevern (Kap 855)

  • Post 01, Driftsutgifter: 2019: 3 841 millioner kr 2020: 3 942 millioner kr
  • Post 22, Kjøp av private barnevernstjenester: 2019: 2 623 millioner kr.

Barneombudet er bekymret for situasjonen til de norske barna i Syria

Vi har bedt Utenriksdepartementet om et nytt møte for å diskutere situasjonen til de norske barna i Al Hol-leiren i Syria.

Barneombudet er bekymret for barnas helse og sikkerhet. Den humanitære situasjonen i leiren er uholdbar, og det haster med å sikre de norske barna en trygg hjemreise.

Barneombudet ønsker å vite hvordan norske myndigheter vurderer barnas rettigheter i denne saken, både sett opp mot nasjonalt regelverk, menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett. Vi vil også ha informasjon om hva som gjøres for at barn med norsk statsborgerskap får den hjelpen de har krav på.

Vi har tidligere hatt et møte med UD om saken, etter henvendelse fra oss.

Dommere som skal behandle barnesaker, må ha god kompetanse på feltet

Domstolsapparatet må legge til rette for hva som er til barnets beste.

Domstolskommisjonen har lagt frem et forslag til regjeringen om å endre domstolsstrukturen. Barneombudet har ingen synspunkter til hvordan myndighetene organiserer domstolene, men vi er opptatt av at barn møter et godt og likeverdig system på barnas premisser.

– Saker som omhandler barn er spesielle sammenlignet med mange andre saker som kommer for domstolen. Det handler ofte om andre elementer enn de rent rettslige. De trenger derfor å bli møtt av et system som har kunnskap og interesse for de utfordringene og vurderingene som disse sakene reiser, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Hør barneombudet diskutere saken på Dagsnytt 18.

Kompetanse og sterke fagmiljøer blant dommerne

Behovet for kompetanse og sterke fagmiljøer blant dommerne er særlig tydelig i saker der barn er involvert. Sakene inneholder ofte påstander om vold, overgrep, rus, alvorlige psykiske problemer eller andre alvorlige forhold. Dommerne kan ikke alene lene seg på sakkyndige i slike saker. Det er dommeren som har ansvar for at resultatet blir godt.

Barneombudet mener at de som skal avgjøre saker om barns fremtid, må ha tilstrekkelig barnefaglig kunnskap. De må kunne reflektere rundt både barnevernets synspunkter, sakkyndigutredningene og barnets beste. Disse synspunktene må også kunne formidles til alle andre aktører som deltar i avgjørelsen av saken, ikke minst til barna selv. Dette har vi også tatt opp i et høringssvar om særdomstoler.

Domstolskommisjonens forslag (NOU 2019:17) kan leses her.

Barneombudet er positiv til ny lov som skal sikre at barn får et godt barnehagemiljø

Kunnskapsdepartementet har i et høringsbrev foreslått å lovfeste regler om et trygg og godt barnehagemiljø. Barneombudet har i flere år tatt til orde for en slik lovregulering.

Dette vil gi barnehagene tydeligere regler for hva de skal gjøre for å sikre at barna har det bra når de er i barnehagen.

 – Vi har en slik lovregulering for skolen, så det er ingen grunn til ikke å ha det i barnehagen. Mobbing og utestenging er ikke noe som begynner når barna går inn skoleporten. Dette arbeidet må starte tidligere, sier barneombud Inga Bejer Engh i et intervju med Aftenposten.

I regjeringens høringsbrev legger de opp til en mer helhetlig måte å jobbe på i barnehagene. Det vil stille krav om å jobbe systematisk for å sikre et godt barnehagemiljø. Barneombudet er derfor positive til at regjeringen foreslår en aktivitetsplikt fra barnehagens side til å gripe inn der hvor de ser at barna ikke har det trygt og godt, for eksempel fordi de blir utestengt fra lek.

Gjennom slike tiltak vil det være tydelig hva barnehagen skal gjøre om et barn ikke har det bra. I tillegg vil det være et viktig verktøy for de ansatte. Det er også positivt at det blir enklere for foreldrene å vite hva de kan forvente at barnehagen skal gjøre hvis barnet deres ikke har det bra. 

