Kategoriarkiv: Siste nytt

– Selv om skoler og PPT får mer kompetanse, får de ikke nødvendigvis mer tid

Fredag la regjeringen frem en Stortingsmelding om tidlig innsats i barnehage, skole og SFO. Der fremhever de at alle barn fortjener en god start, og at skole og barnehage må kunne løfte alle barn.

– Dette er en melding vi har ventet lenge på. Barneombudet har jobbet for at barn med behov for spesialundervisning skal få bedre hjelp på skolen, sier barneombud Inga Bejer Engh.

– I vår rapport «Uten mål og mening?» fra 2017, viste vi til at det er store mangler i tilbudet til elever med rett til spesialundervisning. Siden da har vi jobbet hardt for at myndighetene skal ta tak i situasjonen. Jeg er glad for at kunnskapsministeren ser ut til å ha lyttet til flere av våre anbefalinger, sier Bejer Engh.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner er tydelig på at retten til spesialundervisning vil bestå, samtidig som han poengterer at innholdet i denne undervisningen er for dårlig.

– Vi ser at PP-tjenesten blir bevart som en uavhengig sakkyndig instans, men med en plikt til å jobbe forebyggende og med krav til bedre sakkyndighetsarbeid. Det er bra at Sanner vil satse på mer forskning for å få et bedre kunnskapsgrunnlag for arbeidet videre, sier barneombudet 

– Jeg er fornøyd med at Sanner varsler et stort spesialpedagogisk kompetanseløft i både skole og PP-tjenesten, og lovendringer som skal sikre at elevene få lærere med høy og relevant kompetanse, sier Bejer Engh

Barneombud Bejer er nå spent på hvilken betydning meldingen vil få ute i klasserommene. Selv om skoler og PPT får mer kompetanse, får de ikke nødvendigvis mer tid.

– I dag ser vi store kommunale forskjeller på PP-tjenestene, og mange har ikke nok ressurser til å løse oppgavene sine, sier Bejer Engh.

Les vår rapport «Uten mål og mening?» her (barneombudet.no).

Les pressemelding om stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO her (regjeringen.no).

Vi må ta sider med skadelig innhold på alvor

NRK-serien «Innafor» undersøker hvordan unge med selvmordstanker påvirker hverandre på nett. Barneombudet er glad for at dette endelig har kommet på dagsorden og etterlyser tiltak fra myndighetene.

Et av Barneombudets satsingsområder er en tryggere digital hverdag for barn og unge.

– Som barneombud er jeg bekymret for manglende oppmerksomhet om sider med skadelig innhold og de potensielle konsekvensene. Vi voksne må ta lukkede grupper om selvmord, selvskading og annet skadelig innhold på alvor. Vi kan ikke lenger abdisere fra barn og unges digitale liv. Til det er konsekvensene for store, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Den norske EU Kids Online-undersøkelsen fra 2018 viser at norske er på europatoppen når det gjelder andelen som har besøkt nettsteder om skadelig innhold, som selvmord og selvskading. Mer enn tredjedel av jenter mellom 14-17 år har vært inne på sider om selvmord og over halvparten har vært inne på sider om selvskading.

Barneombudets ekspertgruppe med ungdommer er også alvorlig bekymret for denne utviklingen. De synes det er altfor lite diskusjon om problemet og at mange voksne ikke kjenner til det. De sier at vi må gjøre noe med temaet – nå.

– Det er på tide at myndighetene, bransjen, foreldre og profesjonelle setter inn tiltak for at barn og unge skal være trygge på nett, sier barneombudet.

Barneombudet mener at:

  1. Myndighetene må prioritere mer forskning på området. Vi må vite mer om hvorfor de er der, om hvilke konsekvenser det kan få og hva kan vi gjøre for å forebygge og hjelpe. Da må vi snakke med ungdommen. Kanskje mangel på kunnskap er noe av forklaringen på at voksne ikke tar utfordringen på alvor?

  2. Barn og unge som har opplevd noe negativt må få god og tilgjengelig hjelp. Når det er vanskelig å vite hvem som kan hjelpe og hjelpen som gis ikke alltid er like god, kan lukkede grupper være det barn og unge tyr til. Løsningen kan bli ekstreme sider eller fora. Slik skal det ikke være. Vi må se på om kvaliteten i BUP, skolehelsetjenesten og andre hjelpetjenester for barn og unge er gode nok. Får ungdommene hjelp tilpasset sine behov? Vi må også rydde opp i den digitale hjelpen til ungdom. Det er i dag over 50 ulike chatter og telefontjenester hvor barn og unge kan ta kontakt. Nye dukker stadig opp. Det er vanskelig å finne frem til de som kan hjelpe.

  3. Vi må styrke kunnskapen til barn, foreldre og profesjonelle. For å kunne forebygge og hjelpe er kunnskap helt avgjørende. Hva er sider med skadelig innhold, risikotegnene og hvordan bør dette håndteres? Ansatte på skolen, i BUP og i barneverntjenesten må vite hvordan de fanger opp sårbare barn og unge – også selv om det er på nett de oppsøker risikosituasjoner. Hvordan kan de hjelpe ungdommene med det de opplever digitalt? Jeg forventer at regjeringen i sin nye handlingsplan mot selvmord foreslår tiltak mot det som skjer i digitale medier. Dette har vi tatt opp med Helse- og omsorgsdepartementet. Foreldre må få kunnskap om disse sidene og hvordan de skal forholde seg til dem.   

  4. Vi trenger en mer samordnet innsats for en trygg digital hverdag for barn og unge. Nå er det mange som gjør overlappende oppgaver knyttet til barn og digitale medier, samtidig som alvorlige ting går under radaren. Jeg savner at noen tar en tydelig ledelse av arbeidet. Det er i dag over 20 statlige virksomheter, over 40 organisasjoner og mange ulike typer kommersielle aktører som tiltak som retter seg mot barn og unges digitale hverdag. Innsatsen er veldig fragmentert. Barneombudet ønsker en helhetlig strategi fra myndighetene og at alle fagområdene må sees i sammenheng. Jeg vil invitere politikerne til et høynivåmøte om trygg digital hverdag neste år. Der vil skadelig innhold på nett være en av våre bekymringer som vi må gjøre noe med. 

Se «Innafor» og sak om de hemmelige nettverkene her.

Regjeringen svikter barna i barnevernet

Til tross for at det fortsatt kommer rapporter og tilsyn som viser store mangler, får ikke barnevernet de midlene de trenger i statsbudsjettet.

– De siste årene har antall bekymringsmeldinger økt med over femti prosent. Samtidig har barnevernet blitt pålagt en rekke nye oppgaver. Suksesshistoriene som statsministeren vil ha, kommer ikke av seg selv. De ansatte må ha tid til å gjøre gode vurderinger for barn og familier som trenger hjelp, sier barneombud Inga Bejer Engh til VG.

Hun vil at det øremerkes midler til flere stillinger i det kommunale barnevernet.

– Vi vet at enkelte saksbehandlere har ansvar for opptil 30 barn. Noen kommuner har kun én eller to ansatte i barnevernet. Dette er uforsvarlig. Jeg er svært skuffet over at regjeringen heller ikke i dette budsjettet innser alvoret og prioriterer barnevernet, sier barneombudet.

Hun påpeker at tilsyn og rapporter melder om at kommunene ikke klarer dette godt nok.

– Regjeringen og stortinget har derfor et ekstra ansvar. De mest sårbare og utsatte barna har få pressgrupper som står på barrikadene for dem. Det holder ikke å vise til kommunene. Ingen lokalpolitikere gikk til valg på et bedre barnevern, sier Engh.

Les vårt innspill til familie- og kulturkomiteen her.

Økt behov for ressurser i det statlige barnevernet

Regjeringen viser til at de legger inn over 300 millioner kroner til institusjonstiltak i det statlige barnevernet.

