Forfatterarkiv: Jonas

Hør barneombudet i Sommerkvarteret

– Da jeg skjønte at tiltakene som ble satt inn ikke hadde noen sluttdato, da tenkte jeg «Oi, dette kan bli krevende for samfunnet».

Det sier barneombud Inga Bejer Engh til P2s Sommerkvarteret fredag 10. juli. Programmet erstatter P2-programmet Politisk kvarter i sommer.

Denne sommeren møter de personer som hadde viktige roller da Norge ble truffet av korona-krisen i vår.

Hør hele intervjuet med barneombud Inga Bejer Engh her (NRK Radio).

Hos Barneombudet, som hos de fleste andre, ble hverdagen snudd på hodet da hele staben ble sendt på hjemmekontor. Samtidig ble det raskt klart at barn i sårbare situasjoner kunne få det vanskelig når helsetjenester, skoler og barnehager stengte ned på likt.

Les om alt det Barneombudet har gjort under korona-krisen.

– Vi har sett nå at det er utrolig viktig at myndighetene er bevisst på barns rettigheter, og at tiltakene ikke går noe lenger enn det som er nødvendig, understreker Engh.

– Det er også blitt helt tydelig hvor viktig skoler og barnehager er, ikke bare for læring, men for tryggheten til barn. Vi visste det før, men nå har vi to streker under svaret. Gode lærere og gode barnehageansatte er viktige for samfunnet, sier Engh.

Nå ber hun myndighetene, og spesielt koronakommisjonen, om å ta lærdom av de eventuelle feilene man har gjort de siste månedene. På den måten kan vi bli enda bedre rustet ved senere kriser.

Hør hele intervjuet med barneombud Inga Bejer Engh her (NRK Radio).

Kven tar vare på barn i sårbare situasjonar i sommar?

Lesarinnlegg sendt til lokalaviser juli 2020.

Vi har hatt ein annleis vår, med stengde skular og barnehagar og mindre aktivitetstilbod for barn og unge. No er sommarferien her. Den er eit pusterom for mange, fylt av aktivitetar og moro. Men sånn er det ikkje for alle.

Nokre barn med behov for å delta i aktivitetar møter større utfordringar enn andre. Dette kan vere barn med funksjonsnedsettingar. Eller barn i familiar med låg inntekt. Det kan også vere barn og unge med ein kvardag prega av vald, rus og psykiske lidingar som no har færre aktivitetar å gå til. Desse barna og familiane leitar ikkje alltid sjølv etter eit tilbod. Dei treng at nokon ser dei og hjelper dei på vegen.

Alle som arbeider for barn og unge, må ha med seg at nokre av dei no treng oss meir enn vanleg. Kommunar og organisasjonar som tilbyr tenester til barn må strekke seg langt for å finne dei barna som treng det mest, og sikre at barn som treng aktivitetar og støtte får det.

Eg er også opptatt av at engasjementet for sårbare barn ikkje berre skal stå på agendaen i krisetider. Vi må sjå framover. Koronakrisa har forsterka inntrykket av at det ikkje berre er barna som er sårbare, men også dei systema som skal følgje barna opp og gi dei støtte. Vi opplevde at skulane blei stengt, andre tenester blei sendt på heimekontor og nokre blei omdisponert til andre oppgåver. Då var det ikkje så lette å finne kvarandre, vite kven som skulle gjere kva og korleis det var mogleg å samarbeide. Dette ga ein dominoeffekt som viste ei sårbarheit i støttesystemet kor barna betalar prisen. Dette må vi lære av.

I arbeidet for å gi barn i sårbare situasjonar eit godt hjelpetilbod, må kommunane sørge for betre koordinering. Hjelpa får sjeldan den effekten ein ønskjer når ulike tenester gjer litt av kvart, utan ein samordna innsats. Barn går ikkje berre på skule, eller treng helsehjelp, tilrettelagt avlasting eller får hjelp frå barnevernet. Dei lever liv kor alt dette er ein del av kvardagen deira. Det må vere utgangspunktet for hjelpetilbodet dei får. Korleis tenestene er organisert i dag, er avgjerande for kva hjelp barnet får. Dette må vi erstatte med å setje barnet i sentrum.

