Forfatterarkiv: Jonas

– Det må stilles sterke krav til begrunnelser i adopsjonssaker

Barneombudets kommentar til dom i Den europeiske menneskerettsdomstol

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har avsagt dom i en sak om tvangsadopsjon i Norge. EMD mener at norske myndigheter har brutt både mors og barnets rett til familieliv, da det i 2012 ble besluttet å frata mor foreldreansvar og tillate at barnet ble adoptert bort mot hennes vilje. 

I dommen fra EMD påpekes det at tingretten, som siste instans nasjonalt i saken, burde innhentet en ny sakkyndig rapport da spørsmålet om foreldreansvar og tvangsadopsjon skulle behandles. De viste også til at barnets sårbarhet ikke var tilstrekkelig utredet, samt at mors positive utvikling ikke var vurdert. Med disse manglene mente EMD at dommen innebar et brudd på den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8. 

– Vi må nok anerkjenne at vi i Norge har et annet utgangspunkt ved rettslige vurderinger som omhandler barn. I Norge er det barnets beste som skal være det førende og grunnleggende prinsipp. I andre stater veier nok hensynet til foreldrene noe mer enn hva det gjør i Norge, sier barneombud Inga Bejer Engh.

– Uavhengig av dette er det klart at norske myndigheter nå må se på praksisen rundt saker om tvangsadopsjon, og sørge for at vurderinger og begrunnelser er i tråd med menneskerettighetene. Tvangsadopsjon er svært inngripende og det må stilles sterke krav til begrunnelsene i fylkesnemnda og norske domstoler når staten foretar denne type inngrep, sier barneombud Inga Bejer Engh. 

Les hele dommen her.

Våre unge ekspertar møtte opplæringslovutvalet

Etter at Barneombodet, samen med våre unge ekspertar, lanserte rapporten «Ungdom i digitale medier» er det mange som har ytra eit ønskje om å møte ungdommane.

Denne veka var det Opplæringslovutvalet som kom på besøk, med mellom anna leiar Jon Christian Fløysvik Nordrum.

Tema for møtet var elevdemokrati, mobilforbod og ordensreglement, trygg digital kvardag og helsetenesta i skolen.

Elevdemokrati

– Kva skal elevar få vere med på å bestemme på skolen? var eit av spørsmåla frå utvalsleder Nordrum.

– Vi må få meine noko om miljøet på skolen. Vi kan til dømes seie mykje om lys og luft og korleis undervisninga er. Og kanskje bør også elevråda få ein pott med pengar som dei kan bestemme over, var blant forslaga frå dei unge ekspertane.

Må vite meir

Ungdommane etterlyste også eit betre rettigheitsperspektiv på skolen.

– Vi veit lite om kva rettar vi har, og kva vi faktisk kan gjere noko med, var eit av innspela.

I dei andre spørsmåla så var ungdommane heilt tydeleg med utvalet på at eit mobilforbod er dei sterke motstandarar av. Dei er også tydeleg på at den digitale kompetansen til lærarar og vaksne på skulen må økes, og det må også vere ei meir tilgjengeleg helseteneste på skolane.

Opplæringlovutvalet skal sjå på heile regelverket for grunnskolen og vidaregåande opplæring. Dei skal levere sitt forslag til eit nytt regelverk innan 1. desember 2019.

Utvalsleder Jon Christian Fløysvik Nordrum noterte flittig under møtet med ungdommane.

En god skole er mer enn god undervisning

Følgende leserinnlegg er sendt til aviser i hele landet i forbindelse med skolestart høsten 2019:

«På skolen er det veldig dårlig miljø og jeg og vennene mine blir mobba. Jeg har sagt ifra flere ganger til lærerne der og de har tatt diskusjoner og de sluttet en liten periode helt til de starter det på nytt igjen. Dette har vart i flere år og jeg er lei av det.»

Dette skrev en gutt på 13 år til oss. Skolen er for mange starten på en gøy og spennende tid i livet. Men ikke for alle. Fortsatt blir altfor mange barn mobbet, og for noen er hver skoledag uutholdelig. Barn forteller oss om mobbing som ikke stopper og at de ikke vet hvor de skal få hjelp. Dette må vi ta på alvor. Elevene har rett til et godt og trygt skolemiljø, og skolene har ansvaret.

Aktivitetsplikten fastsetter hva skolene, og den enkelte ansatte, skal gjøre for at elevene har det trygt og godt. Mange skoler jobber nå systematisk med å oppfylle kravene i aktivitetsplikten. Det er jeg glad for, men dessverre gjenstår det fremdeles mye.

For at skolene skal kunne hjelpe elever som ikke har det trygt og godt må de ha kompetanse til å avdekke dette. Skolens plikt å sette inn tiltak når elevene forteller at de ikke har det bra. Elevundersøkelsen 2018 viste at 37 prosent av de som blir mobbet sier skolen ikke vet om det. 16 prosent sier skolen vet om det, men ikke har gjort noe. 17 prosent sier skolen gjorde noe, men at det ikke hjalp. Sånn kan vi ikke ha det.

De ansatte i skolen må følge med på elevene. De må handle når de vet noe, med tiltak som hjelper. Barneombudets gjennomgang av saker som ble meldt fra elever og foreldre til fylkesmennene høsten 2017 viste at mange skoler er usikker på hva plikten til å følge med innebærer. Skoleeier må sørge for at alle skoler vet hva denne plikten innebærer og at de har et system for å følge det opp. De må fange opp om det er ting i skolemiljøet som ikke er bra, blant annet ved observasjon, tilsyn med elevene og samtaler. Skolen og den enkelte ansatte har en skjerpet plikt til å følge med på elever som er særskilt sårbare. Vår gjennomgang tydet på at mange av disse elevene ikke ble fanget opp og ikke fikk god nok hjelp. Hva vil det si at en elev er særskilt sårbar? Hvordan skal vi fange det opp? Skolen må diskutere og kunne svare på dette.

Mange spør oss om hvem de kan kontakte om de ikke har det bra. Skolen må informere elevene om rettighetene deres og oppfordre de som ikke har det bra, til å fortelle det til en voksen på skolen som de stoler på.  

Skolen må ha en kultur hvor det er trygt for elever å fortelle at de ikke har det bra. De ansatte på skolen må være tydelige og ta imot elever som forteller at de selv eller andre ikke har det bra på en god måte. Elevene må oppleve at de blir tatt på alvor av den voksne, og at det å si fra ikke er «sladring». Om elevene føler at det er en stor risiko å fortelle noen, eller at det ikke hjelper, vil ikke eleven si fra.

«Jeg går ofte alene i friminuttene. Når noen spør om jeg vil være med sier jeg ja, men jeg ender alltid opp alene igjen. Jeg er ikke så glad i å sitte på vennebenken. Tenk om ingen spør om jeg vil være med.»

Det har en jente på 11 år skrevet til oss. Jeg vil minne om at skolene etter Grunnloven, barnekonvensjon og opplæringsloven er forpliktet til å høre hva elevene mener. Mange ganger kan elevene, som jenta i sitatet over, fortelle at tiltakene ikke fungerer. Ved å lytte til elevene kan vi finne gode løsninger sammen.

Min oppfordring er derfor: Vær en skole som jobber aktivt med elevene, både i arbeidet med å skape trygge skolemiljø og i å forebygge og håndtere mobbing.

Lykke til med det nye skoleåret!

Inga Bejer Engh, barneombud

Disse kan hjelpe deg i sommer

Spør Barneombudet holder stengt i sommer, men det finnes fortsatt steder man kan få hjelp.

Ved å bruke søkefeltet på nettsiden vår kan du finne ut om noen andre har stilt nettopp dét spørsmålet du lurer på. Også på ung.no kan du søke i spørsmål og svar.