– Institusjonene fikk tilført 250 millioner ekstra i revidert budsjett både i 2019 og 2018. Dette er ikke noe stort løft, slik regjeringen selv hevder, sier Engh.

Dette handler i stor grad om å dekke nødvendige utgifter og er i realiteten ingen styrking av det statlige barnevernet.

– Regjeringen begrunner selv denne posten med at flere barnevernsbarn har et mer omfattende behov for omsorg og behandling enn tidligere. Det blir da tydelig at også det kommunale barnevernet har behov for flere midler. Det er de som har ansvaret for å hjelpe og følge opp de samme barna både før, under og etter institusjonsplassering, sier Engh. 

Nøkkeltall om barnevern i årets statsbudsjett:

Kommunalt barnevern (Kap 854)

  • Post 60: Kommunene bruker mer ressurser på stillinger i barnevernet. Departementet foreslår derfor 800 millioner kr til stillinger som ble opprettet 2011–2018. I 2019 var bevilgningen på 777 millioner kr.
  • Post 62, Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning. En økning fra 20,3 millioner kr i 2019 til 25,9 millioner kr i 2020
  • Post 72, Kompetanseutvikling: 2019: 113,8 millioner kr. 2020: 121,5 millioner kr.

Statlig barnevern (Kap 855)

  • Post 01, Driftsutgifter: 2019: 3 841 millioner kr 2020: 3 942 millioner kr
  • Post 22, Kjøp av private barnevernstjenester: 2019: 2 623 millioner kr.

Barneombudet er bekymret for situasjonen til de norske barna i Syria

Vi har bedt Utenriksdepartementet om et nytt møte for å diskutere situasjonen til de norske barna i Al Hol-leiren i Syria.

Barneombudet er bekymret for barnas helse og sikkerhet. Den humanitære situasjonen i leiren er uholdbar, og det haster med å sikre de norske barna en trygg hjemreise.

Barneombudet ønsker å vite hvordan norske myndigheter vurderer barnas rettigheter i denne saken, både sett opp mot nasjonalt regelverk, menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett. Vi vil også ha informasjon om hva som gjøres for at barn med norsk statsborgerskap får den hjelpen de har krav på.

Vi har tidligere hatt et møte med UD om saken, etter henvendelse fra oss.

Dommere som skal behandle barnesaker, må ha god kompetanse på feltet

Domstolsapparatet må legge til rette for hva som er til barnets beste.

Domstolskommisjonen har lagt frem et forslag til regjeringen om å endre domstolsstrukturen. Barneombudet har ingen synspunkter til hvordan myndighetene organiserer domstolene, men vi er opptatt av at barn møter et godt og likeverdig system på barnas premisser.

– Saker som omhandler barn er spesielle sammenlignet med mange andre saker som kommer for domstolen. Det handler ofte om andre elementer enn de rent rettslige. De trenger derfor å bli møtt av et system som har kunnskap og interesse for de utfordringene og vurderingene som disse sakene reiser, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Hør barneombudet diskutere saken på Dagsnytt 18.

Kompetanse og sterke fagmiljøer blant dommerne

Behovet for kompetanse og sterke fagmiljøer blant dommerne er særlig tydelig i saker der barn er involvert. Sakene inneholder ofte påstander om vold, overgrep, rus, alvorlige psykiske problemer eller andre alvorlige forhold. Dommerne kan ikke alene lene seg på sakkyndige i slike saker. Det er dommeren som har ansvar for at resultatet blir godt.

Barneombudet mener at de som skal avgjøre saker om barns fremtid, må ha tilstrekkelig barnefaglig kunnskap. De må kunne reflektere rundt både barnevernets synspunkter, sakkyndigutredningene og barnets beste. Disse synspunktene må også kunne formidles til alle andre aktører som deltar i avgjørelsen av saken, ikke minst til barna selv. Dette har vi også tatt opp i et høringssvar om særdomstoler.

Domstolskommisjonens forslag (NOU 2019:17) kan leses her.

Barneombudet er positiv til ny lov som skal sikre at barn får et godt barnehagemiljø

Kunnskapsdepartementet har i et høringsbrev foreslått å lovfeste regler om et trygg og godt barnehagemiljø. Barneombudet har i flere år tatt til orde for en slik lovregulering.

Dette vil gi barnehagene tydeligere regler for hva de skal gjøre for å sikre at barna har det bra når de er i barnehagen.

 – Vi har en slik lovregulering for skolen, så det er ingen grunn til ikke å ha det i barnehagen. Mobbing og utestenging er ikke noe som begynner når barna går inn skoleporten. Dette arbeidet må starte tidligere, sier barneombud Inga Bejer Engh i et intervju med Aftenposten.

I regjeringens høringsbrev legger de opp til en mer helhetlig måte å jobbe på i barnehagene. Det vil stille krav om å jobbe systematisk for å sikre et godt barnehagemiljø. Barneombudet er derfor positive til at regjeringen foreslår en aktivitetsplikt fra barnehagens side til å gripe inn der hvor de ser at barna ikke har det trygt og godt, for eksempel fordi de blir utestengt fra lek.

Gjennom slike tiltak vil det være tydelig hva barnehagen skal gjøre om et barn ikke har det bra. I tillegg vil det være et viktig verktøy for de ansatte. Det er også positivt at det blir enklere for foreldrene å vite hva de kan forvente at barnehagen skal gjøre hvis barnet deres ikke har det bra. 

I tillegg mener Barneombudet at det bør vurderes om foreldre skal få mulighet til å klage til en instans utenfor barnehagen, slik det er i skolen i dag. Det vil vi komme nærmere tilbake til i vårt høringssvar med frist 13. november.  

Les også leder i Aftenposten 22. september: «Kommunen kan ikke ha eneansvar for mobbing i barnehagen».

– Det må stilles sterke krav til begrunnelser i adopsjonssaker

Barneombudets kommentar til dom i Den europeiske menneskerettsdomstol

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har avsagt dom i en sak om tvangsadopsjon i Norge. EMD mener at norske myndigheter har brutt både mors og barnets rett til familieliv, da det i 2012 ble besluttet å frata mor foreldreansvar og tillate at barnet ble adoptert bort mot hennes vilje. 

I dommen fra EMD påpekes det at tingretten, som siste instans nasjonalt i saken, burde innhentet en ny sakkyndig rapport da spørsmålet om foreldreansvar og tvangsadopsjon skulle behandles. De viste også til at barnets sårbarhet ikke var tilstrekkelig utredet, samt at mors positive utvikling ikke var vurdert. Med disse manglene mente EMD at dommen innebar et brudd på den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8. 

– Vi må nok anerkjenne at vi i Norge har et annet utgangspunkt ved rettslige vurderinger som omhandler barn. I Norge er det barnets beste som skal være det førende og grunnleggende prinsipp. I andre stater veier nok hensynet til foreldrene noe mer enn hva det gjør i Norge, sier barneombud Inga Bejer Engh.

– Uavhengig av dette er det klart at norske myndigheter nå må se på praksisen rundt saker om tvangsadopsjon, og sørge for at vurderinger og begrunnelser er i tråd med menneskerettighetene. Tvangsadopsjon er svært inngripende og det må stilles sterke krav til begrunnelsene i fylkesnemnda og norske domstoler når staten foretar denne type inngrep, sier barneombud Inga Bejer Engh. 

Les hele dommen her.

– Må gjøre mer for at barn og unge skal bli trygge på nett

Barneombudet har mottatt en rapport fra en ekspertgruppe som kommer med anbefalinger på hva myndighetene og andre aktører bør gjøre for at barn og unge skal bli tryggere på nett.

Ekspertene er ungdommer mellom 13 og 17 år. Ungdommene peker på at myndighetene må gjøre mer for at barn og unge blir trygge på nett, blant annet få bedre opplæring om risikoer og at få bedre hjelp når noe skjer.