No i sommar er det viktig at kommunane og frivillige organisasjonar opprettar gode sommartilbod for barn. Her har vi i den seinare tida sett mange gode eksempel på tilbod, men desse må utvidast og treffe dei som treng det mest. Staten må sørge for gode tilskotsordningar, og hjelparar må sjå og støtte dei som treng hjelp til å få eit tilbod.

Alle vaksne må vere merksame på barn som kan ha det ekstra vanskeleg gjennom sommaren. Barn i sårbare situasjonar er eit felles ansvar for oss alle.

God sommar!

Barneombod Inga Bejer Engh

Barneombudets engasjement under covid-19-pandemien

Barneombudet opplevde en stor pågang av spørsmål da Norge ble rammet av covid-19-pandemien.

De fleste spørsmålene kommer fra voksne, men det kom også en god del spørsmål fra barn. Sistnevnte har blitt prioritert.

Vi har også en egen side der vi har skrevet noe om hvor barn kan søke hjelp under koronakrisen. Den finner du her.

Overvåker situasjonen

Barneombudet har i begrenset grad anledning til å veilede enkeltpersoner i denne situasjonen.

Vår rolle er i hovedsak å overvåke nøye at myndighetene sørger for at barns rettigheter blir fulgt.

I tillegg jobber vi med få oversikt over hvordan de ulike etatene jobber for å sikre at barn får den hjelpen og de tilbudene de har behov for.

Vi gir også innspill om utfordringer vi ser for barn og unge. Dette følger vi opp med de rette instansene.

Her er en full oversikt over våre innspill og brev til myndighetene:

Om barn med tilrettelagt opplæring under koronakrisen (Til Udir og Statped 20.03.20) (barneombudet.no)

Les blant annet vårt høringssvar om forskrifter med utgangspunkt i koronaloven (Til KD 26.03.20) (barneombudet.no).

Innspill til ekspertgruppen som skal vurdere tiltak for skoler og barnehager under koronakrisen (Til Udir 31.03.20) (barneombudet.no)

Ber om prioritet for barnesaker i domstolene (Til JD 01.04.20) (barneombudet.no)

Høringssvar om Forenklinger og tiltak for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe utbrudd av Covid-19 (Til BFD 01.04.20) (barneombudet.no)

Nye midlertidige tilpasninger i reglene i barnehageloven og opplæringsloven (Til KD 14.04.20) (barneombudet.no)

Brev om helsetjenester til barn og unge under koronakrisen (Til HOD 16.04.20) (barneombudet.no)

Innspill til koordineringsgruppe for tilbudet til sårbare barn og unge under Covid-19-pandemien (Til Bufdir 16.04.20) (barneombudet.no)

Innspill til koronakommisjonen om vurdering av situasjonen for barn og unge (Til SMK 29.04.20) (barneombudet.no)

Høyring om forlenga frist for tilrettelagde avhøyr (Til JD 30.04.20) (barneombudet.no)

Ber om innsyn i rapport fra koordineringsgruppe om tilbudet til sårbare barn og unge (Til BFD 05.05.20) (barneombudet.no)

Bekymring for store forskjeller i utdanningstilbudet for barn og unge under koronasituasjonen (Til KD 18.05.20) (barneombudet.no)

Bekymring for kapasiteten i helsetjenestene til barn og unge i koronasituasjonen (Til HOD 05.06.20) (barneombudet.no)

Forespørsel om møte med koronakommisjonen (Til Koronakommisjonen 12.06.20) (barneombudet.no)

Barneombudets innspill til koordineringsgruppen basert på 4. rapport (Til Bufdir 12.05.20) (barneombudet.no)

Flere utspill om korona

I tillegg til direktekontakt med myndighetene er vi også aktive i media og i sosiale medier for å presse på slik at barn og unge får den informasjonen og den hjelpen de har behov for.