Vi har her forsøkt å samle en oversikt over steder du kan søke hjelp i sommer dersom du trenger det:

  • Ung.no har åpent for såkalte «krisespørsmål». Eksempler på krisespørsmål kan være alvorlig psykisk helse, trusler, vold, overgrep og lignende.
  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever ting som ikke er greit hjemme, for eksempel om du blir utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis. På dagtid havner du hos lokal barnevernsvakt, mens du på kveldstid vil havne hos Alarmtelefonen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hører på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mellom klokken 16.00-22.00 i sommerferien.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kirkens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no. Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.
  • PIO-senteret (Pårørendesenteret i Oslo) har åpnet en chat for barn og unge som er bekymret for noen eller er preget av sykdom i familien eller hos venner. Den er åpen tirsdager og onsdager 16.00-20.00.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg? Da kan du gå inn på Barneombudets oversik over noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i påska, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

– Må gjøre mer for at barn og unge skal bli trygge på nett

Barneombudet har mottatt en rapport fra en ekspertgruppe som kommer med anbefalinger på hva myndighetene og andre aktører bør gjøre for at barn og unge skal bli tryggere på nett.

Ekspertene er ungdommer mellom 13 og 17 år. Ungdommene peker på at myndighetene må gjøre mer for at barn og unge blir trygge på nett, blant annet få bedre opplæring om risikoer og at få bedre hjelp når noe skjer.

Les hele rapporten her (PDF).

– Rapporten handler om hva vi gjør på nett som er positivt og hvilke muligheter dette gir oss. Men den handler også om negative ting ungdom opplever. Hver dag skjer det kjipe ting på nett, som mobbing, hatefulle ytringer, spredning av nakenbilder og ungdom som besøker sider med skadelig innhold. Det er viktig at de voksne skjønner at dette er en del av virkeligheten, og at de som bestemmer tar grep for å forhindre dette, sier ungdommene i rapporten.

Ekspertgruppen anbefaler blant annet at skolene må gi bedre opplæring og anbefaler å ikke ha mobilforbud. Når det gjelder press og stress mener ungdommene at både influensere og de kommersielle aktørene må ta større ansvar.

– Jeg vil fremover jobbe for at ungdommens anbefalinger blir tatt på alvor av myndighetene og andre som påvirker barn og unges digitale hverdag, også de kommersielle aktørene. Vi er et stykke på vei, men det er nødvendig med mer forpliktende tiltak, sier barneombud Inga Bejer Engh. Trygg digital hverdag er et av Barneombudets satsingsområder de neste årene.

Rapporten, og lanseringen, fikk stor oppmerksomhet i media:

Se innslag i NRK Dagsrevyen

Hør om rapporten hos P4.

Les NTB-saken hos blant annet Radio Haugaland.

Se innslag på TV 2 Nyhetsmorgen (TV 2 Sumo).

VG-sak om ekspertgruppens arbeid

Barneombudet har spesielt merket seg disse anbefalingene i rapporten fra ungdommene:  

1) Voksne må få økt kunnskap.

Voksne må alle bli mer bevisste og ansvarlige brukere av digitale medier. Ungdommene etterlyser at voksne lærer mer om digitale medier og øker kunnskapen sin. De er også opptatt av at voksne må kunne prate med ungdom om det som skjer i digitale medier, også det som er ubehagelig. Barneombudet vil følge opp hvordan regjeringen og andre aktører vil bidra til dette.

2) Barn og ungdom må lære å opptre ansvarlig på nett

De må bli bedre til å vurdere risiko og få trening i hvordan de skal håndtere ulike situasjoner. Ungdommene er opptatt av at de må lære om ting på en ikke-formanende måte. Ungdommene knytter dette også til seksualitetsundervisningen som de mener er for dårlig og lite relevant. Barneombudet vil følge opp arbeidet med nye læreplaner og hva regjeringen og skolen gjør for å gi barn og unge god og relevant opplæring om digital dømmekraft og en bedre seksualitetsundervisning.

3) Myndighetene må gi bedre informasjon om regelverket

Ungdommene mener at det er vanskelig å forstå hva som er lov og ikke. Mye av regelverket som gjelder digitale medier er ukjent og vanskelig å skjønne. Barneombudet vil følge opp at myndighetene tar tak i dette.

4) Ungdom må få hjelp når de trenger det

Det er for mange som sliter som ikke får den hjelpen de trenger, og noen tyr til hjelp og støtte på steder som ikke alltid er gir gode råd. Det er nå godt over 40 ulike chatter, digitale spørretjenester og hjelpetelefoner som barn og unge kan ta kontakt med. Det er ikke lett å finne frem. Dette vil Barneombudet følge opp.

5) Snakke mer om skadelig innhold på nett

Ungdommene mener vi snakker for lite om disse temaene. Barneombudet vil sammen med ungdommene bidra til det. Tall fra undersøkelsen EU Kids Online sammen med bekymringen til ekspertgruppen, gjør at Barneombudet vil ta tak i dette og blant annet etterlyse mer forskning til dette.

6) Stress og press i sosiale medier

Innholdet på de digitale plattformene kan skape press og stress og påvirke den psykiske helsen vår, mener ungdommene. Her bidrar både ungdom selv, influencere, bloggere og youtubere i vesentlig grad. Ungdommene anbefaler blant annet at både influencere og plattformene må ta et større ansvar.  Jeg vil følge dette opp videre med de kommersielle aktørene.

– Ungdommens anbefalinger og råd gjør meg bekymret, spesielt for barn og unges psykiske helse – men samtidig optimistisk. Jeg tror det er vilje både blant politiske og kommersielle aktører til å gjøre noe med mange av de ulike problemstillingene som ungdommene er opptatt av, sier barneombud Inga Bejer Engh.

I Barneombudets strategi for de neste tre årene står det at Barneombudet skal arbeide for at innsatsen for en trygg digital hverdag skal være godt samordnet av myndighetene, at barn skal ha god nok kompetanse og at barn skal få god hjelp når de opplever negative hendelser digitalt.

Les hele rapporten her (PDF).

Barneombudet har anmeldt hendelse i en menighet

Barneombudet sendte mandag 13. mai en anmeldelse til Sør-Øst politidistrikt. Denne er basert på informasjon Barneombudet har fått om demonutdrivelse på et angivelig barn i lokalene til Senterkirken i Hokksund.

Den aktuelle hendelsen fant sted 22. mars 2019 og er dokumentert på Visjon Norges TV-kanal.

Under en religiøs seremoni roper en pastor at en demonisk heksekraft har tatt bolig i det som fremstår som et barn, og seansen avsluttes ved at jentas hode blir dyttet bakover slik at hun faller i armene på noen som står bak og tar imot henne.

– Barneombudet har mottatt informasjon om en hendelse i en menighet der det som fremstår som et barn blir gjenstand for såkalt demonutdrivelse. Hendelsen er dokumentert i en TV-sending. Barneombudet mener hendelsen, som innebærer høylytt roping, påstander om hekseri og fysisk dytting kan være svært skremmende for barn, sier seniorrådgiver Elin Saga Kjørholt hos Barneombudet.

– Barneombudet skal ivareta barns interesser i samfunnet, og kan henvise saker til vurdering hos påtalemyndigheten. Vi har derfor valgt å anmelde saken til politiet, med ønske om at de foretar en vurdering av om hendelsen omfattes av straffelovens bestemmelser, sier Kjørholt.

– Barneombudet kan etter lov om barneombud videreformidle mulige lovbrudd mot barn til rett myndighet for undersøkelse. Vår anmeldelse er basert på det vi ser og hører på videoen. Det er nå opp til politiet å undersøke og konkludere i saken, sier Kjørholt.

Siden saken nå ligger hos politiet vil ikke Barneombudet kommentere saken ytterligere.

Les anmeldelsen i sin helhet her (PDF).

Barneombudet om barn av norske fremmedkrigere i Syria

Barneombudet har hatt møte med Utenriksdepartementet som forsikret oss om at de gjør alt de kan for å få foreldreløse barn som er norske statsborgere tilbake til Norge.

Vi har forståelse for at det er et komplisert arbeid med mange praktiske hindringer, men vi forventer at dette gjøres så fort som mulig.

Barnekonvensjonen om adskillelse av foreldre og barn

Når det gjelder barn av norske kvinner som har hatt eller har IS-tilknytning i Syria, så har det blitt gitt et tydelig politisk signal om at mødrene til barna ikke er ønsket tilbake til Norge.