Les hele rapporten her (PDF).

– Rapporten handler om hva vi gjør på nett som er positivt og hvilke muligheter dette gir oss. Men den handler også om negative ting ungdom opplever. Hver dag skjer det kjipe ting på nett, som mobbing, hatefulle ytringer, spredning av nakenbilder og ungdom som besøker sider med skadelig innhold. Det er viktig at de voksne skjønner at dette er en del av virkeligheten, og at de som bestemmer tar grep for å forhindre dette, sier ungdommene i rapporten.

Ekspertgruppen anbefaler blant annet at skolene må gi bedre opplæring og anbefaler å ikke ha mobilforbud. Når det gjelder press og stress mener ungdommene at både influensere og de kommersielle aktørene må ta større ansvar.

– Jeg vil fremover jobbe for at ungdommens anbefalinger blir tatt på alvor av myndighetene og andre som påvirker barn og unges digitale hverdag, også de kommersielle aktørene. Vi er et stykke på vei, men det er nødvendig med mer forpliktende tiltak, sier barneombud Inga Bejer Engh. Trygg digital hverdag er et av Barneombudets satsingsområder de neste årene.

Rapporten, og lanseringen, fikk stor oppmerksomhet i media:

Se innslag i NRK Dagsrevyen

Hør om rapporten hos P4.

Les NTB-saken hos blant annet Radio Haugaland.

Se innslag på TV 2 Nyhetsmorgen (TV 2 Sumo).

VG-sak om ekspertgruppens arbeid

Barneombudet har spesielt merket seg disse anbefalingene i rapporten fra ungdommene:  

1) Voksne må få økt kunnskap.

Voksne må alle bli mer bevisste og ansvarlige brukere av digitale medier. Ungdommene etterlyser at voksne lærer mer om digitale medier og øker kunnskapen sin. De er også opptatt av at voksne må kunne prate med ungdom om det som skjer i digitale medier, også det som er ubehagelig. Barneombudet vil følge opp hvordan regjeringen og andre aktører vil bidra til dette.

2) Barn og ungdom må lære å opptre ansvarlig på nett

De må bli bedre til å vurdere risiko og få trening i hvordan de skal håndtere ulike situasjoner. Ungdommene er opptatt av at de må lære om ting på en ikke-formanende måte. Ungdommene knytter dette også til seksualitetsundervisningen som de mener er for dårlig og lite relevant. Barneombudet vil følge opp arbeidet med nye læreplaner og hva regjeringen og skolen gjør for å gi barn og unge god og relevant opplæring om digital dømmekraft og en bedre seksualitetsundervisning.

3) Myndighetene må gi bedre informasjon om regelverket

Ungdommene mener at det er vanskelig å forstå hva som er lov og ikke. Mye av regelverket som gjelder digitale medier er ukjent og vanskelig å skjønne. Barneombudet vil følge opp at myndighetene tar tak i dette.

4) Ungdom må få hjelp når de trenger det

Det er for mange som sliter som ikke får den hjelpen de trenger, og noen tyr til hjelp og støtte på steder som ikke alltid er gir gode råd. Det er nå godt over 40 ulike chatter, digitale spørretjenester og hjelpetelefoner som barn og unge kan ta kontakt med. Det er ikke lett å finne frem. Dette vil Barneombudet følge opp.

5) Snakke mer om skadelig innhold på nett

Ungdommene mener vi snakker for lite om disse temaene. Barneombudet vil sammen med ungdommene bidra til det. Tall fra undersøkelsen EU Kids Online sammen med bekymringen til ekspertgruppen, gjør at Barneombudet vil ta tak i dette og blant annet etterlyse mer forskning til dette.

6) Stress og press i sosiale medier

Innholdet på de digitale plattformene kan skape press og stress og påvirke den psykiske helsen vår, mener ungdommene. Her bidrar både ungdom selv, influencere, bloggere og youtubere i vesentlig grad. Ungdommene anbefaler blant annet at både influencere og plattformene må ta et større ansvar.  Jeg vil følge dette opp videre med de kommersielle aktørene.

– Ungdommens anbefalinger og råd gjør meg bekymret, spesielt for barn og unges psykiske helse – men samtidig optimistisk. Jeg tror det er vilje både blant politiske og kommersielle aktører til å gjøre noe med mange av de ulike problemstillingene som ungdommene er opptatt av, sier barneombud Inga Bejer Engh.

I Barneombudets strategi for de neste tre årene står det at Barneombudet skal arbeide for at innsatsen for en trygg digital hverdag skal være godt samordnet av myndighetene, at barn skal ha god nok kompetanse og at barn skal få god hjelp når de opplever negative hendelser digitalt.

Les hele rapporten her (PDF).

Barneombudet har anmeldt hendelse i en menighet

Barneombudet sendte mandag 13. mai en anmeldelse til Sør-Øst politidistrikt. Denne er basert på informasjon Barneombudet har fått om demonutdrivelse på et angivelig barn i lokalene til Senterkirken i Hokksund.

Den aktuelle hendelsen fant sted 22. mars 2019 og er dokumentert på Visjon Norges TV-kanal.

Under en religiøs seremoni roper en pastor at en demonisk heksekraft har tatt bolig i det som fremstår som et barn, og seansen avsluttes ved at jentas hode blir dyttet bakover slik at hun faller i armene på noen som står bak og tar imot henne.

– Barneombudet har mottatt informasjon om en hendelse i en menighet der det som fremstår som et barn blir gjenstand for såkalt demonutdrivelse. Hendelsen er dokumentert i en TV-sending. Barneombudet mener hendelsen, som innebærer høylytt roping, påstander om hekseri og fysisk dytting kan være svært skremmende for barn, sier seniorrådgiver Elin Saga Kjørholt hos Barneombudet.

– Barneombudet skal ivareta barns interesser i samfunnet, og kan henvise saker til vurdering hos påtalemyndigheten. Vi har derfor valgt å anmelde saken til politiet, med ønske om at de foretar en vurdering av om hendelsen omfattes av straffelovens bestemmelser, sier Kjørholt.

– Barneombudet kan etter lov om barneombud videreformidle mulige lovbrudd mot barn til rett myndighet for undersøkelse. Vår anmeldelse er basert på det vi ser og hører på videoen. Det er nå opp til politiet å undersøke og konkludere i saken, sier Kjørholt.

Siden saken nå ligger hos politiet vil ikke Barneombudet kommentere saken ytterligere.

Les anmeldelsen i sin helhet her (PDF).

Barneombudet om barn av norske fremmedkrigere i Syria

Barneombudet har hatt møte med Utenriksdepartementet som forsikret oss om at de gjør alt de kan for å få foreldreløse barn som er norske statsborgere tilbake til Norge.

Vi har forståelse for at det er et komplisert arbeid med mange praktiske hindringer, men vi forventer at dette gjøres så fort som mulig.

Barnekonvensjonen om adskillelse av foreldre og barn

Når det gjelder barn av norske kvinner som har hatt eller har IS-tilknytning i Syria, så har det blitt gitt et tydelig politisk signal om at mødrene til barna ikke er ønsket tilbake til Norge.

Dette er norske borgere som på lik linje med andre må bli hjulpet hjem til Norge om de ber om det.

Det vil antakelig ta lengre tid, fordi de ikke er i stand til å oppsøke norske utenriksstasjoner nå, og norske myndigheter ikke anser det som trygt å gå inn i leiren for å hente dem ut.

Regjeringen har åpnet for å hente barn hjem uten mødrene, ved at mødrene bes om å samtykke til dette.

Barneombudet mener at barnekonvensjonen er tydelig på at atskillelse av foreldre og barn mot deres vilje må skje ved prosesser som kan etterprøves rettslig.

Dette gjør det uaktuelt at atskillelse skjer ved at omsorgspersonen i en presset livssituasjon samtykker til en omsorgsovertakelse.