Her kan du lese, og se, noen av de utspillene vi har hatt i forbindelse med koronasituasjonen:

Barn får ikke et fullverdig skoletilbud (Dagbladet)

For strenge smitteverntiltak går utover barna ( NRK Politisk kvarter)

Ønsker tilgang til rapport fra koordineringsgruppen ( Dagbladet)

– Savner klare føringer i forskriften for barn og unge under koronakrisen (Dagsnytt atten)

– Mange barn som lever i omsorgssvikt sier ikke fra (NRK Dagsrevyen)

– Kommunene må sørge for at barnevern og skole samarbeider (NRK Debatten)

– Lærere må holde kontakt med elevene sine (Barneombudet på Facebook)

Barneombudet bekymret for barn som trenger spesialundervisning (nettavisen.no)

Korona-tiltak får store følger for funksjonshemmede barn (handikapnytt.no)

– Et fristed er borte (God Morgen Norge, TV 2)

Dette er barneombudets krav til regjeringen med koronastengte skoler (vg.no)

– Denne løsningen har en pris (dagbladet.no)

Barneombudet til coronabekymrede foreldre: – La dere styre av fakta, ikke frykt (vg.no)

Venter snarlig avklaring fra regjeringen om skoleåpning (dagsavisen.no)

Regjeringen hemmeligholder dokumenter: Barneombudet ber om innsyn (dagbladet.no)

– Barna får ikke et fullverdig skoletilbud (dagbladet.no)

Her kan du finne informasjon

På grunn av den store mengden henvendelser vi får er det vanskelig for oss å gi tilbakemelding på hvordan vi følger opp hver enkelt problemstilling.

Når det gjelder bistand i enkeltsaker må man i hovedsak ta kontakt med sin skole, kommune, fylkesmann eller annen relevant myndighet.

Svært mange offentlige etater har også lagt ut en del koronainformasjon på sine nettsider.

Bufdir, som har ansvar for barnevern, familievern, krisesenter og senter for incest og seksuelle overgrep, har lagt ut informasjon her.

Utdanningsdirektoratet, med ansvar for skole og barnehage, har informasjon her.

På helsenorge.no får du informasjon om barn, unge og korona.

Hvem kan du snakke med om koronavirus?

Mange barn og unge er bekymret for koronavirus. Både for det å bli smittet, og for hvordan hverdagen blir annerledes nå som skolen er stengt.

Mange familier må leve tettere sammen enn det de er vant med. Det kan bli mindre direkte kontakt med venner, og mer sosial kontakt digitalt. Dette kan være greit, men kan også føre til at vi blir frustrerte. Du kan få hjelp eller prate med noen hvis du er bekymret eller føler deg utrygg.

– Det er viktig at myndighetene sørger for at de sårbare barna får den hjelpen de trenger og har rett på, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Ung.no har samlet mye informasjon om viruset som er nyttig for barn og ungdom.

Trenger du noen å prate eller chatte med?

Noen barn har det ikke bra hjemme, og nå som skolen er stengt kan det være ekstra vanskelig. Hvis du ikke føler deg trygg hjemme, eller kjenner du noen som ikke er det, så kan du ringe alarmtelefonen til barnevernet på 116 111 hele døgnet.

Les mer om alarmtelefonen her.

Hvis du har spørsmål eller bare trenger noen å prate med om det som plager deg, kan du ringe eller chatte med Kors på Halsen, Kirkens SOS eller Mental helses hjelpetelefon.

Her finner du kontaktinformasjon til disse og flere organisasjoner som passer for ulike situasjoner.

Hva betyr koronaviruset for helsen vår?

Se Helsedirektoratets film for barn og unge om koronaviruset:

Mer om viruset, og råd, på Ung.no

Til foreldre – vanlige spørsmål fra barn og unge (Helsedirektoratet.no)

Blir det for mye snakk?

Det kan bli for mye snakk om koronavirus både hjemme, med venner og i nyhetene på nett og tv. 

Vi hos Barneombudet kan forstå at dette kan bli ganske så slitsomt og til og med skremmende for noen barn og unge. Det er derfor lov til å si fra til de voksne dersom dere synes at samtalene i familien handler for mye om viruset og faren for å bli smittet.

Se også denne videoen fra ung.no om helsehjelp under koronasituasjonen:

– Ett departement må koordinere innsatsen for en tryggere digital hverdag

Én av fire barn og unge har hatt negative opplevelser på nett, som digital mobbing, å se sider med innhold om selvskading og selvmord, spredning av nakenbilder og uønsket seksuell oppmerksomhet.

Men det er i dag over 20 statlige etater fra seks ulike sektorer og 50 organisasjoner som har til dels overlappende ansvar og tiltak rettet mot barns digitale liv. 

– Det er behov for en samordnet og langvarig felles innsats. Lappeteppet må sys sammen og koordineringsansvaret må plasseres tydelig i ett departement, sier barneombud Inga Bejer Engh.

