Barns rett til å bli hørt

Barn har rett til å bli hørt i alle forhold som angår og påvirker dem. Retten til å bli hørt gjelder for enkeltbarn, og for barn som gruppe på systemnivå.

FNs barnekonvensjon artikkel 12 sier at barn og unge har rett til å bli hørt i alle forhold som vedrører dem, og at barns meninger skal tillegges vekt i tråd med deres alder og modenhet. Det står også i Grunnloven § 104 at barn har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv.

Barns rett til å bli hørt på individnivå gjelder i enhver saksbehandling som angår dem. Barn skal for eksempel høres i rettssaker og forvaltningssaker, og på skolen og i møte med helsetjenestene.

Barns rett til å bli hørt på systemnivå gjelder barn som gruppe. Det kan være i utvikling av oppveksttjenester, infrastruktur og i utforming av lokal og nasjonal politikk. Noen beslutninger berører en bestemt gruppe barn, slik som barn på en skole eller barn som trenger en bestemt type helsehjelp. Noen beslutninger berører flere grupper barn samtidig, som alle barn i et lokalsamfunn eller i hele Norge.

Retten til å bli hørt gjelder alle barn som «er i stand til å danne seg egne synspunkter». Det er ingen nedre aldersgrense for når barn skal høres, og barn som trenger tilrettelegging skal få det.

Barn skal få utrykke meningene sine fritt. Det betyr at det er frivillig å medvirke, at det må oppleves trygt og at de ikke må utsettes for press.

Barns meninger skal tillegges vekt i tråd med deres alder og modenhet. Vekten av barnets stemme kan blant annet komme an på barnets evne til å forstå konsekvensen av meningene sine, hvor sterke og konsistente meninger barnet har og om barnet har et reflektert og realistisk bilde av situasjonen. Retten til å bli hørt er en saksbehandlingsregel, som blant annet krever at du viser hvilken betydning barns stemme har fått for avgjørelsen.

I tillegg til å være en selvstendig rettighet for barnet, er artikkel 12 et generelt prinsipp som gjelder for alle rettighetene i konvensjonen. Dette betyr at barn skal bli hørt på alle områdene konvensjonen omfatter, og at medvirkning er nødvendig for å kunne oppfylle de andre rettighetene.

FNs barnekomité har i generell kommentar nr. 12 uttalt seg om hvordan artikkel 12 om retten til å bli hørt skal forstås. Også andre generell kommentarer har uttalelser om hva retten til å bli hørt innebærer knyttet til andre rettigheter, for eksempel retten til helse og utdanning.

Barn og unge er eksperter på å være barn og unge og har unik kunnskap om eget liv og situasjonen de er i. Medvirkning gir nødvendig og viktig informasjon for å ta beslutninger som er bra for barn. Bedre avgjørelser bidrar til en bedre politikk for barn, og på sikt et mer demokratisk og bærekraftig samfunn.

Medvirkning har stor verdi for barna selv. Medvirkning er et grunnleggende behov alle mennesker har, og barn lærer og utvikler seg gjennom å få medvirke. Medvirkning bidrar også til at barn får eierskap til sin egen situasjon, mestringsopplevelse og motivasjon til å delta i for eksempel eget endringsarbeid eller i samfunnet.

Nettopp fordi medvirkning er så viktig for barn, er det en grunnleggende rettighet i barnekonvensjonen. Barn er ikke myndige og har begrenset selvbestemmelse. Derfor har de som bestemmer et ekstra ansvar for at barn blir hørt og få medvirke i eget liv.

For at retten til å bli hørt skal bli oppfylt må medvirkningen være meningsfull og reell. Det betyr blant annet at prosessen med å høre barn må være tilrettelagt og barnevennlig slik at barnet føler seg trygt og har best mulige forutsetninger for å bidra. Det er også avgjørende at barns synspunkter faktisk blir tatt hensyn til og lagt vekt på når beslutninger blir tatt.

Det finnes mye kunnskap om hvordan du kan gjennomføre medvirkning på en god måte, og mange ulike metoder. Se mer:

• Medvirkningshåndboka
• Barneombudets e-læringsprogram
  
• Barn og unges rettigheter - regjeringen.no
  
• Prinsipper og råd: Barn og unges medvirkning på systemnivå - bufdir.no