Et samtykke avgitt under slike forhold kan etter vårt syn ikke ansees som et reelt samtykke.

Mødrenes lovbrudd må selvfølgelig håndteres etter gjeldende regelverk når kvinner og barn er kommet til Norge, og barna må følges opp på en måte som gjør dem reintegrert i Norge og gir dem nødvendig hjelp. 

Regjeringens rolle

Regjeringen har vist veldig liten vilje til å tenke på barna først i disse sakene.

Barneombudet hadde forventet at norske myndigheter, som gjerne promoterer seg selv på at Norge er sterke på barns rettigheter, gikk inn i dette med en mer fremoverlent holdning enn det vi har sett.

Barneombudet vil følge med på hvordan regjeringen forholder seg til barnekonvensjonen på dette området.

LES OGSÅ: Ønske om dialog om norske barn i leirene i Syria (barneombudet.no)

LES OGSÅ: Barneombudet: Brudd på barnekonvensjonen å skille foreldre og barn i Syria (nrk.no)

– Ungdomsstraffen bør videreutvikles

– Flere tar til orde for at terskelen for å fengsle barn må senkes. Dette er en måte å vise kortsiktig handlekraft på ved utfordringen med ungdomskriminalitet, som vi i særlig grad har nå i Oslo, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Hun har varslet at hun ønsker å jobbe med problematikk knyttet til ungdomskriminalitet. 6. mars arrangerte derfor Barneombudet seminaret «Ungdomskriminalitet – straff som virker?» på Åpen Scene i Oslo.

Seminaret var fulltegnet med 160 deltakere. På scenen sto representanter fra behandlingsopplegg, politi, Konfliktrådet og domstolene.

Se opptak av seminaret her (programmet for seminaret ser du lengre ned på siden):

– Om barn skal unngå et langt liv i kriminalomsorgen må det tidlig tas tak i de bakenforliggende årsakene til at barn utøver kriminalitet. Barna må få en straff med godt innhold og etter min mening har vi ikke gode nok tiltak i ungdomsstraffen i dag. Det er kun i svært alvorlige tilfeller at det er riktig å sende barn i fengsel, og da må vi ha tiltak som fungerer godt for de som ikke skal i fengsel. Det gjelder blant annet at kommunen må ha tiltak som hjelper dem med å ta tak i årsaken til kriminalitet. Det er dessverre ikke godt nok i dag, sier Bejer Engh.

Engh er bekymret for at tiltakene i straffen i stor grad avhenger av hvilke tilbud som finnes i den kommunen der barnet bor. Hun stiller spørsmål ved om det ikke bør gjøres en jobb på nasjonalt plan for å sørge for større likhet.

– Målet må være å få disse ungdommene ut av kriminalitet, og da må det settes inn gode tiltak straks. Dette gjelder både på statlig og kommunalt nivå, sier Bejer Engh.

Program for Barneombudets frokostseminar

09.00   Velkommen v/barneombud Inga Bejer Engh

Del 1: Barnekonvensjonen, dagens situasjon, bakgrunn, utfordringer

  • Hva sier barnekonvensjonen om barn og straff, Barneombudet
  • Ungdomsstraffen i 2019: Hvordan står det til? Sigrid Bay, konstituert direktør i Sekretariatet for konfliktrådene
  • Noen utfordringer i praksis. Beate Brinch Sand, sjef for påtale i Oslo politidistrikt
  • Pause

Del 2: Ungdomsstraffen i fremtiden

Bedre innhold i ungdomsstraffen

  • Video med ungdom som har gjennomført ungdomsstraff
  • «Ungdom bak volden» – forebygging og behandling av ungdom med volds-og aggresjonsproblemer. Hanne Eriksen. Alternativ til vold, Drammen.
  • Rusoppfølging. Thomas Pedersen, seksjonsleder bydel Østensjø
  • Behandling av unge med skadelig seksuell atferd. Christian Lunde-Hanssen,psykologspesialist, spesialrådgiver RVTS Øst

Bedre rammer for ungdomsstraffen

  • Behov for bedre kartlegging og utredning av unge lovbrytere. Runa Velund, psykologspesialist, fengselspsykiatrisk poliklinikk/ungdomsenhet øst
  • Domstolens rolle – kan vi lære noe av narkotikaprogram med domstolskontroll? Nina Opsahl– tingrettsdommer i Oslo tingrett.

11.55   Avslutning v/barneombud Inga Bejer Engh

Ønsker mer samarbeid om tryggere barn på nett

Mange barn kommer til å oppleve at det skjer noe som ikke er bra på nett. Omfanget av alvorlige saker øker, og svaret fra oss voksne er ofte å forby eller å kontrollere. Vi må se på andre løsninger.

Norske barn tilbringer mye tid online – enten vi liker det eller ikke. Mobiltelefoner, PC og nettbrett er en viktig del av barnas hverdag og det er et samfunnsansvar å hjelpe barna til å få et trygt liv på nett. Derfor inviterer jeg til en felles innsats for at barn skal få en tryggere digital hverdag.

Slik starter barneombud Inga Bejer Enghs kronikk i Dagbladet tirsdag 5. februar 2019.

I kronikken varsler hun at hun ønsker et samarbeid om tryggere barn på nett, og lover at hun skal invitere både statlige aktører, og organisasjoner, til et samarbeid om et tryggere internett for barn.

Denne invitasjonen ble sendt ut tirsdag morgen.

Se invitasjonen til statlige virksomheter her (PDF).

Se invitasjonen til partnerskap mot mobbing (PDF).

Se invitasjonen til organisasjoner her (PDF).

Se invitasjonen til hjelpetjenester her (PDF).

Barn og unges digitale hverdag er én av fire satsingsområder for Barneombudet de tre neste årene. Gjennom arbeidet ønsker ombudet at

  • arbeidet for å sikre barn en trygg digital hverdag skal være samordnet
  • barn skal få nok kompetanse til å ha en trygg digital hverdag
  • barn skal få god hjelp når de opplever negative hendelser digitalt.

– Jeg er bekymret for at det i praksis skjer altfor lite, og at vi ikke gir barna våre de verktøyene de trenger for å håndtere sin digitale hverdag, sier Bejer Engh, som håper at et møte med statlige aktører og organisasjoner kan være en begynnelse på en bedre samordnet innsats.

I forbindelse med Safer Internet Day 2019 deltok barneombud Inga Bejer Engh på et arrangement i Oslo arrangert av Medietilsynet. Der var hun tydelig på at man nå må begynne å samarbeide om tryggere digital hverdag.

– «Sammen for et bedre internett» må begynne å få et innhold! var hennes klare oppfordring.

Se strømmingen fra Medietilsynets arrangement her:

Dette blir Barneombudets viktigste saker i årene som kommer

– Jeg gleder meg til å bruke rollen som barneombud til å hjelpe de barna og ungdommene som trenger det mest, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Hun tiltrådte som barneombud høsten 2018, og nå er satsingsområdene for perioden 2019-2021 klare. I denne perioden skal ombudet jobbe spesielt med disse områdene:

  • Arbeide for å forebygge utenforskap blant barn og unge 
  • Arbeide for best mulig psykisk helsehjelp til barn og unge 
  • Arbeide for å bedre situasjonen for barn og unge i barnevernet 
  • Arbeide for en tryggere digital hverdag for barn og unge 

– For de aller fleste barn er Norge et godt sted å vokse opp, men vi ser at spesielt barn i sårbare situasjoner er utsatt. Som barneombud er det mange utfordringer jeg gjerne vil ta tak i. Å gjøre prioriteringer er helt nødvendig for å få til en endring, sier Bejer Engh.

For perioden 2021-2024 blir det laget nye mål.