Dette er norske borgere som på lik linje med andre må bli hjulpet hjem til Norge om de ber om det.

Det vil antakelig ta lengre tid, fordi de ikke er i stand til å oppsøke norske utenriksstasjoner nå, og norske myndigheter ikke anser det som trygt å gå inn i leiren for å hente dem ut.

Regjeringen har åpnet for å hente barn hjem uten mødrene, ved at mødrene bes om å samtykke til dette.

Barneombudet mener at barnekonvensjonen er tydelig på at atskillelse av foreldre og barn mot deres vilje må skje ved prosesser som kan etterprøves rettslig.

Dette gjør det uaktuelt at atskillelse skjer ved at omsorgspersonen i en presset livssituasjon samtykker til en omsorgsovertakelse.

Et samtykke avgitt under slike forhold kan etter vårt syn ikke ansees som et reelt samtykke.

Mødrenes lovbrudd må selvfølgelig håndteres etter gjeldende regelverk når kvinner og barn er kommet til Norge, og barna må følges opp på en måte som gjør dem reintegrert i Norge og gir dem nødvendig hjelp. 

Regjeringens rolle

Regjeringen har vist veldig liten vilje til å tenke på barna først i disse sakene.

Barneombudet hadde forventet at norske myndigheter, som gjerne promoterer seg selv på at Norge er sterke på barns rettigheter, gikk inn i dette med en mer fremoverlent holdning enn det vi har sett.

Barneombudet vil følge med på hvordan regjeringen forholder seg til barnekonvensjonen på dette området.

LES OGSÅ: Ønske om dialog om norske barn i leirene i Syria (barneombudet.no)

LES OGSÅ: Barneombudet: Brudd på barnekonvensjonen å skille foreldre og barn i Syria (nrk.no)

– Ungdomsstraffen bør videreutvikles

– Flere tar til orde for at terskelen for å fengsle barn må senkes. Dette er en måte å vise kortsiktig handlekraft på ved utfordringen med ungdomskriminalitet, som vi i særlig grad har nå i Oslo, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Hun har varslet at hun ønsker å jobbe med problematikk knyttet til ungdomskriminalitet. 6. mars arrangerte derfor Barneombudet seminaret «Ungdomskriminalitet – straff som virker?» på Åpen Scene i Oslo.

Seminaret var fulltegnet med 160 deltakere. På scenen sto representanter fra behandlingsopplegg, politi, Konfliktrådet og domstolene.

Se opptak av seminaret her (programmet for seminaret ser du lengre ned på siden):

– Om barn skal unngå et langt liv i kriminalomsorgen må det tidlig tas tak i de bakenforliggende årsakene til at barn utøver kriminalitet. Barna må få en straff med godt innhold og etter min mening har vi ikke gode nok tiltak i ungdomsstraffen i dag. Det er kun i svært alvorlige tilfeller at det er riktig å sende barn i fengsel, og da må vi ha tiltak som fungerer godt for de som ikke skal i fengsel. Det gjelder blant annet at kommunen må ha tiltak som hjelper dem med å ta tak i årsaken til kriminalitet. Det er dessverre ikke godt nok i dag, sier Bejer Engh.

Engh er bekymret for at tiltakene i straffen i stor grad avhenger av hvilke tilbud som finnes i den kommunen der barnet bor. Hun stiller spørsmål ved om det ikke bør gjøres en jobb på nasjonalt plan for å sørge for større likhet.

– Målet må være å få disse ungdommene ut av kriminalitet, og da må det settes inn gode tiltak straks. Dette gjelder både på statlig og kommunalt nivå, sier Bejer Engh.

Program for Barneombudets frokostseminar

09.00   Velkommen v/barneombud Inga Bejer Engh

Del 1: Barnekonvensjonen, dagens situasjon, bakgrunn, utfordringer

  • Hva sier barnekonvensjonen om barn og straff, Barneombudet
  • Ungdomsstraffen i 2019: Hvordan står det til? Sigrid Bay, konstituert direktør i Sekretariatet for konfliktrådene
  • Noen utfordringer i praksis. Beate Brinch Sand, sjef for påtale i Oslo politidistrikt
  • Pause

Del 2: Ungdomsstraffen i fremtiden

Bedre innhold i ungdomsstraffen

  • Video med ungdom som har gjennomført ungdomsstraff
  • «Ungdom bak volden» – forebygging og behandling av ungdom med volds-og aggresjonsproblemer. Hanne Eriksen. Alternativ til vold, Drammen.
  • Rusoppfølging. Thomas Pedersen, seksjonsleder bydel Østensjø
  • Behandling av unge med skadelig seksuell atferd. Christian Lunde-Hanssen,psykologspesialist, spesialrådgiver RVTS Øst

Bedre rammer for ungdomsstraffen

  • Behov for bedre kartlegging og utredning av unge lovbrytere. Runa Velund, psykologspesialist, fengselspsykiatrisk poliklinikk/ungdomsenhet øst
  • Domstolens rolle – kan vi lære noe av narkotikaprogram med domstolskontroll? Nina Opsahl– tingrettsdommer i Oslo tingrett.

11.55   Avslutning v/barneombud Inga Bejer Engh

Ønsker mer samarbeid om tryggere barn på nett

Mange barn kommer til å oppleve at det skjer noe som ikke er bra på nett. Omfanget av alvorlige saker øker, og svaret fra oss voksne er ofte å forby eller å kontrollere. Vi må se på andre løsninger.

Norske barn tilbringer mye tid online – enten vi liker det eller ikke. Mobiltelefoner, PC og nettbrett er en viktig del av barnas hverdag og det er et samfunnsansvar å hjelpe barna til å få et trygt liv på nett. Derfor inviterer jeg til en felles innsats for at barn skal få en tryggere digital hverdag.

Slik starter barneombud Inga Bejer Enghs kronikk i Dagbladet tirsdag 5. februar 2019.

I kronikken varsler hun at hun ønsker et samarbeid om tryggere barn på nett, og lover at hun skal invitere både statlige aktører, og organisasjoner, til et samarbeid om et tryggere internett for barn.

Denne invitasjonen ble sendt ut tirsdag morgen.

Se invitasjonen til statlige virksomheter her (PDF).

Se invitasjonen til partnerskap mot mobbing (PDF).

Se invitasjonen til organisasjoner her (PDF).

Se invitasjonen til hjelpetjenester her (PDF).

Barn og unges digitale hverdag er én av fire satsingsområder for Barneombudet de tre neste årene. Gjennom arbeidet ønsker ombudet at

  • arbeidet for å sikre barn en trygg digital hverdag skal være samordnet
  • barn skal få nok kompetanse til å ha en trygg digital hverdag
  • barn skal få god hjelp når de opplever negative hendelser digitalt.

– Jeg er bekymret for at det i praksis skjer altfor lite, og at vi ikke gir barna våre de verktøyene de trenger for å håndtere sin digitale hverdag, sier Bejer Engh, som håper at et møte med statlige aktører og organisasjoner kan være en begynnelse på en bedre samordnet innsats.

I forbindelse med Safer Internet Day 2019 deltok barneombud Inga Bejer Engh på et arrangement i Oslo arrangert av Medietilsynet. Der var hun tydelig på at man nå må begynne å samarbeide om tryggere digital hverdag.

– «Sammen for et bedre internett» må begynne å få et innhold! var hennes klare oppfordring.

Se strømmingen fra Medietilsynets arrangement her:

Dette blir Barneombudets viktigste saker i årene som kommer

– Jeg gleder meg til å bruke rollen som barneombud til å hjelpe de barna og ungdommene som trenger det mest, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Hun tiltrådte som barneombud høsten 2018, og nå er satsingsområdene for perioden 2019-2021 klare. I denne perioden skal ombudet jobbe spesielt med disse områdene:

  • Arbeide for å forebygge utenforskap blant barn og unge 
  • Arbeide for best mulig psykisk helsehjelp til barn og unge 
  • Arbeide for å bedre situasjonen for barn og unge i barnevernet 
  • Arbeide for en tryggere digital hverdag for barn og unge 

– For de aller fleste barn er Norge et godt sted å vokse opp, men vi ser at spesielt barn i sårbare situasjoner er utsatt. Som barneombud er det mange utfordringer jeg gjerne vil ta tak i. Å gjøre prioriteringer er helt nødvendig for å få til en endring, sier Bejer Engh.