I tillegg mener Barneombudet at det bør vurderes om foreldre skal få mulighet til å klage til en instans utenfor barnehagen, slik det er i skolen i dag. Det vil vi komme nærmere tilbake til i vårt høringssvar med frist 13. november.  

Les også leder i Aftenposten 22. september: «Kommunen kan ikke ha eneansvar for mobbing i barnehagen».

– Det må stilles sterke krav til begrunnelser i adopsjonssaker

Barneombudets kommentar til dom i Den europeiske menneskerettsdomstol

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har avsagt dom i en sak om tvangsadopsjon i Norge. EMD mener at norske myndigheter har brutt både mors og barnets rett til familieliv, da det i 2012 ble besluttet å frata mor foreldreansvar og tillate at barnet ble adoptert bort mot hennes vilje. 

I dommen fra EMD påpekes det at tingretten, som siste instans nasjonalt i saken, burde innhentet en ny sakkyndig rapport da spørsmålet om foreldreansvar og tvangsadopsjon skulle behandles. De viste også til at barnets sårbarhet ikke var tilstrekkelig utredet, samt at mors positive utvikling ikke var vurdert. Med disse manglene mente EMD at dommen innebar et brudd på den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8. 

– Vi må nok anerkjenne at vi i Norge har et annet utgangspunkt ved rettslige vurderinger som omhandler barn. I Norge er det barnets beste som skal være det førende og grunnleggende prinsipp. I andre stater veier nok hensynet til foreldrene noe mer enn hva det gjør i Norge, sier barneombud Inga Bejer Engh.

– Uavhengig av dette er det klart at norske myndigheter nå må se på praksisen rundt saker om tvangsadopsjon, og sørge for at vurderinger og begrunnelser er i tråd med menneskerettighetene. Tvangsadopsjon er svært inngripende og det må stilles sterke krav til begrunnelsene i fylkesnemnda og norske domstoler når staten foretar denne type inngrep, sier barneombud Inga Bejer Engh. 

Les hele dommen her.

– Må gjøre mer for at barn og unge skal bli trygge på nett

Barneombudet har mottatt en rapport fra en ekspertgruppe som kommer med anbefalinger på hva myndighetene og andre aktører bør gjøre for at barn og unge skal bli tryggere på nett.

Ekspertene er ungdommer mellom 13 og 17 år. Ungdommene peker på at myndighetene må gjøre mer for at barn og unge blir trygge på nett, blant annet få bedre opplæring om risikoer og at få bedre hjelp når noe skjer.

Les hele rapporten her (PDF).

– Rapporten handler om hva vi gjør på nett som er positivt og hvilke muligheter dette gir oss. Men den handler også om negative ting ungdom opplever. Hver dag skjer det kjipe ting på nett, som mobbing, hatefulle ytringer, spredning av nakenbilder og ungdom som besøker sider med skadelig innhold. Det er viktig at de voksne skjønner at dette er en del av virkeligheten, og at de som bestemmer tar grep for å forhindre dette, sier ungdommene i rapporten.

Ekspertgruppen anbefaler blant annet at skolene må gi bedre opplæring og anbefaler å ikke ha mobilforbud. Når det gjelder press og stress mener ungdommene at både influensere og de kommersielle aktørene må ta større ansvar.

– Jeg vil fremover jobbe for at ungdommens anbefalinger blir tatt på alvor av myndighetene og andre som påvirker barn og unges digitale hverdag, også de kommersielle aktørene. Vi er et stykke på vei, men det er nødvendig med mer forpliktende tiltak, sier barneombud Inga Bejer Engh. Trygg digital hverdag er et av Barneombudets satsingsområder de neste årene.

Rapporten, og lanseringen, fikk stor oppmerksomhet i media:

Se innslag i NRK Dagsrevyen

Hør om rapporten hos P4.

Les NTB-saken hos blant annet Radio Haugaland.

Se innslag på TV 2 Nyhetsmorgen (TV 2 Sumo).

VG-sak om ekspertgruppens arbeid

Barneombudet har spesielt merket seg disse anbefalingene i rapporten fra ungdommene:  

1) Voksne må få økt kunnskap.

Voksne må alle bli mer bevisste og ansvarlige brukere av digitale medier. Ungdommene etterlyser at voksne lærer mer om digitale medier og øker kunnskapen sin. De er også opptatt av at voksne må kunne prate med ungdom om det som skjer i digitale medier, også det som er ubehagelig. Barneombudet vil følge opp hvordan regjeringen og andre aktører vil bidra til dette.