I departementene er det mange innsatser, planer og tiltak spredt utover Barne- og familiedepartementet, Kulturdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

– Det mangler en god oversikt over hva de ulike aktørene gjør. Det er både overlapping i arbeidet og blinde flekker i de mange prosessene som pågår på tvers av barn og familie, helse, skole, kultur og justisfeltet. Og det er viktig at grunnlaget for arbeidet forankres i barnekonvensjonen, sier Bejer Engh.

Barneombudet arrangerte et høynivåmøte for en tryggere digital hverdag for barn og unge 12. februar. På møtet deltok blant annet stortingspresident Tone W. Trøen, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande og sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

35 offentlige instanser, organisasjoner og virksomheter signerte en felles erklæring og forpliktet seg til minst to tiltak hver, som de vil gjennomføre det neste året.

Les erklæringen som alle signerte på her (PDF).

Les alle de individuelle erklæringene her (PDF).

På høynivåmøtet pekte barneombudet på fire utfordringer:

1. Det er nødvendig med mer helthetlig og samordnet innsats  

Det er i dag flere pågående prosesser som griper inn i hverandre. Eksempler på dette er fagfornyelsen og nye læreplaner, strategien mot internettrelaterte overgrep, handlingsplanen mot selvmord, lovforslaget om retusjert reklame og kroppspress, og ny personvernkommisjon. 

– Vi trenger en felles strategi for arbeidet, noe liknende opptrappingsplanen mot vold og overgrep, som går på tvers av departementer. Denne planen kom etter en erkjennelse av at utfordringen måtte løses på tvers av sektor. En felles strategi for tryggere digital hverdag må balansere barns rettigheter, bygge på et solid kunnskapsgrunnlag, og ett departement må ha ledertrøya, mener barneombudet.

2. Det som er ulovlig eller kan skade barn på nett må kunne stoppes, og barn må få god hjelp raskt  

Regelverket som beskytter barn mot ulike former for markedsføring og skadelig påvirkning er fordelt på flere lover og håndheves av for mange instanser, slik at det er vanskelig å få oversikt over regelverket. Det er derfor nødvendig med en opprydning i regelverket om markedsføring rettet mot barn.

– Jeg har også merket meg bekymringen fra politiet om at de ikke får hjelp fra plattformene til å ta ned ulovlig innhold fra nettet. Det på tide at vi lovfester noen klare regler for håndteringen av ulovlig innhold på nett og hvordan plattformene skal reagere. 

Det er i dag over 50 ulike chatter og telefontjenester hvor barn og unge kan ta kontakt. Alt er ikke like godt kvalitetssikret og det er krevende å finne frem i jungelen av tjenester. Barneombudet ønsker en sentral og lett tilgjengelig tjeneste.  

3. Vi trenger et kompetanseløft 

Både barns, foreldres og profesjonelle voksnes digitale kompetanse må styrkes.  

– Det finnes mange motstridende råd til foreldre nå, og ikke alt er kunnskapsbasert. Et tema som foreldre må ha mer kunnskap om er barns personvern og deling av bilder av dem, sier Bejer Engh.

Hun stiller også spørsmål om det er nok om barn og digitale miljø i utdanningen til lærere og barnehagelærere, helsepersonell, advokater og politi.

4. Tiltak må være kunnskapsbaserte

– Det er mye frykt forbundet med de negative sidene av barn og unges nettbruk. Løsningene er ofte preget av panikk, synsing og enkelttiltak. Kunnskap fra de dette gjelder, ungdommene, er helt avgjørende for at vi skal treffe med våre tiltak, mener barneombudet.

Forskning som berører barn er i dag for lite prioritert, og enda mindre i digitale miljø.

– Vi kan ikke bare telle, vi må gå bak tallene og forstå hvorfor tallene er slik. Ellers risikerer vi å bruke penger på tiltak vi ikke vet om virker, sier barneombud Inga Bejer Engh. 

Her kan du se alle som signerte erklæringen:

Barneombudets høynivåmøte om en tryggere digital hverdag

Det er behov for samordnet og langvarig felles innsats for en tryggere digital hverdag for barn og unge.

Derfor holder Barneombudet et høynivåmøte for en tryggere digital hverdag 12. februar. Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande deltar.