For perioden 2021-2024 blir det laget nye mål.

Har definert flere hovedmål

Innenfor hvert av disse områdene er det definert flere hovedmål. Disse, og en kort begrunnelse for hvert av satsingsområdene, kan du lese i strategidokumentet under. Du kan også laste det ned som PDF her.

På flere av feltene er arbeidet allerede godt i gang, og den siste uka har ombudet markert seg i mediene blant annet i spørsmål om barnevern og utenforskap.

Nå intensiveres arbeidet også på de andre områdene.

Vil jobbe med flere områder

Barneombudet understreker at selv om det er valgt ut fire hovedområder, kommer ombudet likevel til å følge andre prosesser som handler om barns rettigheter tett. Spesielt trekker hun frem arbeidet med forebygging av vold mot barn, et trygt og godt skolemiljø og implementeringen av barnekonvensjonen.

– Nå ser jeg frem til godt samarbeid og til spennende oppgaver for barns rettigheter i årene som kommer, sier Bejer Engh.

Dersom du ikke klarer å bla i dokumentet her, kan du også lese den digitale versjonen ved å klikke på denne lenken.

Våre metoder

I arbeidet med satsingsområdene kommer vi til å bruke en hel rekke ulike metoder. Barneombudet har en unik innsynsrett som vi kommer til å benytte oss av, og som alltid i Barneombudets arbeid blir barn og unges stemmer og erfaringer viktig.

I dialogen med barn og unge kommer vi til å bruke metoder fra vår egen eksperthåndbok. Den er nå oppdatert, og har skiftet navn til «Medvirkningshåndboka». Dersom du lurer på hvordan du kan inkludere barn og unge i ditt arbeid, så finner du heftet her.

– Behovet til barnet må vera sentralt i barnevernet

– Vi må vera sikre på at barnet vert godt teke vare på i ein av dei mest sårbare situasjonane eit barn kan vera i. Ikkje berre må dei verta lytta til, men kva barnet seier må òg tilleggjast vekt i saka, seier barneombod Inga Bejer Engh.

Det seier ho som ein reaksjon på ein rapport Helsetilsynet la fram 17. januar.

I rapporten har tilsynet gjennomgått 106 barnevernssaker med akuttiltak eller omsorgsovertakelser.

Les rapporten «Det å reise vasker øynene» frå Helsetilsynet her (Helsetilsynet.no).

Ikkje grundig nok

Dei har blant anna funnet at barnevernstenestene i svært mange tilfelle ikkje gjer ein grundig nok vurdering av behovet til det enkelte barn.

Helsetilsynet meiner analysane om kva som er til det beste for det enkelte barnet burde forbetrast. Dét er vi samde i.

Bekymra for ressursane

– Eg er oppteke av at behovet til barnet skal stå sentralt i heile prosessen i barnevernet, frå bekymringsmeldingen kjem, til saka vert avgjort i fylkesnemnda, seier barneombod Inga Bejer Engh om rapporten.

Ho er òg bekymra for ressurssituasjonen ute i kommunane.

– Dei tilsette må ha tid og kompetanse til å handtera dei krevande sakene på ein god nok måte. Eg har forventingar til at regjeringa sørgjer for at det kjem meir ressursar til fleire tilsette i barnevernet i dei kommande budsjetta, og at kompetansen vert styrkt, seier ho.

Ifølgje Bejer-Engh er det for tilfeldig kva for tiltak kommunane tilbyr familiar med rus, psykiatri og andre komplekse problemstillingar. Ho meiner òg difor regjeringa bør sikra at det er nok kunnskap om kva for hjelpetiltak som fungerer.

– Dette er viktig for rettstryggleiken til barn, seier ho.

I tillegg ynskjer barneombodet at utdanninga til dei som skal jobbe i barnevernet skal vera på fem år.

VG har skrive om rapporten, og barneombod Inga Bejer Engh har uttalt seg der (vg.no).

Du kan også lese reaksjoner på rapporten hos Fontene.no.

Fleire ungdommar i fengsel er feil veg å gå

Dette lesarinnlegget frå barneombod Inga Bejer Engh har i romjula og på nyåret stått på trykk i fleire lokalaviser i Noreg.

Fleire ungdommar i fengsel er feil veg å gå

Det siste året har vi sett mange saker i media om alvorleg ungdomskriminalitet og gjengar som rekrutterer barn og unge. Det er lett å forstå kravet om strengare reaksjonar òg for dei under 18 år, men meir bruk av fengsel er ikkje løysinga.

Justisminister Tor Mikkel Wara har teke til orde for å fengsle fleire ungdommar. Barneombodet er ikkje imot tydelege reaksjonar, men å fengsle fleire vert som å rykka tilbake til start.

I 2012 vedtok Stortinget lovendringar som heva terskelen for å fengsle ungdommar. Bakgrunnen for dette var at vi no veit at fengsel verken er ei god løysing for dei unge lovbrytarane eller for samfunnet. I verste fall kan det vera starten på ein alvorlige kriminell karriere.

I staden for fengsel, må vi styrke innsatsen for å førebygge at ungdom gjer kriminelle handlingar. I tillegg må reaksjonane til samfunnet overfor unge lovbrytarar vere retta inn mot rehabilitering, ikkje tradisjonell straff. Vi må derfor forbetre og styrke alternativ til fengsel.  Det er på tide å sjå på moglege endringar av struktur og innhald i ungdomsstraffa.

Ein føresetnad for lovendringane i 2012 var at andre tenester skulle førebus til å handtere fleire unge lovbrytarar som ofte har store, samansette problem. Vald, skadeleg seksuell åtferd og rus krev gode og målretta tiltak. Barnevern og andre tenester har ikkje fått tilført nok kompetanse og ressursar til å ivareta ungdommar som tidlegare vart sett i fengsel.

I 2019 håper eg vi får ein brei debatt om heilskapen i tiltaka vi har overfor unge lovbrytarar. Vi må satse meir på førebygging og bygge ut tiltak som er eigna til å hjelpe ungdommane bort frå kriminalitet så fort som mogleg. Fengsel må enno vere aller siste utveg for denne gruppa.

Inga Bejer Engh, barneombod

Inga Bejer Engh har starta som barneombod

Måndag 13. august hadde Inga Bejer Engh den første dagen sin som barneombod. Ho gleder seg til å jobba for rettane til barn dei neste seks åra.

– Eg er veldig glad for at eg dei neste åra skal jobba for at barn og unge får det best mogleg, seier Bejer Engh.

Allereie på sin første arbeidsdag skal Bejer Engh intervjuast av barn når Aftenposten junior kjem på besøk.

Vil påverka systemet

Ho har dei siste åra som jobba som domar i Oslo tingrett. Der har ho jobba mykje med enkeltsaker som handlar om barn.

No ynskjer ho å gjera noko for å påverka systemet utover den enkelte saka.

– Korleis ein har det som barn tyder mykje for korleis får det som voksen, seier Bejer Engh.

Ho har allereie signalisert at ungdomskriminalitet vil verta eit viktig område i perioden hennar som ombod.

No skal ho bruka dei neste vekene saman med kontoret til å finna kva ut som vert andre viktige område framover.

Deltek på Arendalsuka

Allereie tysdag dreg det nye ombodet til Arendalsuka.

Ho skal ikkje sjølv delta på nokon av programpostane, men fleire av rådgjevarane hos Barneombodet skal delta på ulike arrangement.

Invitasjonar til det nye ombodet kan sendast til post@barneombudet.no

Pressehenvendelser handsamast av pressekontakt Kari Stenquist, 977 44 369. 

 

Disse tjenestene kan hjelpe deg i sommer

Både Spør Barneombudet og ung.no sine spørretjenester er stengt i sommerferien, men det finnes fortsatt steder man kan få hjelp.