2) Barn og ungdom må lære å opptre ansvarlig på nett

De må bli bedre til å vurdere risiko og få trening i hvordan de skal håndtere ulike situasjoner. Ungdommene er opptatt av at de må lære om ting på en ikke-formanende måte. Ungdommene knytter dette også til seksualitetsundervisningen som de mener er for dårlig og lite relevant. Barneombudet vil følge opp arbeidet med nye læreplaner og hva regjeringen og skolen gjør for å gi barn og unge god og relevant opplæring om digital dømmekraft og en bedre seksualitetsundervisning.

3) Myndighetene må gi bedre informasjon om regelverket

Ungdommene mener at det er vanskelig å forstå hva som er lov og ikke. Mye av regelverket som gjelder digitale medier er ukjent og vanskelig å skjønne. Barneombudet vil følge opp at myndighetene tar tak i dette.

4) Ungdom må få hjelp når de trenger det

Det er for mange som sliter som ikke får den hjelpen de trenger, og noen tyr til hjelp og støtte på steder som ikke alltid er gir gode råd. Det er nå godt over 40 ulike chatter, digitale spørretjenester og hjelpetelefoner som barn og unge kan ta kontakt med. Det er ikke lett å finne frem. Dette vil Barneombudet følge opp.

5) Snakke mer om skadelig innhold på nett

Ungdommene mener vi snakker for lite om disse temaene. Barneombudet vil sammen med ungdommene bidra til det. Tall fra undersøkelsen EU Kids Online sammen med bekymringen til ekspertgruppen, gjør at Barneombudet vil ta tak i dette og blant annet etterlyse mer forskning til dette.

6) Stress og press i sosiale medier

Innholdet på de digitale plattformene kan skape press og stress og påvirke den psykiske helsen vår, mener ungdommene. Her bidrar både ungdom selv, influencere, bloggere og youtubere i vesentlig grad. Ungdommene anbefaler blant annet at både influencere og plattformene må ta et større ansvar.  Jeg vil følge dette opp videre med de kommersielle aktørene.

– Ungdommens anbefalinger og råd gjør meg bekymret, spesielt for barn og unges psykiske helse – men samtidig optimistisk. Jeg tror det er vilje både blant politiske og kommersielle aktører til å gjøre noe med mange av de ulike problemstillingene som ungdommene er opptatt av, sier barneombud Inga Bejer Engh.

I Barneombudets strategi for de neste tre årene står det at Barneombudet skal arbeide for at innsatsen for en trygg digital hverdag skal være godt samordnet av myndighetene, at barn skal ha god nok kompetanse og at barn skal få god hjelp når de opplever negative hendelser digitalt.

Les hele rapporten her (PDF).

Barneombudet har anmeldt hendelse i en menighet

Barneombudet sendte mandag 13. mai en anmeldelse til Sør-Øst politidistrikt. Denne er basert på informasjon Barneombudet har fått om demonutdrivelse på et angivelig barn i lokalene til Senterkirken i Hokksund.

Den aktuelle hendelsen fant sted 22. mars 2019 og er dokumentert på Visjon Norges TV-kanal.

Under en religiøs seremoni roper en pastor at en demonisk heksekraft har tatt bolig i det som fremstår som et barn, og seansen avsluttes ved at jentas hode blir dyttet bakover slik at hun faller i armene på noen som står bak og tar imot henne.

– Barneombudet har mottatt informasjon om en hendelse i en menighet der det som fremstår som et barn blir gjenstand for såkalt demonutdrivelse. Hendelsen er dokumentert i en TV-sending. Barneombudet mener hendelsen, som innebærer høylytt roping, påstander om hekseri og fysisk dytting kan være svært skremmende for barn, sier seniorrådgiver Elin Saga Kjørholt hos Barneombudet.

– Barneombudet skal ivareta barns interesser i samfunnet, og kan henvise saker til vurdering hos påtalemyndigheten. Vi har derfor valgt å anmelde saken til politiet, med ønske om at de foretar en vurdering av om hendelsen omfattes av straffelovens bestemmelser, sier Kjørholt.