Én av fire barn og unge har hatt negative opplevelser på nett, som digital mobbing, å se sider med innhold om selvskading og selvmord, spredning av nakenbilder og uønsket seksuell oppmerksomhet.

Det er mye frykt forbundet med de negative sidene av barn og unges nettbruk. Løsningene er ofte preget av panikk, synsing, og enkelttiltak. 

– Det er i dag over 20 statlige etater fra seks ulike sektorer som har til dels overlappende ansvar og tiltak rettet mot barns digitale hverdag, i tillegg til et mylder av andre aktører. Det mangler en god oversikt over hva de ulike gjør, og hvordan ting henger sammen. Dette skaper flere blinde flekker i arbeidet, og det er derfor behov for bedre samordning, sier barneombud Inga Bejer Engh.

På Barneombudets høynivåmøte vil 35 offentlige instanser, organisasjoner og virksomheter signere en felles erklæring og forplikte seg til to tiltak hver, som de vil gjennomføre det neste året.

Barn og unges digitale hverdag er én av fire satsingsområder for Barneombudet. Gjennom arbeidet ønsker ombudet at:

  • Arbeidet for å sikre barn en trygg digital hverdag skal være samordnet.
  • Barn skal få nok kompetanse til å ha en trygg digital hverdag.
  • Barn skal få god hjelp når de opplever negative hendelser digitalt.
  • Arbeidet med barn og digitale medier blir mer forskningsbasert.

Program for Barneombudets høynivåmøte om en tryggere digital hverdag 12. februar:

09:00 Barneombud Inga Bejer Engh ønsker velkommen

09:10 Barneombudets ekspertgruppe (14-18 år): Ungdom om digitale medier – hva trenger voksne å vite? 

09:20 Stortingspresident Tone W. Trøen: Hvis unge stemmer stilner, taper demokratiet.

09:30 Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen

09:40 Seniorrådgiver Kjersti Botnan Larsen, Barneombudet: Barnekonvensjonen og barns rettigheter i digitale miljø.

09:55 Professor Sonia Livingstone, London School of Economics and Political Science: Children’s rights in the digital environment: challenges faced by the State.

10:25 Pause

10:40 Professor Elisabeth Staksrud, Universitetet i Oslo: Du vil ikke TRO hva som skjer etter dette … – ti ting vi skulle ønske alle visste om barn og nye medier. 

11:00 Professor Dorte Marie Søndergaard, Aarhus Universitet: Ungdom og deling av nakenbilder 

11:15 Signering av felles erklæring.

11:45 Barneombud Inga Bejer Engh: Veien videre

Deltagere:

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande. Statssekretærer fra JD, KUD, HOD og KD.

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen, stortingspresident Tone W. Trøen og de politiske partiene representert på Stortinget.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Datatilsynet, Forbrukertilsynet, Medietilsynet, Politidirektoratet og Kripos.  

Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Foreldreutvalget for barnehager, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, KS, Landsgruppen av helsesykepleiere, PBL, Press – Redd Barna Ungdom, Røde kors.

Facebook og Instagram, Telenor Norge, Annonsørforeningen, IKT-Norge, MBL.

Barneombud Inga Bejer Engh og Barneombudets ekspertpanel (ungdom mellom 14-18 år).

– Det følger ikke med nok ressurser til kompetanseløft

Barneombudet er glad for at regjeringen vil beholde retten til spesialundervisning og at PP-tjenesten forblir en uavhengig sakkyndig instans.

I stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» har regjeringen ytret ønske om å styrke tverrfaglig samarbeid, sette i gang et kompetanseløft på det spesialpedagogiske feltet, samt sørge for at flere barn kan gå på SFO.

Mange av tiltakene i meldingen er gode svar på utfordringer som Barneombudet har løftet i vår rapport «Uten mål og mening».

Likevel syns ikke vi i Barneombudet at man er helt i mål.

Det mangler krav til kompetanse

– Vi ønsker velkommen en kompetansesatsing, men for at den skal bli forsvarlig og reell må vi har mer ressurser og klare krav til kompetansen som skal finnes i skole og PPT, sier seniorrådgiver Silje Steinardotter Hasle i Barneombudet.