Ved å bruke søkefeltet på nettsiden vår kan du finne ut om noen andre har stilt nettopp dét spørsmålet du lurer på. Også på ung.no kan du søke i spørsmål og svar.

Vi har her forsøkt å samle en oversikt over steder du kan søke hjelp i sommer dersom du trenger det:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever ting som ikke er greit hjemme, for eksempel om du blir utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis. På dagtid havner du hos lokal barnevernsvakt, mens du på kveldstid vil havne hos Alarmtelefonen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hører på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mandag til fredag mellom kl. 14.00-22.00.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kirkens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no. Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.
  • BARsnakk – chattetjeneste (www.barsnakk.nofor deg som har en mor eller far, eller andre du bryr deg om med rusproblemer. De har åpent mandager og tirsdag 17-20.
  • PIO-senteret (Pårørendesenteret i Oslo) har åpnet en chat for barn og unge som er bekymret for noen eller er preget av sykdom i familien eller hos venner. Den er åpen tirsdager og onsdager 16.00-20.00.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg? Da kan du gå inn på Barneombudets oversik over noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i påska, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

Store forskjeller i fylkesmennenes behandling av mobbesaker

– Hvor man bor avgjør hvor god oppfølging et barn får hvis det mobbes, sier barneombud Anne Lindboe.

Barneombudet har bedt fylkesmennene over hele landet sende oss mobbesakene de har fått til behandling etter at den nye«mobbeloven» trådte i kraft. Totalt dreier det seg om 462 saker.

Les kronikk om temaet på dagbladet.no.

Lanserer ny rapport

Barneombudet har lest alle disse, og skrevet om sine funn i rapporten «God hjelp til rett tid?» (PDF).

Ordningen skulle gjøre det enklere, tryggere og raskere for elever å få hjelpen de har behov for.

For noen har det blitt en bedring, men vi ser at de ulike fylkesmennene behandler lignende klagesaker fra elever ulikt.

– Vi ser også at det i mange saker ikke gjøres en reell vurdering av barnets beste. Vi ser også klagesaker der det er veldig lang saksbehandlingstid, sier barneombud Anne Lindboe.

Hører på elevene

Men i materialet finner man også mange positive funn. Blant annet ser man at fylkesmennene legger elevenes opplevelse til grunn når de vurderer om retten til et trygt og godt skolemiljø er oppfylt.

Flere fylkesmenn kommer også raskt i gang med saksbehandlingen, og er opptatt av at elevene blir hørt.

Inviterer til møte

Ordningen skal evalueres i 2019, men elever som blir mobbet har ikke tid til å vente.

– Derfor inviterer jeg Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene til å sette seg ned med oss hos Barneombudet for å gå gjennom funnene vi har gjort. Fylkesmennene sett under ett er på rett vei, men de forskjellige embetene må lære av hverandre. Det er helt nødvendig å sikre alle elever det samme rettsvernet – uansett adresse, sier barneombud Anne Lindboe.

– Jeg vil legge rettighetsdiskusjonen død

Dét sa barneombud Anne Lindboe da hun fredag 1. juni holdt innlegg på konferansen «Spesialundervisning som virker» i regi av UiO på Chateu Neuf.

Et ekspertutvalg, ledet av Thomas Nordahl, har foreslått å fjerne retten til spesialundervisning og å fjerne PPT som en faglig uavhengig instans. Dét er en konklusjon som barneombud Anne Lindboe ikke er enig i.

– Vi kan ikke ta fra barn som trenger det, rettigheten til spesialundervisning, og det kan være i strid med FNs barnekonvensjon. Endringer skal være kunnskapsbasert og man skal ha gjort en god utredning. Vi mener vi ikke har god nok oversikt over dette nå, sa Lindboe.

Og uttalelsene ga full uttelling. I salen satt rundt 1000 fagpersoner som er svært opptatt av spesialundervisningens kår i Norge. De brøt ut i spontan applaus da Lindboe konstaterte at rettighetene til spesialundervisning må bli værende.

Må fokusere på gjennomføringen

Barneombudet mener det er gjennomføringen av rettigheten som er problemet, og at tiltakene må settes inn der i stedet.

– Vi må styrke den tilpassede opplæringen for alle elever slik at flest mulig kan få et godt utbytte, sier Lindboe.

Har sett flere eksempler

Hun dro også frem en rekke eksempler og anbefalinger fra Barneombudets rapport «Uten mål og mening?» fra 2017.

– I arbeidet med rapporten vår har vi sett eksempler på kommuner som virkelig har satset på å gi elevene god spesialundervisning. Det har vært helt avgjørende for at elevene er der de er i dag, både faglig og sosialt, sier Lindboe.

Dagskonferanse «Spesialundervisning som virker» ble sendt direkte på nett. Opptaket, og programmet for dagen, finner du på denne siden (uio.no).

Inga Bejer Engh (47) blir nytt barneombud

Engh ble utnevnt i Kongen i statsråd 24. mai, og utnevnelsen ble offentliggjort på regjeringen.no kort tid etterpå.

Engh var én av 67 søkere til stillingen etter Anne Lindboe som går av som barneombud i slutten av juni. Stillingen som barneombud er et åremål på seks år, og Lindboe har vært barneombud siden 2012. 

Bakgrunn som jurist

Inga Bejer Engh er cand. jur. Hun har jobbet som politiadvokat i Asker og Bærum politidistrikt og som dommerfullmektig i Drammen tingrett og Oslo tingrett.

I tillegg har hun 12 år bak seg som statsadvokat i Oslo statsadvokatembeter, og nå kommer hun fra en stilling som tingrettsdommer i Oslo tingrett. Der har hun vært siden 2014.

– Stillingen favner vidt

– Jeg er veldig glad for at jeg de neste årene skal få lov til å bruke kreftene mine og engasjementet mitt til å jobbe for at barn i Norge skal ha det best mulig. Oppgaven som barneombud opplever jeg at favner vidt, sa Engh på pressekonferansen etter utnevnelsen.

Der oppfordret hun også til en felles dugnad for at sårbare barn i Norge skal få det bedre.

Engh er utnevnt som barneombud for en periode på seks år. Lindboe er barneombud frem til slutten av juni.

Det ventes at Engh starter i stillingen over sommeren.

Foto: BLD

Kun 40 % av barn og unge kan «stikke innom» hos helsesøster

I en fersk undersøkelse Ipsos MMI har gjennomført for Barneombudet, oppgir kun 40 % av barn og ungdom i alderen 8-19 år at de har en helsesøster på skolen som de kan stikke innom hvis de trenger det.

Barneombudet stilte det samme spørsmålet i 2014, og da var det tilsvarende tallet 39%. Dette er en urovekkende liten økning i løpet av fire år.

Innsatsen må målrettes

– At økningen kun er fra 39 prosent til 40 prosent er alt for lavt, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun mener noe av forklaringen kan være at regjeringen ikke har vært nok målrettet i innsatsen sin. De siste årene er det brukt flere hundre millioner på styrkingen av tjenesten, men dette merker altså ikke barna noe til.

– Mye av pengene er brukt til andre ting. Jeg mener det ikke er noen vei utenom å øremerke midler til denne tjenesten, sier Lindboe.

Fortsatt mangler det rundt 300 helsesøsterårsverk for å oppnå den anbefalte minimumsnormen.

Spørsmålet som ble stilt var «Er helsesøster på skolen så ofte, at du bare kan stikke innom hvis du trenger det?» Kun 40 % av barn og ungdom i alderen 8-19 oppgir at de har en helsesøster de bare kan stikke innom hvis de trenger det. 33 % av guttene svarer at de ikke vet. Også en tredjedel av de mellom 8-11 år svarer at de ikke vet.

 

Kan være alvorlig

Barneombudet mener en manglende skolehelsetjeneste kan være svært alvorlig for barna som trenger det.

– Skolehelsetjenesten er barnas egen lavterskel helsetjeneste. Er ikke helsesøster tilgjengelig når barna trenger hjelp så kan man ha gått glipp av muligheten til å hjelpe barnet. Det er ikke sikkert man tør å si fra flere ganger, sier Lindboe.