– Barneombudet kan etter lov om barneombud videreformidle mulige lovbrudd mot barn til rett myndighet for undersøkelse. Vår anmeldelse er basert på det vi ser og hører på videoen. Det er nå opp til politiet å undersøke og konkludere i saken, sier Kjørholt.

Siden saken nå ligger hos politiet vil ikke Barneombudet kommentere saken ytterligere.

Les anmeldelsen i sin helhet her (PDF).

Barneombudet om barn av norske fremmedkrigere i Syria

Barneombudet har hatt møte med Utenriksdepartementet som forsikret oss om at de gjør alt de kan for å få foreldreløse barn som er norske statsborgere tilbake til Norge.

Vi har forståelse for at det er et komplisert arbeid med mange praktiske hindringer, men vi forventer at dette gjøres så fort som mulig.

Barnekonvensjonen om adskillelse av foreldre og barn

Når det gjelder barn av norske kvinner som har hatt eller har IS-tilknytning i Syria, så har det blitt gitt et tydelig politisk signal om at mødrene til barna ikke er ønsket tilbake til Norge.

Dette er norske borgere som på lik linje med andre må bli hjulpet hjem til Norge om de ber om det.

Det vil antakelig ta lengre tid, fordi de ikke er i stand til å oppsøke norske utenriksstasjoner nå, og norske myndigheter ikke anser det som trygt å gå inn i leiren for å hente dem ut.

Regjeringen har åpnet for å hente barn hjem uten mødrene, ved at mødrene bes om å samtykke til dette.

Barneombudet mener at barnekonvensjonen er tydelig på at atskillelse av foreldre og barn mot deres vilje må skje ved prosesser som kan etterprøves rettslig.

Dette gjør det uaktuelt at atskillelse skjer ved at omsorgspersonen i en presset livssituasjon samtykker til en omsorgsovertakelse.

Et samtykke avgitt under slike forhold kan etter vårt syn ikke ansees som et reelt samtykke.

Mødrenes lovbrudd må selvfølgelig håndteres etter gjeldende regelverk når kvinner og barn er kommet til Norge, og barna må følges opp på en måte som gjør dem reintegrert i Norge og gir dem nødvendig hjelp. 

Regjeringens rolle

Regjeringen har vist veldig liten vilje til å tenke på barna først i disse sakene.

Barneombudet hadde forventet at norske myndigheter, som gjerne promoterer seg selv på at Norge er sterke på barns rettigheter, gikk inn i dette med en mer fremoverlent holdning enn det vi har sett.

Barneombudet vil følge med på hvordan regjeringen forholder seg til barnekonvensjonen på dette området.

LES OGSÅ: Ønske om dialog om norske barn i leirene i Syria (barneombudet.no)

LES OGSÅ: Barneombudet: Brudd på barnekonvensjonen å skille foreldre og barn i Syria (nrk.no)

– Ungdomsstraffen bør videreutvikles

– Flere tar til orde for at terskelen for å fengsle barn må senkes. Dette er en måte å vise kortsiktig handlekraft på ved utfordringen med ungdomskriminalitet, som vi i særlig grad har nå i Oslo, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Hun har varslet at hun ønsker å jobbe med problematikk knyttet til ungdomskriminalitet. 6. mars arrangerte derfor Barneombudet seminaret «Ungdomskriminalitet – straff som virker?» på Åpen Scene i Oslo.

Seminaret var fulltegnet med 160 deltakere. På scenen sto representanter fra behandlingsopplegg, politi, Konfliktrådet og domstolene.

Se opptak av seminaret her (programmet for seminaret ser du lengre ned på siden):

– Om barn skal unngå et langt liv i kriminalomsorgen må det tidlig tas tak i de bakenforliggende årsakene til at barn utøver kriminalitet. Barna må få en straff med godt innhold og etter min mening har vi ikke gode nok tiltak i ungdomsstraffen i dag. Det er kun i svært alvorlige tilfeller at det er riktig å sende barn i fengsel, og da må vi ha tiltak som fungerer godt for de som ikke skal i fengsel. Det gjelder blant annet at kommunen må ha tiltak som hjelper dem med å ta tak i årsaken til kriminalitet. Det er dessverre ikke godt nok i dag, sier Bejer Engh.

Engh er bekymret for at tiltakene i straffen i stor grad avhenger av hvilke tilbud som finnes i den kommunen der barnet bor. Hun stiller spørsmål ved om det ikke bør gjøres en jobb på nasjonalt plan for å sørge for større likhet.