Har definert flere hovedmål

Innenfor hvert av disse områdene er det definert flere hovedmål. Disse, og en kort begrunnelse for hvert av satsingsområdene, kan du lese i strategidokumentet under. Du kan også laste det ned som PDF her.

På flere av feltene er arbeidet allerede godt i gang, og den siste uka har ombudet markert seg i mediene blant annet i spørsmål om barnevern og utenforskap.

Nå intensiveres arbeidet også på de andre områdene.

Vil jobbe med flere områder

Barneombudet understreker at selv om det er valgt ut fire hovedområder, kommer ombudet likevel til å følge andre prosesser som handler om barns rettigheter tett. Spesielt trekker hun frem arbeidet med forebygging av vold mot barn, et trygt og godt skolemiljø og implementeringen av barnekonvensjonen.

– Nå ser jeg frem til godt samarbeid og til spennende oppgaver for barns rettigheter i årene som kommer, sier Bejer Engh.

Dersom du ikke klarer å bla i dokumentet her, kan du også lese den digitale versjonen ved å klikke på denne lenken.

Våre metoder

I arbeidet med satsingsområdene kommer vi til å bruke en hel rekke ulike metoder. Barneombudet har en unik innsynsrett som vi kommer til å benytte oss av, og som alltid i Barneombudets arbeid blir barn og unges stemmer og erfaringer viktig.

I dialogen med barn og unge kommer vi til å bruke metoder fra vår egen eksperthåndbok. Den er nå oppdatert, og har skiftet navn til «Medvirkningshåndboka». Dersom du lurer på hvordan du kan inkludere barn og unge i ditt arbeid, så finner du heftet her.

Fleire ungdommar i fengsel er feil veg å gå

Dette lesarinnlegget frå barneombod Inga Bejer Engh har i romjula og på nyåret stått på trykk i fleire lokalaviser i Noreg.

Fleire ungdommar i fengsel er feil veg å gå

Det siste året har vi sett mange saker i media om alvorleg ungdomskriminalitet og gjengar som rekrutterer barn og unge. Det er lett å forstå kravet om strengare reaksjonar òg for dei under 18 år, men meir bruk av fengsel er ikkje løysinga.

Justisminister Tor Mikkel Wara har teke til orde for å fengsle fleire ungdommar. Barneombodet er ikkje imot tydelege reaksjonar, men å fengsle fleire vert som å rykka tilbake til start.

I 2012 vedtok Stortinget lovendringar som heva terskelen for å fengsle ungdommar. Bakgrunnen for dette var at vi no veit at fengsel verken er ei god løysing for dei unge lovbrytarane eller for samfunnet. I verste fall kan det vera starten på ein alvorlige kriminell karriere.

I staden for fengsel, må vi styrke innsatsen for å førebygge at ungdom gjer kriminelle handlingar. I tillegg må reaksjonane til samfunnet overfor unge lovbrytarar vere retta inn mot rehabilitering, ikkje tradisjonell straff. Vi må derfor forbetre og styrke alternativ til fengsel.  Det er på tide å sjå på moglege endringar av struktur og innhald i ungdomsstraffa.

Ein føresetnad for lovendringane i 2012 var at andre tenester skulle førebus til å handtere fleire unge lovbrytarar som ofte har store, samansette problem. Vald, skadeleg seksuell åtferd og rus krev gode og målretta tiltak. Barnevern og andre tenester har ikkje fått tilført nok kompetanse og ressursar til å ivareta ungdommar som tidlegare vart sett i fengsel.

I 2019 håper eg vi får ein brei debatt om heilskapen i tiltaka vi har overfor unge lovbrytarar. Vi må satse meir på førebygging og bygge ut tiltak som er eigna til å hjelpe ungdommane bort frå kriminalitet så fort som mogleg. Fengsel må enno vere aller siste utveg for denne gruppa.

Inga Bejer Engh, barneombod

Disse kan hjelpe deg hvis du har det vanskelig i jula

Flere av landets hjelpetelefoner har døgnåpent i juledagene. De gir råd og hjelper barn og voksne i vanskelige situasjoner. Vi har laget en oversikt over noen av stedene du kan kontakte. Opplever du at livet er vanskelig eller du ser noen som sliter, så ta heller en telefon for mye enn en for lite.

«Spør Barneombudet» og telefonen hos oss vil være stengt fra 19. desember til 2. januar.

Er du barn og trenger hjelp i julen, kan du kontakte noen av disse stedene:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever ting som ikke er greit hjemme, for eksempel om du blir utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis. På dagtid havner du hos lokal barnevernsvakt, mens du på kveldstid vil havne hos Alarmtelefonen.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hører på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail (ulike åpningstider)
  • Kirkens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no.   Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.
  • BARsnakk – chattetjeneste (www.barsnakk.nofor deg som har en mor eller far, eller andre du bryr deg om med rusproblemer. De har åpent fra 12:00-18:00 fra 25. desember til og med 30. desember.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg? Da kan du gå inn på Barneombudets oversikt over noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i julen, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

Se bilder og video fra barnerettighetsdagen 2018

Torsdag 22. november 2018 arrangerte Barneombudet, sammen med Universitetet i Oslo, Lucy Smiths barnerettighetsdag for femte gang.

Tema for 2018 var barns rett til privatliv og personlig integritet.

I videovinduet under kan du se seminaret.

Ved å klikke på menyikonet oppe til venstre i videoen kan du velge hvilket innlegg du vil se.

Barnets rett til privatliv er i utgangspunktet minst like sterkt som voksne. Retten til privatliv er fastsatt i ulike konvensjoner og i Grunnloven.

I praksis er  likevel retten sterkt begrenset av voksnes rett til å bestemme over barn. Særlig av foreldre, men også av institusjoner som skole og barnevern.

I løpet av dagen tok ulike innledere for seg temaer innenfor disse fire hoveddelene:

  • Barns rett til privatliv
  • Foreldres eksponering av barn – hvem bestemmer?
  • Foresattes innsyn i barnets privatliv- veiledning og beskyttelse kontra snoking
  • Eksponering i pressen – hvem skal beskytte barna?

Les hele programmet for barnerettighetsdagen her.

Inga Bejer Engh har starta som barneombod

Måndag 13. august hadde Inga Bejer Engh den første dagen sin som barneombod. Ho gleder seg til å jobba for rettane til barn dei neste seks åra.

– Eg er veldig glad for at eg dei neste åra skal jobba for at barn og unge får det best mogleg, seier Bejer Engh.

Allereie på sin første arbeidsdag skal Bejer Engh intervjuast av barn når Aftenposten junior kjem på besøk.

Vil påverka systemet

Ho har dei siste åra som jobba som domar i Oslo tingrett. Der har ho jobba mykje med enkeltsaker som handlar om barn.

No ynskjer ho å gjera noko for å påverka systemet utover den enkelte saka.

– Korleis ein har det som barn tyder mykje for korleis får det som voksen, seier Bejer Engh.

Ho har allereie signalisert at ungdomskriminalitet vil verta eit viktig område i perioden hennar som ombod.

No skal ho bruka dei neste vekene saman med kontoret til å finna kva ut som vert andre viktige område framover.

Deltek på Arendalsuka

Allereie tysdag dreg det nye ombodet til Arendalsuka.

Ho skal ikkje sjølv delta på nokon av programpostane, men fleire av rådgjevarane hos Barneombodet skal delta på ulike arrangement.

Invitasjonar til det nye ombodet kan sendast til post@barneombudet.no

Pressehenvendelser handsamast av pressekontakt Kari Stenquist, 977 44 369. 

 

Disse tjenestene kan hjelpe deg i sommer

Både Spør Barneombudet og ung.no sine spørretjenester er stengt i sommerferien, men det finnes fortsatt steder man kan få hjelp.

Ved å bruke søkefeltet på nettsiden vår kan du finne ut om noen andre har stilt nettopp dét spørsmålet du lurer på. Også på ung.no kan du søke i spørsmål og svar.