Etterlyses av ungdom

Barneombudets undersøkelse kommer i kjølvannet av vår rapport «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes».

I rapporten snakker vi med barn og unge som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep i barndommen. Mange av dem etterlyste en helsesøster som var mer tilstede. Som et av barna i rapporten sa:

«Hvordan kunne en helsesøster vite om det når hun så oss bare en gang når hun snakket om puberteten i 6.klasse?»

Også i mange andre møter med barn og unge blir helsesøster, og mangel på tilgjengelighet, tatt opp som et tema.

Les vår rapport «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes» (PDF)

Se fordeling på kjønn, alder og geografi her (PDF).

Les nyhetssak: Har brukt milliardbeløp på helsesøstre, men elever merker ikke bedring (nrk.no)

Hør mer om undersøkelsen, og reaksjoner fra regjeringen og Landsgruppen for helsesøstre, her (NRK radio)

 

Se våre videoer med tips fra våre nye rapporter

I mars lanserte Barneombudet to rapporter om vold og seksuelle krenkelser mot og mellom barn og ungdom. 

I prosjektet har vi også laget flere filmer, i tett samarbeid med Krisesenteret i Salten og Bodø barneteater. Vi gjør oppmerksom på at barna i filmene er skuespillere.

Nå har vi samlet de filmene som er publisert her:

Historier fra barn som er utsatt for vold eller overgrep:

 

Tips til voksne fra voldsutsatte barn:

 

Voksne leser sitater fra ungdom:

Se hele lanseringsarrangementet:

Les mer om rapportene her.

Disse kan hjelpe deg dersom du har det vanskelig i påsken

Flere av landets hjelpetelefoner har døgnåpent i påsken. De gir råd og hjelper barn og voksne i vanskelige situasjoner. Vi har laget en oversikt over noen av stedene du kan ringe til. Opplever du at livet er vanskelig eller du ser noen som sliter, så ta heller en telefon for mye enn en for lite.

«Spør Barneombudet» og telefonen hos oss vil være stengt i påska.

Er du barn og trenger hjelp i påsken, kan du kontakte noen av disse stedene:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever ting som ikke er greit hjemme, for eksempel om du blir utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis. På dagtid havner du hos lokal barnevernsvakt, mens du på kveldstid vil havne hos Alarmtelefonen.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hører på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mandag til fredag mellom kl. 14.00-22.00.
  • Kirkens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no. Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.
  • BARsnakk – chattetjeneste (www.barsnakk.nofor deg som har en mor eller far, eller andre du bryr deg om med rusproblemer. De har åpent fra 12.00-20.00 mandag 26. til onsdag 28. mars. 12.00-18.00 torsdag 29. mars. 12.00-18.00 søndag 1. april og 17.00-20.00 mandag 2. april.
  • PIO-senteret (Pårørendesenteret i Oslo) har åpnet en chat for barn og unge som er bekymret for noen eller er preget av sykdom i familien eller hos venner. Den er åpen 27. og 28.mars kl 16-20. http://piosenteret.no/chat. Rådgivningstelefonen er åpen 26. og 28. mars kl 10-15 og 27.mars kl 11-19.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg? Da kan du gå inn på Barneombudets oversik over noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i påska, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

– Barn får ikkje hjelp når dei har vorte utsett for vald og overgrep

Det går fram av den nye rapporten «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes» som Barneombodet lanserte 6. mars.

I rapporten, der Barneombodet har snakka med om lag 50 barn og unge som har vore utsett for vald eller seksuelle overgrep i oppveksten, avdekkjer Barneombodet store hol i oppfølgingstilbuda.

Barna fortel om eit system som rett og slett ikkje fungerer.

Les rapporten her (PDF).

Avdekker fleire

– Vi har vorte flinkare til å avdekka vald mot barn, men oppfølginga av dei som har vorte utsett er langt frå god nok, seier barneombod Anne Lindboe.

I 2017 vart det gjennomført over 6000 avhøyr på barnehus i saker om vald og seksuelle overgrep mot barn. Barneombodet sin nye rapport avdekkjer at det er svært tilfeldig kva for ei hjelp desse barna får.

På vegne av Regjeringa mottok barneminister Linda Hofstad Helleland og statssekretærane Maria Jahrmann Bjerke (HOD) og Rikke Høistad Sjøberg (KD) rapportane frå Barneombodet.

Her kan du sjå lanseringa av rapportane:

Ingen har ansvaret

I dag er det ingen som har ansvaret for oppfølginga av valdsutsette barn, sjølv om vi veit at det med god oppfølging er gode høve for å unngå at valdsutsette barn vert sjuke som vaksne.

– Styresmaktene må få på plass eit kommunalt hjelpeapparat som kan ivareta barn på ein heilt annan måte enn i dag, seier Lindboe.

– Mange kunne vore spara for mykje dersom dei hadde fått betre hjelp. Konsekvensane av manglande oppfølging av barn som har vore utsett, er alvorleg, seier ho.

Òg rapporten «Alle kjenner nokon som har opplevd det» vart overlevert til barneministeren den 6. mars. I han har Barneombodet snakka med cirka 200 ungdomar om seksuelle krenkingar mellom barn og unge.

Ungdommane manglar god undervisning om grensesetting, relasjonar og ber om ei seksualundervising som handlar om meir enn anatomi.

Les meir om rapporten om seksuelle krenkingar mellom ungdom her.

Her kan du lese dei to rapportane Barneombodet har lansert:

– Ta seksuelle krenkelser blant ungdom på alvor

Seksuelle krenkelser blant ungdom er svært utbredt, og krenkelsene er grove. Det viser en ny rapport fra Barneombudet om seksuelle krenkelser blant ungdom.

– Seksuelle krenkelser blant ungdom må tas mer på alvor. De seksuelle krenkelsene vi har sett ungdom utsettes for er utbredt, det er grovt, og får store konsekvenser for mange, sier barneombud Anne Lindboe.

Les hele rapporten her (PDF)

Barneombudet har snakket med 200 ungdommer fra hele landet, om seksuelle krenkelser.

Nakenbilder på mobil, uønskede seksuelle kommentarer, «slutshaming», «pussy grabbing», «groping» og andre fysiske krenkelser er helt vanlig blant ungdom, forteller ungdommene i Barneombudets rapport om seksuelle krenkelser «Alle kjenner noen som har opplevd det».

Dagbladet om Barneombudets rapport: Slutshaming og pussygrabbing blir vanligere blant ungdom 

Ungdom ber om mer kunnskap

Ungdom selv synes ikke de seksuelle krenkelsene er greit. De har også dårlig kjennskap til hva som er lov og ikke, og uklart forhold til egne og andres grenser. De savner at voksne tar seksuelle krenkelser mer på alvor, og etterlyser bedre opplæring i grensesetting og relasjoner, allerede i barnehagen. Det kommer fram i Barneombudets rapport.

 Seksualundervisningen må lære om grenser og krenkelser for å ruste ungdommene bedre mot seksuelle krenkelser, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun ber nå kunnskapsminister Jan Tore Sanner og barneminister Linda Hofstad Helleland ta dette på alvor.

Foreldre kjenner lite til hva som foregår, og ungdommene skulle ønske de kunne snakke mer med foreldrene.

To rapporter lanseres 6. mars

Barneombudets rapport om seksuelle krenkelser blant ungdom er én av to rapporter om vold mot barn. Begge rapportene lanseres på Barneombudets dag på OsloMet, 6. mars. Arrangementet er fulltegnet, og kan følges på nett.

Til tross for at forskning kan tyde på at det er en nedgang i det totale omfanget av seksuelle krenkelser mot barn og unge, øker andelen ungdom som oppgir at de har blitt utsatt for seksuelle krenkelser fra en venn, venninne, kjæreste eller bekjent betydelig.