– Målet må være å få disse ungdommene ut av kriminalitet, og da må det settes inn gode tiltak straks. Dette gjelder både på statlig og kommunalt nivå, sier Bejer Engh.

Program for Barneombudets frokostseminar

09.00   Velkommen v/barneombud Inga Bejer Engh

Del 1: Barnekonvensjonen, dagens situasjon, bakgrunn, utfordringer

  • Hva sier barnekonvensjonen om barn og straff, Barneombudet
  • Ungdomsstraffen i 2019: Hvordan står det til? Sigrid Bay, konstituert direktør i Sekretariatet for konfliktrådene
  • Noen utfordringer i praksis. Beate Brinch Sand, sjef for påtale i Oslo politidistrikt
  • Pause

Del 2: Ungdomsstraffen i fremtiden

Bedre innhold i ungdomsstraffen

  • Video med ungdom som har gjennomført ungdomsstraff
  • «Ungdom bak volden» – forebygging og behandling av ungdom med volds-og aggresjonsproblemer. Hanne Eriksen. Alternativ til vold, Drammen.
  • Rusoppfølging. Thomas Pedersen, seksjonsleder bydel Østensjø
  • Behandling av unge med skadelig seksuell atferd. Christian Lunde-Hanssen,psykologspesialist, spesialrådgiver RVTS Øst

Bedre rammer for ungdomsstraffen

  • Behov for bedre kartlegging og utredning av unge lovbrytere. Runa Velund, psykologspesialist, fengselspsykiatrisk poliklinikk/ungdomsenhet øst
  • Domstolens rolle – kan vi lære noe av narkotikaprogram med domstolskontroll? Nina Opsahl– tingrettsdommer i Oslo tingrett.

11.55   Avslutning v/barneombud Inga Bejer Engh

Ønsker mer samarbeid om tryggere barn på nett

Mange barn kommer til å oppleve at det skjer noe som ikke er bra på nett. Omfanget av alvorlige saker øker, og svaret fra oss voksne er ofte å forby eller å kontrollere. Vi må se på andre løsninger.

Norske barn tilbringer mye tid online – enten vi liker det eller ikke. Mobiltelefoner, PC og nettbrett er en viktig del av barnas hverdag og det er et samfunnsansvar å hjelpe barna til å få et trygt liv på nett. Derfor inviterer jeg til en felles innsats for at barn skal få en tryggere digital hverdag.

Slik starter barneombud Inga Bejer Enghs kronikk i Dagbladet tirsdag 5. februar 2019.

I kronikken varsler hun at hun ønsker et samarbeid om tryggere barn på nett, og lover at hun skal invitere både statlige aktører, og organisasjoner, til et samarbeid om et tryggere internett for barn.

Denne invitasjonen ble sendt ut tirsdag morgen.

Se invitasjonen til statlige virksomheter her (PDF).

Se invitasjonen til partnerskap mot mobbing (PDF).

Se invitasjonen til organisasjoner her (PDF).

Se invitasjonen til hjelpetjenester her (PDF).

Barn og unges digitale hverdag er én av fire satsingsområder for Barneombudet de tre neste årene. Gjennom arbeidet ønsker ombudet at

  • arbeidet for å sikre barn en trygg digital hverdag skal være samordnet
  • barn skal få nok kompetanse til å ha en trygg digital hverdag
  • barn skal få god hjelp når de opplever negative hendelser digitalt.

– Jeg er bekymret for at det i praksis skjer altfor lite, og at vi ikke gir barna våre de verktøyene de trenger for å håndtere sin digitale hverdag, sier Bejer Engh, som håper at et møte med statlige aktører og organisasjoner kan være en begynnelse på en bedre samordnet innsats.

I forbindelse med Safer Internet Day 2019 deltok barneombud Inga Bejer Engh på et arrangement i Oslo arrangert av Medietilsynet. Der var hun tydelig på at man nå må begynne å samarbeide om tryggere digital hverdag.

– «Sammen for et bedre internett» må begynne å få et innhold! var hennes klare oppfordring.