Vi har her forsøkt å samle en oversikt over steder du kan søke hjelp i sommer dersom du trenger det:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever ting som ikke er greit hjemme, for eksempel om du blir utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis. På dagtid havner du hos lokal barnevernsvakt, mens du på kveldstid vil havne hos Alarmtelefonen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hører på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mandag til fredag mellom kl. 14.00-22.00.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kirkens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no. Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.
  • BARsnakk – chattetjeneste (www.barsnakk.nofor deg som har en mor eller far, eller andre du bryr deg om med rusproblemer. De har åpent mandager og tirsdag 17-20.
  • PIO-senteret (Pårørendesenteret i Oslo) har åpnet en chat for barn og unge som er bekymret for noen eller er preget av sykdom i familien eller hos venner. Den er åpen tirsdager og onsdager 16.00-20.00.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg? Da kan du gå inn på Barneombudets oversik over noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i påska, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

Store forskjeller i fylkesmennenes behandling av mobbesaker

– Hvor man bor avgjør hvor god oppfølging et barn får hvis det mobbes, sier barneombud Anne Lindboe.

Barneombudet har bedt fylkesmennene over hele landet sende oss mobbesakene de har fått til behandling etter at den nye«mobbeloven» trådte i kraft. Totalt dreier det seg om 462 saker.

Les kronikk om temaet på dagbladet.no.

Lanserer ny rapport

Barneombudet har lest alle disse, og skrevet om sine funn i rapporten «God hjelp til rett tid?» (PDF).

Ordningen skulle gjøre det enklere, tryggere og raskere for elever å få hjelpen de har behov for.

For noen har det blitt en bedring, men vi ser at de ulike fylkesmennene behandler lignende klagesaker fra elever ulikt.

– Vi ser også at det i mange saker ikke gjøres en reell vurdering av barnets beste. Vi ser også klagesaker der det er veldig lang saksbehandlingstid, sier barneombud Anne Lindboe.

Hører på elevene

Men i materialet finner man også mange positive funn. Blant annet ser man at fylkesmennene legger elevenes opplevelse til grunn når de vurderer om retten til et trygt og godt skolemiljø er oppfylt.

Flere fylkesmenn kommer også raskt i gang med saksbehandlingen, og er opptatt av at elevene blir hørt.

Inviterer til møte

Ordningen skal evalueres i 2019, men elever som blir mobbet har ikke tid til å vente.

– Derfor inviterer jeg Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene til å sette seg ned med oss hos Barneombudet for å gå gjennom funnene vi har gjort. Fylkesmennene sett under ett er på rett vei, men de forskjellige embetene må lære av hverandre. Det er helt nødvendig å sikre alle elever det samme rettsvernet – uansett adresse, sier barneombud Anne Lindboe.

– Jeg vil legge rettighetsdiskusjonen død

Dét sa barneombud Anne Lindboe da hun fredag 1. juni holdt innlegg på konferansen «Spesialundervisning som virker» i regi av UiO på Chateu Neuf.

Et ekspertutvalg, ledet av Thomas Nordahl, har foreslått å fjerne retten til spesialundervisning og å fjerne PPT som en faglig uavhengig instans. Dét er en konklusjon som barneombud Anne Lindboe ikke er enig i.

– Vi kan ikke ta fra barn som trenger det, rettigheten til spesialundervisning, og det kan være i strid med FNs barnekonvensjon. Endringer skal være kunnskapsbasert og man skal ha gjort en god utredning. Vi mener vi ikke har god nok oversikt over dette nå, sa Lindboe.

Og uttalelsene ga full uttelling. I salen satt rundt 1000 fagpersoner som er svært opptatt av spesialundervisningens kår i Norge. De brøt ut i spontan applaus da Lindboe konstaterte at rettighetene til spesialundervisning må bli værende.

Må fokusere på gjennomføringen

Barneombudet mener det er gjennomføringen av rettigheten som er problemet, og at tiltakene må settes inn der i stedet.

– Vi må styrke den tilpassede opplæringen for alle elever slik at flest mulig kan få et godt utbytte, sier Lindboe.

Har sett flere eksempler

Hun dro også frem en rekke eksempler og anbefalinger fra Barneombudets rapport «Uten mål og mening?» fra 2017.

– I arbeidet med rapporten vår har vi sett eksempler på kommuner som virkelig har satset på å gi elevene god spesialundervisning. Det har vært helt avgjørende for at elevene er der de er i dag, både faglig og sosialt, sier Lindboe.

Dagskonferanse «Spesialundervisning som virker» ble sendt direkte på nett. Opptaket, og programmet for dagen, finner du på denne siden (uio.no).

Kun 40 % av barn og unge kan «stikke innom» hos helsesøster

I en fersk undersøkelse Ipsos MMI har gjennomført for Barneombudet, oppgir kun 40 % av barn og ungdom i alderen 8-19 år at de har en helsesøster på skolen som de kan stikke innom hvis de trenger det.

Barneombudet stilte det samme spørsmålet i 2014, og da var det tilsvarende tallet 39%. Dette er en urovekkende liten økning i løpet av fire år.

Innsatsen må målrettes

– At økningen kun er fra 39 prosent til 40 prosent er alt for lavt, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun mener noe av forklaringen kan være at regjeringen ikke har vært nok målrettet i innsatsen sin. De siste årene er det brukt flere hundre millioner på styrkingen av tjenesten, men dette merker altså ikke barna noe til.

– Mye av pengene er brukt til andre ting. Jeg mener det ikke er noen vei utenom å øremerke midler til denne tjenesten, sier Lindboe.

Fortsatt mangler det rundt 300 helsesøsterårsverk for å oppnå den anbefalte minimumsnormen.

Spørsmålet som ble stilt var «Er helsesøster på skolen så ofte, at du bare kan stikke innom hvis du trenger det?» Kun 40 % av barn og ungdom i alderen 8-19 oppgir at de har en helsesøster de bare kan stikke innom hvis de trenger det. 33 % av guttene svarer at de ikke vet. Også en tredjedel av de mellom 8-11 år svarer at de ikke vet.

 

Kan være alvorlig

Barneombudet mener en manglende skolehelsetjeneste kan være svært alvorlig for barna som trenger det.

– Skolehelsetjenesten er barnas egen lavterskel helsetjeneste. Er ikke helsesøster tilgjengelig når barna trenger hjelp så kan man ha gått glipp av muligheten til å hjelpe barnet. Det er ikke sikkert man tør å si fra flere ganger, sier Lindboe.

Etterlyses av ungdom

Barneombudets undersøkelse kommer i kjølvannet av vår rapport «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes».

I rapporten snakker vi med barn og unge som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep i barndommen. Mange av dem etterlyste en helsesøster som var mer tilstede. Som et av barna i rapporten sa:

«Hvordan kunne en helsesøster vite om det når hun så oss bare en gang når hun snakket om puberteten i 6.klasse?»

Også i mange andre møter med barn og unge blir helsesøster, og mangel på tilgjengelighet, tatt opp som et tema.

Les vår rapport «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes» (PDF)

Se fordeling på kjønn, alder og geografi her (PDF).

Les nyhetssak: Har brukt milliardbeløp på helsesøstre, men elever merker ikke bedring (nrk.no)

Hør mer om undersøkelsen, og reaksjoner fra regjeringen og Landsgruppen for helsesøstre, her (NRK radio)

 

Høynivåmøte mot vold mot barn – ett år etter

For andre gang på ett år samler Barneombudet landets helsetopper på Grefsenkollen til et høynivåmøte om vold mot barn. Helsetoppene skrev i fjor under Grefsenerklæringen. hvor de forpliktet seg til å jobbe ytterligere for barn utsatt for vold og overgrep. Denne gangen skal vi presentere hvor langt helsesektorene har kommet i dette arbeidet.