7 anbefalinger

Basert på samtalene med ungdommene, konkluderer Barneombudet med sju anbefalinger:

  1. Ungdoms kompetanse om seksuelle krenkelser må bli bedre
  2. Ungdoms digitale dømmekraft må styrkes
  3. Mer og bedre undervisning om kropp, grenser og seksualitet
  4. Foreldrene må vite hva som skjer og kunne hjelpe
  5. Skolene må ta arbeidet mot seksuelle krenkelser på alvor
  6. Støtteapparatet må styrkes
  7. Behov for mer forskning

To fylke vart til eitt: – God stemning var heilt avgjørande

Nord- og Sør-Trøndelag har vorte eitt fylke. Dét skjedde med god deltaking frå ungdomane, men prosessen var ikkje berre enkel.

– Dette kjem aldri til å gå bra. Nye Trøndelag kjem aldri til å ha ungdomsmedverknad, var tanken min etter det første møtet vi hadde.

Det seier Hilde B. Bach som er leiar i Ungdomen sitt fylkesutval i Trøndelag. Saman med 2. nestleiar Olav Erland fortalde ho sist veka oss i Barneombodet om korleis samanslåinga av dei to fylka gjekk for seg.

Måtte forstå kvarandre

Etter det første møtet, der både stemning og kjensla var dårleg i ettertid, gjekk det berre éin veg. Det var heldigvis oppover.

– På neste samling klarte vi å skapa god stemning i gruppa, noko som var heilt avgjerande. Det gjorde det mykje enklare å forstå kvarandre, seier Bach.

To heilt ulike modellar i Nord- og Sør-Trøndelag skulle slåast saman til éin felles modell. Prosessen har gått fort, og ungdomane er nøgt med eigen deltaking. I periodar har dei følt på manglande forståing frå politikarar og administrasjon, medan det i andre periodar har vore heilt motsett.

– Vi vart teken inn tidleg, og fylka har ynskt at vi skulle vera med på prosessen, seier Erland.

Kombinerte to modellar

Frå 1. januar 2018 var nye Trøndelag fylkeskommune i drift. Ønsket til ungdomane var å kombinera ein modell frå Nord-Trøndelag med ungdomskonferanse, og modellen frå Sør-Trøndelag med Ungdomens fylkesting og Ungdomens fylkesutval. På vegen vart ungdomskonferansen borte.

– Det er eit veldig stort engasjement blant ungdomane, og Ungdommens fylkesting ser ut som ein suksess. Men vi jobbar for å få ungdomskonferansen tilbake, seier Bach.

No opplever Trøndelag stor interesse frå andre fylke som skal i gang med samanslåingar. I april er difor alle fylka invitert til ei samling på Stjørdal der det beste og det verste frå samanslåinga i Trøndelag skal presenterast.

Tre gode råd

Dette er dei beste råda ungdomane frå Trøndelag har til dei som skal slå seg saman seinare:

1 . Ta dykk god tid

2 . Vêr open for forandringar

3 . Stå på deira mot politikarane. Femte gong ein foreslår noko så kan svaret verte ja.

– Sørg for én milliard kroner til arbeid mot vold mot barn

Dét er kravet barneombud Anne Lindboe kommer med til den nye barneministeren Linda Hofstad Helleland (H).

Den nye barneministeren Linda Hofstad Helleland må gi mer penger til arbeidet mot vold mot barn.

Barneombudet viser til at Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan mot vold mot barn, uten at det er fulgt opp med nok midler.

– Horne startet et viktig arbeid, men fikk ikke med seg resten av Regjeringen på å sette av nok penger til dette arbeidet, sier Lindboe.

Hun viser til at vold og overgrep mot barn og unge har store omkostninger for den enkelte, og koster samfunnet dyrt.

– En milliard i året er småpenger i denne sammenhengen, sier barneombudet.

Spesialundervisningen må rustes opp

Også Jan Tore Sanner, som tar over stafettpinnen etter Torbjørn Røe Isaksen i Kunnskapsdepartementet får noen utfordringer fra barneombudet.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner må ta tak i spesialundervisningen.

– Spesialundervisningen må rustes opp. Halvparten av barn som får spesialundervisning, får dette av voksne uten rett kompetanse, sier Lindboe, som krever at lovhullet, som gjør at de som trenger undervisningen mest får den minst, tettes.

Se barnas spesialtips til spesialundervisningen.

I tillegg må PP-tjenesten styrkes. Kvaliteten på spesialundervisningen i dag er alt for tilfeldig.

– Det kan ikke lenger være slik at du må ha flaks for å få god spesialundervisning, sier Lindboe.

Les Barneombudets rapport «Uten mål og mening» om situasjonen for barn som får spesialundervisning.

Krever «mobbelov» i barnehagene

Sanner må også ta tak i situasjonen for barnehagebarna. De har i dag ikke en egen «mobbelov». Barnehagebarna må få et vern lik den skolebarna fikk i høst.

– Mobbing starter allerede i barnehagen, og barnehagebarna trenger derfor også et bedre vern mot mobbing.

Se barneombud Anne Lindboe prate om den nye mobbeloven:

 

 

Disse kan hjelpe deg dersom du har det vanskelig i jula

Flere av landets hjelpetelefoner har døgnåpent i juledagene. De gir råd og hjelper barn og voksne i vanskelige situasjoner. Vi har laget en oversikt over noen av stedene du kan ringe til. Opplever du at livet er vanskelig eller du ser noen som sliter, så ta heller en telefon for mye enn en for lite.

«Spør Barneombudet» og telefonen hos oss vil være stengt fra 20. desember til 2. januar.

Er du barn og trenger hjelp i julen, kan du kontakte noen av disse stedene:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever ting som ikke er greit hjemme, for eksempel om du blir utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis. På dagtid havner du hos lokal barnevernsvakt, mens du på kveldstid vil havne hos Alarmtelefonen.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hørere på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mellom jul og nyttår (mandag til fredag) mellom kl. 16:00 – 19:00.
  • Krikens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no.   Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.
  • BARsnakk – chattetjeneste (www.barnsnakk.nofor deg som har en mor eller far, eller andre du bryr deg om med rusproblemer. De har åpent fra 10.00-17.00 fra 25. desember til 30. desember.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg? Da kan du gå inn på Barneombudets oversik over noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i julen, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

– Barn har rett til utvikling

– Vi kan ikke akseptere at barn fratas retten til liv og utvikling, sa barneombud Anne Lindboe. Barns rett til utvikling sto på dagsorden for den årlige Lucy Smiths barnerettighetsdag.

– Bak trygge, utforskende barn står omsorgsfulle voksne som heier, trøster og veileder så barn kan søke erfaringer som legger grunnlaget for en god utvikling, påpekte barneombud Anne Lindboe under den årlige barnerettighetsdagen.

Hun pekte samtidig på at alle voksne dessverre ikke klarer å tilby barn denne tryggheten.

Lindboe viste til rapporten «Svikt og svik», hvor Barnevoldsutvalget har undersøkt saker hvor barn ikke har fått nødvendig hjelp.

– Etter denne rapporten er det ikke lenger rom for tvil – samfunnet svikter de aller mest sårbare barna. Det finnes ingen unnskyldning for at dette skjer i Norge. Det er rystende, og vi skal ikke akseptere det. Det finnes ingen grunn for noen politiker, byråkrat eller ansatt i hjelpetjenestene til ikke å handle nå, sa Lindboe.

Artikkel 6 om retten til optimal utvikling var det siste av barnekonvensjonens grunnleggende prinsipper som ble presentert på Lucy Smiths barnerettighetsdag.

Prinsippene har betydning for forståelsen av hele konvensjonen.

Barnerettighetsdagen ble arrangert for fjerde år på rad. Arrangørene er Barneombudet, Institutt for privatrett, Institutt for offentlig rett og Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

Les mer om arrangementet og programmet her.

Arrangementet ble streamet. Her kan du se streamen:

Del 1:

Del 2:

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

– Et viktig, alvorlig og ærefullt oppdrag

Barneombudet har etablert Barnas Stortingsrepresentant. Alle partiene har pekt ut hver sin stortingsrepresentant med et særlig ansvar for å se politikken med barnebrillene på.