Se strømmingen fra Medietilsynets arrangement her:

Dette blir Barneombudets viktigste saker i årene som kommer

– Jeg gleder meg til å bruke rollen som barneombud til å hjelpe de barna og ungdommene som trenger det mest, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Hun tiltrådte som barneombud høsten 2018, og nå er satsingsområdene for perioden 2019-2021 klare. I denne perioden skal ombudet jobbe spesielt med disse områdene:

  • Arbeide for å forebygge utenforskap blant barn og unge 
  • Arbeide for best mulig psykisk helsehjelp til barn og unge 
  • Arbeide for å bedre situasjonen for barn og unge i barnevernet 
  • Arbeide for en tryggere digital hverdag for barn og unge 

– For de aller fleste barn er Norge et godt sted å vokse opp, men vi ser at spesielt barn i sårbare situasjoner er utsatt. Som barneombud er det mange utfordringer jeg gjerne vil ta tak i. Å gjøre prioriteringer er helt nødvendig for å få til en endring, sier Bejer Engh.

For perioden 2021-2024 blir det laget nye mål.

Har definert flere hovedmål

Innenfor hvert av disse områdene er det definert flere hovedmål. Disse, og en kort begrunnelse for hvert av satsingsområdene, kan du lese i strategidokumentet under. Du kan også laste det ned som PDF her.

På flere av feltene er arbeidet allerede godt i gang, og den siste uka har ombudet markert seg i mediene blant annet i spørsmål om barnevern og utenforskap.

Nå intensiveres arbeidet også på de andre områdene.

Vil jobbe med flere områder

Barneombudet understreker at selv om det er valgt ut fire hovedområder, kommer ombudet likevel til å følge andre prosesser som handler om barns rettigheter tett. Spesielt trekker hun frem arbeidet med forebygging av vold mot barn, et trygt og godt skolemiljø og implementeringen av barnekonvensjonen.

– Nå ser jeg frem til godt samarbeid og til spennende oppgaver for barns rettigheter i årene som kommer, sier Bejer Engh.

Dersom du ikke klarer å bla i dokumentet her, kan du også lese den digitale versjonen ved å klikke på denne lenken.

Våre metoder

I arbeidet med satsingsområdene kommer vi til å bruke en hel rekke ulike metoder. Barneombudet har en unik innsynsrett som vi kommer til å benytte oss av, og som alltid i Barneombudets arbeid blir barn og unges stemmer og erfaringer viktig.

I dialogen med barn og unge kommer vi til å bruke metoder fra vår egen eksperthåndbok. Den er nå oppdatert, og har skiftet navn til «Medvirkningshåndboka». Dersom du lurer på hvordan du kan inkludere barn og unge i ditt arbeid, så finner du heftet her.

Fleire ungdommar i fengsel er feil veg å gå

Dette lesarinnlegget frå barneombod Inga Bejer Engh har i romjula og på nyåret stått på trykk i fleire lokalaviser i Noreg.

Fleire ungdommar i fengsel er feil veg å gå

Det siste året har vi sett mange saker i media om alvorleg ungdomskriminalitet og gjengar som rekrutterer barn og unge. Det er lett å forstå kravet om strengare reaksjonar òg for dei under 18 år, men meir bruk av fengsel er ikkje løysinga.

Justisminister Tor Mikkel Wara har teke til orde for å fengsle fleire ungdommar. Barneombodet er ikkje imot tydelege reaksjonar, men å fengsle fleire vert som å rykka tilbake til start.

I 2012 vedtok Stortinget lovendringar som heva terskelen for å fengsle ungdommar. Bakgrunnen for dette var at vi no veit at fengsel verken er ei god løysing for dei unge lovbrytarane eller for samfunnet. I verste fall kan det vera starten på ein alvorlige kriminell karriere.

I staden for fengsel, må vi styrke innsatsen for å førebygge at ungdom gjer kriminelle handlingar. I tillegg må reaksjonane til samfunnet overfor unge lovbrytarar vere retta inn mot rehabilitering, ikkje tradisjonell straff. Vi må derfor forbetre og styrke alternativ til fengsel.  Det er på tide å sjå på moglege endringar av struktur og innhald i ungdomsstraffa.

Ein føresetnad for lovendringane i 2012 var at andre tenester skulle førebus til å handtere fleire unge lovbrytarar som ofte har store, samansette problem. Vald, skadeleg seksuell åtferd og rus krev gode og målretta tiltak. Barnevern og andre tenester har ikkje fått tilført nok kompetanse og ressursar til å ivareta ungdommar som tidlegare vart sett i fengsel.