Barneombudet har hatt oppfølgingsmøter med alle undertegnede av Grefsenerklæringen siden sist gangen.

– Jeg håper at årets høynivåmøte vil bidra til en positiv erfaringsutveksling, slik at alle gode krefter samles i arbeidet mot vold mot barn innenfor helsefeltet, sier Anne Lindboe

I år vil vi også få en presentasjon av professor Liz Gershoff, Human Development and Family Sciences fra University of Texas, Austin. I sin forskning viser hun til at også mindre fysisk vold mot barn kan få alvorlige konsekvenser for barns utvikling.

I tillegg vil Lørenskog kommune fortelle hvordan de jobber forebyggende og med konkret oppfølging av barn som har blitt utsatt for vold og overgrep. Kommunen er tildelt pris for nyvinnende arbeid i samfunnspsykologi

 

Se våre videoer med tips fra våre nye rapporter

I mars lanserte Barneombudet to rapporter om vold og seksuelle krenkelser mot og mellom barn og ungdom. 

I prosjektet har vi også laget flere filmer, i tett samarbeid med Krisesenteret i Salten og Bodø barneteater. Vi gjør oppmerksom på at barna i filmene er skuespillere.

Nå har vi samlet de filmene som er publisert her:

Historier fra barn som er utsatt for vold eller overgrep:

 

Tips til voksne fra voldsutsatte barn:

 

Voksne leser sitater fra ungdom:

Se hele lanseringsarrangementet:

Les mer om rapportene her.

Disse kan hjelpe deg dersom du har det vanskelig i påsken

Flere av landets hjelpetelefoner har døgnåpent i påsken. De gir råd og hjelper barn og voksne i vanskelige situasjoner. Vi har laget en oversikt over noen av stedene du kan ringe til. Opplever du at livet er vanskelig eller du ser noen som sliter, så ta heller en telefon for mye enn en for lite.

«Spør Barneombudet» og telefonen hos oss vil være stengt i påska.

Er du barn og trenger hjelp i påsken, kan du kontakte noen av disse stedene:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever ting som ikke er greit hjemme, for eksempel om du blir utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis. På dagtid havner du hos lokal barnevernsvakt, mens du på kveldstid vil havne hos Alarmtelefonen.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hører på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mandag til fredag mellom kl. 14.00-22.00.
  • Kirkens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no. Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.
  • BARsnakk – chattetjeneste (www.barsnakk.nofor deg som har en mor eller far, eller andre du bryr deg om med rusproblemer. De har åpent fra 12.00-20.00 mandag 26. til onsdag 28. mars. 12.00-18.00 torsdag 29. mars. 12.00-18.00 søndag 1. april og 17.00-20.00 mandag 2. april.
  • PIO-senteret (Pårørendesenteret i Oslo) har åpnet en chat for barn og unge som er bekymret for noen eller er preget av sykdom i familien eller hos venner. Den er åpen 27. og 28.mars kl 16-20. http://piosenteret.no/chat. Rådgivningstelefonen er åpen 26. og 28. mars kl 10-15 og 27.mars kl 11-19.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg? Da kan du gå inn på Barneombudets oversik over noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i påska, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

– Barn får ikkje hjelp når dei har vorte utsett for vald og overgrep

Det går fram av den nye rapporten «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes» som Barneombodet lanserte 6. mars.

I rapporten, der Barneombodet har snakka med om lag 50 barn og unge som har vore utsett for vald eller seksuelle overgrep i oppveksten, avdekkjer Barneombodet store hol i oppfølgingstilbuda.

Barna fortel om eit system som rett og slett ikkje fungerer.

Les rapporten her (PDF).

Avdekker fleire

– Vi har vorte flinkare til å avdekka vald mot barn, men oppfølginga av dei som har vorte utsett er langt frå god nok, seier barneombod Anne Lindboe.

I 2017 vart det gjennomført over 6000 avhøyr på barnehus i saker om vald og seksuelle overgrep mot barn. Barneombodet sin nye rapport avdekkjer at det er svært tilfeldig kva for ei hjelp desse barna får.

På vegne av Regjeringa mottok barneminister Linda Hofstad Helleland og statssekretærane Maria Jahrmann Bjerke (HOD) og Rikke Høistad Sjøberg (KD) rapportane frå Barneombodet.

Her kan du sjå lanseringa av rapportane:

Ingen har ansvaret

I dag er det ingen som har ansvaret for oppfølginga av valdsutsette barn, sjølv om vi veit at det med god oppfølging er gode høve for å unngå at valdsutsette barn vert sjuke som vaksne.

– Styresmaktene må få på plass eit kommunalt hjelpeapparat som kan ivareta barn på ein heilt annan måte enn i dag, seier Lindboe.

– Mange kunne vore spara for mykje dersom dei hadde fått betre hjelp. Konsekvensane av manglande oppfølging av barn som har vore utsett, er alvorleg, seier ho.

Òg rapporten «Alle kjenner nokon som har opplevd det» vart overlevert til barneministeren den 6. mars. I han har Barneombodet snakka med cirka 200 ungdomar om seksuelle krenkingar mellom barn og unge.

Ungdommane manglar god undervisning om grensesetting, relasjonar og ber om ei seksualundervising som handlar om meir enn anatomi.

Les meir om rapporten om seksuelle krenkingar mellom ungdom her.

Her kan du lese dei to rapportane Barneombodet har lansert:

– Ta seksuelle krenkelser blant ungdom på alvor

Seksuelle krenkelser blant ungdom er svært utbredt, og krenkelsene er grove. Det viser en ny rapport fra Barneombudet om seksuelle krenkelser blant ungdom.

– Seksuelle krenkelser blant ungdom må tas mer på alvor. De seksuelle krenkelsene vi har sett ungdom utsettes for er utbredt, det er grovt, og får store konsekvenser for mange, sier barneombud Anne Lindboe.

Les hele rapporten her (PDF)

Barneombudet har snakket med 200 ungdommer fra hele landet, om seksuelle krenkelser.

Nakenbilder på mobil, uønskede seksuelle kommentarer, «slutshaming», «pussy grabbing», «groping» og andre fysiske krenkelser er helt vanlig blant ungdom, forteller ungdommene i Barneombudets rapport om seksuelle krenkelser «Alle kjenner noen som har opplevd det».

Dagbladet om Barneombudets rapport: Slutshaming og pussygrabbing blir vanligere blant ungdom 

Ungdom ber om mer kunnskap

Ungdom selv synes ikke de seksuelle krenkelsene er greit. De har også dårlig kjennskap til hva som er lov og ikke, og uklart forhold til egne og andres grenser. De savner at voksne tar seksuelle krenkelser mer på alvor, og etterlyser bedre opplæring i grensesetting og relasjoner, allerede i barnehagen. Det kommer fram i Barneombudets rapport.

 Seksualundervisningen må lære om grenser og krenkelser for å ruste ungdommene bedre mot seksuelle krenkelser, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun ber nå kunnskapsminister Jan Tore Sanner og barneminister Linda Hofstad Helleland ta dette på alvor.

Foreldre kjenner lite til hva som foregår, og ungdommene skulle ønske de kunne snakke mer med foreldrene.

To rapporter lanseres 6. mars

Barneombudets rapport om seksuelle krenkelser blant ungdom er én av to rapporter om vold mot barn. Begge rapportene lanseres på Barneombudets dag på OsloMet, 6. mars. Arrangementet er fulltegnet, og kan følges på nett.

Til tross for at forskning kan tyde på at det er en nedgang i det totale omfanget av seksuelle krenkelser mot barn og unge, øker andelen ungdom som oppgir at de har blitt utsatt for seksuelle krenkelser fra en venn, venninne, kjæreste eller bekjent betydelig.