– Å være Barnas Stortingsrepresentant viktig, alvorlig og ærefullt oppdrag. Oppdraget betyr at dere forplikter dere til å se politikken med barnebriller på, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun er svært fornøyd med at alle partiene på Stortinget pekte ut sin Barnas stortingsrepresentant da Barneombudet ba dem om dette. Representantene møttes første gang på FNs internasjonale barnerettighetsdag, 20. november. De lover å ta et særlig ansvar for å passe på at politikerne tar hensyn til barn.

Her kan du lese erklæringen som Barnas stortingsrepresentanter har signert (PDF).

Barneperspektivet skal være med

Barnas stortingsrepresentanter har fått en sjekkliste som kan brukes i behandling av lovforslag, representantforslag, spørsmål til regjeringen og mye, mye mer.

– FNs barnekonvensjon slår fast at barneperspektivet skal være med i alle beslutninger som angår barn. Det er veldig viktig at politikerne kjenner til hvordan de kan bruke barnekonvensjonen i sitt arbeid på Stortinget. Jeg håper at Barnas stortingsrepresentanter skal hjelpe til med det, sier barneombud Anne Lindboe.

 

All politikk som utformes og vedtas i Stortingets komiteer angår barn.

– Målet med å etablere «Barnas stortingsrepresentant» er å øke bevisstheten blant de politiske partiene om hva barnekonvensjonen og barns rettigheter innebærer. I flere andre land jobber parlamentarikere på tvers av politiske partier for å løfte fram barneperspektivet i sitt arbeid. Jeg ønsker det samme blant norske politikere, sier Anne Lindboe

Barneminister Solveig Horne (Frp) møtte Barnas stortingsrepresentanter, og ga dem en kort hilsen inn i det viktige arbeidet de skal ta fatt på.

Dette er Barnas stortingsrepresentanter 2017-2021:

  • Bjørnar Moxnes (Rødt)
  • Freddy André Øvstegård (SV)
  • Geir Jørgen Bekkevold (KrF)
  • Kari Henriksen (Ap)
  • Silje Hjemdal (Frp)
  • Tone W. Trøen (H)
  • Guri Melby (V)
  • Une Bastholm (MDG)
  • Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Dette er erklæringen politikerne har signert på:

– Lytt til ungdommene

Barneombussen besøkte seks skoler og ett ungdomsråd. Budskapet er at barn og ungdom må bli hørt.

Første sykehusbesøk

Hedmark, Oppland og Vestfold er fylkene som har fått besøk av vår lille røde campingvogn, «Barneombussen», i september. Vi har besøkt barneskoler, ungdomsskoler og ungdomsrådet ved Sykehuset Innlandet på Lillehammer. Det er første gang vi gjennomfører et slikt møte på turné med Barneombussen.

Vi hadde gledet oss til å høre hvordan ungdomsrådet på sykehuset fungerte, men det ble raskt klart at det ikke fungerte så veldig godt. De to medlemmene vi møtte hadde mye erfaring med å være ung på sykehus, men opplever ikke at sykehusledelsen ønsket å benytte seg av kompetansen.

– Respektløst

– Det er respektløst overfor ungdommene at de ikke blir brukt mer direkte, sa barneombud Anne Lindboe til Gudbrandsdølen Dagningen, som var på sykehuset for å lage en sak om besøket.

Nå har sykehusledelsen lovet at de umiddelbart skal invitere ungdommene til et møte der de skal se på fremtiden.

I dette heftet finner man noen tips til ungdomsråd på sykehus.

Se videosnutter om ungdomsråd på sykehus her.

På gamle trakter

I tillegg til Steinerskolen på Hedemarken, Elverum ungdomsskole, Smestad ungdomsskole, Fredheim skole og Teigar ungdomsskole besøkte vi Solerød oppvekstsenter. Der er Anne godt kjent, for dét er nemlig den skolen der hun selv gikk som barn.

– Jeg måtte stoppe opp og kikke på det gamle klassebildet vårt. Det er veldig koselig å være tilbake! sa Anne Lindboe til reavisa.no.

Elever på Fredheim skole i Gjøvik sier sin mening gjennom å stemme med føttene.

Informerer om rettigheter

Da Anne Lindboe ble ansatt som barneombud kom et barne- og ungdomspanel med en klar utfordring til Anne om at hun måtte gi barn og unge mer kunnskap om sine rettigheter. Svaret på dette ble «Barneombussen».

Fram til nå har vi møtt flere tusen barn på små og store skoler.

– Barn og unge kjenner for dårlig til hvilke rettigheter de har. Det er viktig at de øker kunnskapen sin om dette temaet, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun mener det er viktig å lære barn og unge om rettighetene deres, og hva de kan gjøre hvis de blir brutt.

– Barn og unge skal vite at de selv, eller ved hjelp av andre voksne, kan kontakte rektor, helsesøster, barnevern eller ledelsen i kommunen hvis de noen bryter rettighetene deres, sier hun.

Barneombudet tar en barneombuss-selfie

 

 

Barneombudet samler landets helsetopper

 – Det er på høy tid at helsesektoren kommer mer på banen i arbeidet mot vold mot barn. Med dette møtet ønsker vi å snu ord til handling, sier barneombud Anne Lindboe som selv er lege.

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon var tilstede da Barneombudet inviterte toppledere innen helsesektoren til «Høynivåmøte mot vold mot barn» på Grefsenkollen restaurant i Oslo mandag 24. april 2017.

Etterlyser helsetjenestene

– Helsetjenestene har en unik mulighet til å forebygge vold og på et tidlig tidspunkt oppdage barn som blir utsatt for det. De har mulighet til å gjøre mye mer i arbeidet mot vold mot barn, sier barneombud Anne Lindboe.

«Den egentlige barneministeren bør være helseministeren», skriver Lindboe i en kronikk i VG. Hun mener Helsedepartementet for alvor må begynne å ta vold mot barn på alvor, og ta det samme ansvaret for å forebygge vold mot barn på samme måte som de forebygger for andre folkesykdommer.

Grefsenerklæringen mot vold

Statsråd Solveig Horne åpnet Barneombudets Høynivåmøte mot vold mot barn. Blant deltakerne var helsedirektør Bjørn Guldvog, president for legeforeningen Marit Hermansen, direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, direktører for landets regionale helseforetak, leder for Legeforeningen, Psykologforeningen, Tannlegeforeningen, representanter for de politiske partiene, m.fl.

Deltakerne sluttet seg til én felles erklæring om arbeidet mot vold mot barn. I tillegg har deltakerne utarbeidet 20 undererklæringer. Du kan bla deg gjennom alle under, eller laste ned filen Grefsenerklæringene samlet. Barneombudet vil følge opp deltakernes forpliktelser, slik at Høynivåmøtet blir startskuddet for handling mot vold på helsefeltet.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

WHO etterlyser forebygging

En av innlederne på Høynivåmøtet mot vold var Dr. Dinesh Sethi, leder av WHO Europas program for forebygging av vold. Han peker særlig på samfunnets store kostnader ved ikke å gjøre noe for å forebygge vold mot barn, og viser til at kostnadene er like store som ved de fire store folkesykdommene. Sethi er redaktør for rapporten «European Report on Preventing Child Maltreatment», hvor de peker på at til tross for at arbeidet mot barnemishandling er et prioritert felt i de fleste europeiske land, har få land satt av nok og riktige ressurser til å forebygge det.

– Vårt ønske er at Norge kan gå foran og vise vei i dette arbeidet, slik vi har gjort i arbeidet for barns rettigheter på andre områder tidligere. Det burde være mulig, sier Lindboe.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Tør vi ikke spørre om voksne krenker elever?

I 2015 rapporterte 574 elever at de hadde opplevd vold eller trusler fra voksne på skolen. I 2016 ble spørsmålene tatt bort, og vi i Barneombudet lurer på hvorfor.

«Selv om spørsmålet er fjernet fra undersøkelsen er problemet neppe fjernet fra elevenes skolehverdag.» skriver vår seniorrådgiver Helene Kløcker i et innlegg på vår fagblogg.

I forkant av blogginnlegget har vi også sendt et brev til Utdanningsdirektoratet der vi ber dem forklare hvorfor de har fjernet spørsmålene.