Hun deltok i utdannings- og forskningskomiteens høring om meldingen. Hennes budskap er at det må på plass:

  • en tydelig plan for kompetansesatsingen og klare krav til hvilken kompetanse som skal finnes i skole og PP-tjenesten etter den er gjennomført
  • en sterkere økonomisk satsing, med økte bevilgninger over statsbudsjettet i årene som kommer

Kompetanseheving krever ressurser

Barneombudet er bekymret for at kommunene og fylkeskommunene ikke vil klare å bygge opp den kompetansen som er nødvendig.

Det er en betydelig risiko knyttet til å bygge ned Statped, dersom kompetansebyggingen i kommunene ikke støttes med tilstrekkelige ressurser og tydelige krav til resultat. 

– Mer kompetanse vil ikke løse ressursproblemet som allerede finnes i kommunene. En kompetansesatsing vil i tillegg kunne medføre større ressursbehov. Tjenestene må ha ressurser til å skaffe, bruke og vedlikeholde kompetansen, sier Hasle.

Les vårt korte notat til komiteen her (PDF).

Les vårt mer utfyllende innspill til komiteen her (PDF).

Se vårt muntlige innspill i komiteens høring (stortinget.no).

Les vår rapport «Uten mål og mening?» om spesialundervisning i norsk skole her (barneombudet.no).

– Selv om skoler og PPT får mer kompetanse, får de ikke nødvendigvis mer tid

Fredag la regjeringen frem en Stortingsmelding om tidlig innsats i barnehage, skole og SFO. Der fremhever de at alle barn fortjener en god start, og at skole og barnehage må kunne løfte alle barn.

– Dette er en melding vi har ventet lenge på. Barneombudet har jobbet for at barn med behov for spesialundervisning skal få bedre hjelp på skolen, sier barneombud Inga Bejer Engh.

– I vår rapport «Uten mål og mening?» fra 2017, viste vi til at det er store mangler i tilbudet til elever med rett til spesialundervisning. Siden da har vi jobbet hardt for at myndighetene skal ta tak i situasjonen. Jeg er glad for at kunnskapsministeren ser ut til å ha lyttet til flere av våre anbefalinger, sier Bejer Engh.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner er tydelig på at retten til spesialundervisning vil bestå, samtidig som han poengterer at innholdet i denne undervisningen er for dårlig.

– Vi ser at PP-tjenesten blir bevart som en uavhengig sakkyndig instans, men med en plikt til å jobbe forebyggende og med krav til bedre sakkyndighetsarbeid. Det er bra at Sanner vil satse på mer forskning for å få et bedre kunnskapsgrunnlag for arbeidet videre, sier barneombudet 

– Jeg er fornøyd med at Sanner varsler et stort spesialpedagogisk kompetanseløft i både skole og PP-tjenesten, og lovendringer som skal sikre at elevene få lærere med høy og relevant kompetanse, sier Bejer Engh

Barneombud Bejer er nå spent på hvilken betydning meldingen vil få ute i klasserommene. Selv om skoler og PPT får mer kompetanse, får de ikke nødvendigvis mer tid.

– I dag ser vi store kommunale forskjeller på PP-tjenestene, og mange har ikke nok ressurser til å løse oppgavene sine, sier Bejer Engh.

Les vår rapport «Uten mål og mening?» her (barneombudet.no).

Les pressemelding om stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO her (regjeringen.no).

– Det må stilles sterke krav til begrunnelser i adopsjonssaker

Barneombudets kommentar til dom i Den europeiske menneskerettsdomstol

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har avsagt dom i en sak om tvangsadopsjon i Norge. EMD mener at norske myndigheter har brutt både mors og barnets rett til familieliv, da det i 2012 ble besluttet å frata mor foreldreansvar og tillate at barnet ble adoptert bort mot hennes vilje. 

I dommen fra EMD påpekes det at tingretten, som siste instans nasjonalt i saken, burde innhentet en ny sakkyndig rapport da spørsmålet om foreldreansvar og tvangsadopsjon skulle behandles. De viste også til at barnets sårbarhet ikke var tilstrekkelig utredet, samt at mors positive utvikling ikke var vurdert. Med disse manglene mente EMD at dommen innebar et brudd på den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8. 

– Vi må nok anerkjenne at vi i Norge har et annet utgangspunkt ved rettslige vurderinger som omhandler barn. I Norge er det barnets beste som skal være det førende og grunnleggende prinsipp. I andre stater veier nok hensynet til foreldrene noe mer enn hva det gjør i Norge, sier barneombud Inga Bejer Engh.