7 anbefalinger

Basert på samtalene med ungdommene, konkluderer Barneombudet med sju anbefalinger:

  1. Ungdoms kompetanse om seksuelle krenkelser må bli bedre
  2. Ungdoms digitale dømmekraft må styrkes
  3. Mer og bedre undervisning om kropp, grenser og seksualitet
  4. Foreldrene må vite hva som skjer og kunne hjelpe
  5. Skolene må ta arbeidet mot seksuelle krenkelser på alvor
  6. Støtteapparatet må styrkes
  7. Behov for mer forskning

To fylke vart til eitt: – God stemning var heilt avgjørande

Nord- og Sør-Trøndelag har vorte eitt fylke. Dét skjedde med god deltaking frå ungdomane, men prosessen var ikkje berre enkel.

– Dette kjem aldri til å gå bra. Nye Trøndelag kjem aldri til å ha ungdomsmedverknad, var tanken min etter det første møtet vi hadde.

Det seier Hilde B. Bach som er leiar i Ungdomen sitt fylkesutval i Trøndelag. Saman med 2. nestleiar Olav Erland fortalde ho sist veka oss i Barneombodet om korleis samanslåinga av dei to fylka gjekk for seg.

Måtte forstå kvarandre

Etter det første møtet, der både stemning og kjensla var dårleg i ettertid, gjekk det berre éin veg. Det var heldigvis oppover.

– På neste samling klarte vi å skapa god stemning i gruppa, noko som var heilt avgjerande. Det gjorde det mykje enklare å forstå kvarandre, seier Bach.

To heilt ulike modellar i Nord- og Sør-Trøndelag skulle slåast saman til éin felles modell. Prosessen har gått fort, og ungdomane er nøgt med eigen deltaking. I periodar har dei følt på manglande forståing frå politikarar og administrasjon, medan det i andre periodar har vore heilt motsett.

– Vi vart teken inn tidleg, og fylka har ynskt at vi skulle vera med på prosessen, seier Erland.

Kombinerte to modellar

Frå 1. januar 2018 var nye Trøndelag fylkeskommune i drift. Ønsket til ungdomane var å kombinera ein modell frå Nord-Trøndelag med ungdomskonferanse, og modellen frå Sør-Trøndelag med Ungdomens fylkesting og Ungdomens fylkesutval. På vegen vart ungdomskonferansen borte.

– Det er eit veldig stort engasjement blant ungdomane, og Ungdommens fylkesting ser ut som ein suksess. Men vi jobbar for å få ungdomskonferansen tilbake, seier Bach.

No opplever Trøndelag stor interesse frå andre fylke som skal i gang med samanslåingar. I april er difor alle fylka invitert til ei samling på Stjørdal der det beste og det verste frå samanslåinga i Trøndelag skal presenterast.

Tre gode råd

Dette er dei beste råda ungdomane frå Trøndelag har til dei som skal slå seg saman seinare:

1 . Ta dykk god tid

2 . Vêr open for forandringar

3 . Stå på deira mot politikarane. Femte gong ein foreslår noko så kan svaret verte ja.

– Sørg for én milliard kroner til arbeid mot vold mot barn

Dét er kravet barneombud Anne Lindboe kommer med til den nye barneministeren Linda Hofstad Helleland (H).

Den nye barneministeren Linda Hofstad Helleland må gi mer penger til arbeidet mot vold mot barn.

Barneombudet viser til at Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan mot vold mot barn, uten at det er fulgt opp med nok midler.

– Horne startet et viktig arbeid, men fikk ikke med seg resten av Regjeringen på å sette av nok penger til dette arbeidet, sier Lindboe.

Hun viser til at vold og overgrep mot barn og unge har store omkostninger for den enkelte, og koster samfunnet dyrt.

– En milliard i året er småpenger i denne sammenhengen, sier barneombudet.

Spesialundervisningen må rustes opp

Også Jan Tore Sanner, som tar over stafettpinnen etter Torbjørn Røe Isaksen i Kunnskapsdepartementet får noen utfordringer fra barneombudet.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner må ta tak i spesialundervisningen.

– Spesialundervisningen må rustes opp. Halvparten av barn som får spesialundervisning, får dette av voksne uten rett kompetanse, sier Lindboe, som krever at lovhullet, som gjør at de som trenger undervisningen mest får den minst, tettes.

Se barnas spesialtips til spesialundervisningen.

I tillegg må PP-tjenesten styrkes. Kvaliteten på spesialundervisningen i dag er alt for tilfeldig.

– Det kan ikke lenger være slik at du må ha flaks for å få god spesialundervisning, sier Lindboe.

Les Barneombudets rapport «Uten mål og mening» om situasjonen for barn som får spesialundervisning.

Krever «mobbelov» i barnehagene

Sanner må også ta tak i situasjonen for barnehagebarna. De har i dag ikke en egen «mobbelov». Barnehagebarna må få et vern lik den skolebarna fikk i høst.

– Mobbing starter allerede i barnehagen, og barnehagebarna trenger derfor også et bedre vern mot mobbing.

Se barneombud Anne Lindboe prate om den nye mobbeloven:

 

 

Disse kan hjelpe deg dersom du har det vanskelig i jula

Flere av landets hjelpetelefoner har døgnåpent i juledagene. De gir råd og hjelper barn og voksne i vanskelige situasjoner. Vi har laget en oversikt over noen av stedene du kan ringe til. Opplever du at livet er vanskelig eller du ser noen som sliter, så ta heller en telefon for mye enn en for lite.

«Spør Barneombudet» og telefonen hos oss vil være stengt fra 20. desember til 2. januar.

Er du barn og trenger hjelp i julen, kan du kontakte noen av disse stedene:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever ting som ikke er greit hjemme, for eksempel om du blir utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis. På dagtid havner du hos lokal barnevernsvakt, mens du på kveldstid vil havne hos Alarmtelefonen.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hørere på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mellom jul og nyttår (mandag til fredag) mellom kl. 16:00 – 19:00.
  • Krikens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no.   Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.
  • BARsnakk – chattetjeneste (www.barnsnakk.nofor deg som har en mor eller far, eller andre du bryr deg om med rusproblemer. De har åpent fra 10.00-17.00 fra 25. desember til 30. desember.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg? Da kan du gå inn på Barneombudets oversik over noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i julen, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

– Barn har rett til utvikling

– Vi kan ikke akseptere at barn fratas retten til liv og utvikling, sa barneombud Anne Lindboe. Barns rett til utvikling sto på dagsorden for den årlige Lucy Smiths barnerettighetsdag.

– Bak trygge, utforskende barn står omsorgsfulle voksne som heier, trøster og veileder så barn kan søke erfaringer som legger grunnlaget for en god utvikling, påpekte barneombud Anne Lindboe under den årlige barnerettighetsdagen.

Hun pekte samtidig på at alle voksne dessverre ikke klarer å tilby barn denne tryggheten.

Lindboe viste til rapporten «Svikt og svik», hvor Barnevoldsutvalget har undersøkt saker hvor barn ikke har fått nødvendig hjelp.

– Etter denne rapporten er det ikke lenger rom for tvil – samfunnet svikter de aller mest sårbare barna. Det finnes ingen unnskyldning for at dette skjer i Norge. Det er rystende, og vi skal ikke akseptere det. Det finnes ingen grunn for noen politiker, byråkrat eller ansatt i hjelpetjenestene til ikke å handle nå, sa Lindboe.

Artikkel 6 om retten til optimal utvikling var det siste av barnekonvensjonens grunnleggende prinsipper som ble presentert på Lucy Smiths barnerettighetsdag.

Prinsippene har betydning for forståelsen av hele konvensjonen.

Barnerettighetsdagen ble arrangert for fjerde år på rad. Arrangørene er Barneombudet, Institutt for privatrett, Institutt for offentlig rett og Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

Les mer om arrangementet og programmet her.

Arrangementet ble streamet. Her kan du se streamen:

Del 1:

Del 2:

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.