Barnets beste

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser og handlinger som berører barn.

Målet med å vurdere barnets beste er å sikre at behovene og interessene til barn og unge blir tatt hensyn til i beslutninger som påvirker dem. Jo større påvirkning den aktuelle beslutningen har for et barn eller barn generelt, jo større krav stilles det til grundige vurderinger av barnets beste.

Gode analyser av barns behov og hvordan barns rettigheter blir påvirket gir bedre beslutninger og bidrar til å virkeliggjøre barns rettigheter. Gjennomtenkte og gode beslutninger er viktig både for barnet og for samfunnet.

Barnets beste er fastsatt i FNs barnekonvensjon artikkel 3 som er en av barnekonvensjonens viktigste bestemmelser. Den inneholder både et krav om at barnets beste skal tillegges stor vekt i beslutningen, og at hensynet til barn er kartlagt i saksbehandlingen. Barnets beste er i tillegg et av barnekonvensjonens generelle prinsipper som gjelder ved oppfyllelse av alle rettighetene.

Barnets beste er også tatt inn i Grunnloven § 104 annet ledd. Den er utformet etter modell av FNs barnekonvensjon artikkel 3, og skal forstås på samme måte. FNs barnekomité har i generell kommentar nr. 14 uttalt seg om hvordan barnets beste er å forstå. Dette er en viktig kilde til å forstå innholdet i barnets beste.

Grunnloven er overordnet alle andre lover og barnekonvensjonen gjelder foran annen norsk lov. Dette betyr at barnets beste gjelder på alle områder, også der det ikke står om barnets beste i den loven som regulerer akkurat dette området.

Når loven sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, er dette en sterk forpliktelse, og den gjelder ved alle avgjørelser. Dette innebærer at alle som tar beslutninger på vegne av samfunnet, slik som Stortinget, et departement eller politiker eller ansatt i en kommune, har plikt til å vurdere og legge vekt på hva som er til barnets beste.

Barnets beste er ikke et hvilket som helst hensyn. Loven sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Det betyr at barns interesser og behov skal tillegges stor vekt. Høyesterett har uttalt at «barnets interesser skal danne utgangspunktet, løftes spesielt frem og stå i forgrunnen.»

Prinsippet om barnets beste gjelder både i enkeltsaker og for barn som gruppe. Barn er til stede på de fleste av samfunnets arenaer og mange beslutninger påvirker barn, enten direkte eller indirekte.

Hva som er til barnets beste må avgjøres fra sak til sak. For å kunne vurdere dette konkret, må man ha kunnskap om situasjonen og behovene til det aktuelle barnet, eller den bestemte gruppen barn.

Hva barnet selv mener er en viktig del av kunnskapen i en barnets beste-vurdering, og det er nær sammenheng mellom barnets beste og barns rett til å bli hørt.

Barn er i en sårbar fase av livet og er avhengige av voksnes støtte og veiledning. Barn er avhengig av at voksne ser og ivaretar deres interesser og behov, men voksne glemmer ofte barneperspektivet, eller tror at vi vet hvordan det er å være barn.

Myndighetene må skape gode oppvekstvilkår med trygge familier som gir god omsorg, gode barnehager, god og tilpasset utdanning, god helsehjelp tilpasset barn og unge og muligheter til lek og fritid. Rettighetene i FNs barnekonvensjon omfatter alt dette, og danner en helhet som skal sikre barn gode oppvekstvilkår og god utvikling.

Barn utgjør omtrent 20 prosent av befolkningen, men mangler demokratiske rettigheter. De har ikke stemmerett og deltar i liten grad på arenaer der beslutninger blir tatt. Barn og unge har liten innflytelse på hva som kommer på dagsorden, hva som prioriteres og beslutninger som har stor betydning for dem. Dette er en demokratisk utfordring som gir myndighetene et ekstra ansvar for å sikre at barns interesser og behov er ivaretatt.

Det grunnleggende i prosessen med å vurdere barnet beste er det samme når du vurderer barnets beste for ett enkelt barn, og når du vurderer barnets beste for en større gruppe barn. Barneombudet har utarbeidet en modell som beskriver barnets beste-vurderingen i fire steg:

Barneombudets e-læringsprogram har korte kurs om barnets beste og barns rett til å bli hørt. Kursene skiller mellom individnivå og systemnivå. <lenke>.

Kurs 1 forklarer hvordan du kan bruke Barneombudets modell når du skal vurdere barnets beste på individnivå, mens kurs 2 gjør det samme på systemnivå. I dette kurset presenteres verktøyet barnerettighetsvurderinger.

Barnerettighetsvurderinger er et verktøy for å gjennomføre prosessen med å vurdere barnets beste på systemnivå. Barneombudet har utviklet dette verktøyet ved å sette anbefalinger fra FNs barnekomité inn i en norsk kontekst. Det er utarbeidet en egen nettside om barnerettighetsvurderinger.