I 2019 håper eg vi får ein brei debatt om heilskapen i tiltaka vi har overfor unge lovbrytarar. Vi må satse meir på førebygging og bygge ut tiltak som er eigna til å hjelpe ungdommane bort frå kriminalitet så fort som mogleg. Fengsel må enno vere aller siste utveg for denne gruppa.

Inga Bejer Engh, barneombod

Disse kan hjelpe deg hvis du har det vanskelig i jula

Flere av landets hjelpetelefoner har døgnåpent i juledagene. De gir råd og hjelper barn og voksne i vanskelige situasjoner. Vi har laget en oversikt over noen av stedene du kan kontakte. Opplever du at livet er vanskelig eller du ser noen som sliter, så ta heller en telefon for mye enn en for lite.

«Spør Barneombudet» og telefonen hos oss vil være stengt fra 19. desember til 2. januar.

Er du barn og trenger hjelp i julen, kan du kontakte noen av disse stedene:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever ting som ikke er greit hjemme, for eksempel om du blir utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis. På dagtid havner du hos lokal barnevernsvakt, mens du på kveldstid vil havne hos Alarmtelefonen.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hører på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail (ulike åpningstider)
  • Kirkens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no.   Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.
  • BARsnakk – chattetjeneste (www.barsnakk.nofor deg som har en mor eller far, eller andre du bryr deg om med rusproblemer. De har åpent fra 12:00-18:00 fra 25. desember til og med 30. desember.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg? Da kan du gå inn på Barneombudets oversikt over noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i julen, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

Se bilder og video fra barnerettighetsdagen 2018

Torsdag 22. november 2018 arrangerte Barneombudet, sammen med Universitetet i Oslo, Lucy Smiths barnerettighetsdag for femte gang.

Tema for 2018 var barns rett til privatliv og personlig integritet.

I videovinduet under kan du se seminaret.

Ved å klikke på menyikonet oppe til venstre i videoen kan du velge hvilket innlegg du vil se.

Barnets rett til privatliv er i utgangspunktet minst like sterkt som voksne. Retten til privatliv er fastsatt i ulike konvensjoner og i Grunnloven.

I praksis er  likevel retten sterkt begrenset av voksnes rett til å bestemme over barn. Særlig av foreldre, men også av institusjoner som skole og barnevern.

I løpet av dagen tok ulike innledere for seg temaer innenfor disse fire hoveddelene:

  • Barns rett til privatliv
  • Foreldres eksponering av barn – hvem bestemmer?
  • Foresattes innsyn i barnets privatliv- veiledning og beskyttelse kontra snoking
  • Eksponering i pressen – hvem skal beskytte barna?

Les hele programmet for barnerettighetsdagen her.

Inga Bejer Engh har starta som barneombod

Måndag 13. august hadde Inga Bejer Engh den første dagen sin som barneombod. Ho gleder seg til å jobba for rettane til barn dei neste seks åra.

– Eg er veldig glad for at eg dei neste åra skal jobba for at barn og unge får det best mogleg, seier Bejer Engh.

Allereie på sin første arbeidsdag skal Bejer Engh intervjuast av barn når Aftenposten junior kjem på besøk.

Vil påverka systemet

Ho har dei siste åra som jobba som domar i Oslo tingrett. Der har ho jobba mykje med enkeltsaker som handlar om barn.

No ynskjer ho å gjera noko for å påverka systemet utover den enkelte saka.

– Korleis ein har det som barn tyder mykje for korleis får det som voksen, seier Bejer Engh.

Ho har allereie signalisert at ungdomskriminalitet vil verta eit viktig område i perioden hennar som ombod.

No skal ho bruka dei neste vekene saman med kontoret til å finna kva ut som vert andre viktige område framover.

Deltek på Arendalsuka

Allereie tysdag dreg det nye ombodet til Arendalsuka.

Ho skal ikkje sjølv delta på nokon av programpostane, men fleire av rådgjevarane hos Barneombodet skal delta på ulike arrangement.

Invitasjonar til det nye ombodet kan sendast til post@barneombudet.no

Pressehenvendelser handsamast av pressekontakt Kari Stenquist, 977 44 369.