– Uavhengig av dette er det klart at norske myndigheter nå må se på praksisen rundt saker om tvangsadopsjon, og sørge for at vurderinger og begrunnelser er i tråd med menneskerettighetene. Tvangsadopsjon er svært inngripende og det må stilles sterke krav til begrunnelsene i fylkesnemnda og norske domstoler når staten foretar denne type inngrep, sier barneombud Inga Bejer Engh. 

Les hele dommen her.

Våre unge ekspertar møtte opplæringslovutvalet

Etter at Barneombodet, samen med våre unge ekspertar, lanserte rapporten «Ungdom i digitale medier» er det mange som har ytra eit ønskje om å møte ungdommane.

Denne veka var det Opplæringslovutvalet som kom på besøk, med mellom anna leiar Jon Christian Fløysvik Nordrum.

Tema for møtet var elevdemokrati, mobilforbod og ordensreglement, trygg digital kvardag og helsetenesta i skolen.

Elevdemokrati

– Kva skal elevar få vere med på å bestemme på skolen? var eit av spørsmåla frå utvalsleder Nordrum.

– Vi må få meine noko om miljøet på skolen. Vi kan til dømes seie mykje om lys og luft og korleis undervisninga er. Og kanskje bør også elevråda få ein pott med pengar som dei kan bestemme over, var blant forslaga frå dei unge ekspertane.

Må vite meir

Ungdommane etterlyste også eit betre rettigheitsperspektiv på skolen.

– Vi veit lite om kva rettar vi har, og kva vi faktisk kan gjere noko med, var eit av innspela.

I dei andre spørsmåla så var ungdommane heilt tydeleg med utvalet på at eit mobilforbod er dei sterke motstandarar av. Dei er også tydeleg på at den digitale kompetansen til lærarar og vaksne på skulen må økes, og det må også vere ei meir tilgjengeleg helseteneste på skolane.

Opplæringlovutvalet skal sjå på heile regelverket for grunnskolen og vidaregåande opplæring. Dei skal levere sitt forslag til eit nytt regelverk innan 1. desember 2019.

Utvalsleder Jon Christian Fløysvik Nordrum noterte flittig under møtet med ungdommane.

En god skole er mer enn god undervisning

Følgende leserinnlegg er sendt til aviser i hele landet i forbindelse med skolestart høsten 2019:

«På skolen er det veldig dårlig miljø og jeg og vennene mine blir mobba. Jeg har sagt ifra flere ganger til lærerne der og de har tatt diskusjoner og de sluttet en liten periode helt til de starter det på nytt igjen. Dette har vart i flere år og jeg er lei av det.»

Dette skrev en gutt på 13 år til oss. Skolen er for mange starten på en gøy og spennende tid i livet. Men ikke for alle. Fortsatt blir altfor mange barn mobbet, og for noen er hver skoledag uutholdelig. Barn forteller oss om mobbing som ikke stopper og at de ikke vet hvor de skal få hjelp. Dette må vi ta på alvor. Elevene har rett til et godt og trygt skolemiljø, og skolene har ansvaret.

Aktivitetsplikten fastsetter hva skolene, og den enkelte ansatte, skal gjøre for at elevene har det trygt og godt. Mange skoler jobber nå systematisk med å oppfylle kravene i aktivitetsplikten. Det er jeg glad for, men dessverre gjenstår det fremdeles mye.

For at skolene skal kunne hjelpe elever som ikke har det trygt og godt må de ha kompetanse til å avdekke dette. Skolens plikt å sette inn tiltak når elevene forteller at de ikke har det bra. Elevundersøkelsen 2018 viste at 37 prosent av de som blir mobbet sier skolen ikke vet om det. 16 prosent sier skolen vet om det, men ikke har gjort noe. 17 prosent sier skolen gjorde noe, men at det ikke hjalp. Sånn kan vi ikke ha det.

De ansatte i skolen må følge med på elevene. De må handle når de vet noe, med tiltak som hjelper. Barneombudets gjennomgang av saker som ble meldt fra elever og foreldre til fylkesmennene høsten 2017 viste at mange skoler er usikker på hva plikten til å følge med innebærer. Skoleeier må sørge for at alle skoler vet hva denne plikten innebærer og at de har et system for å følge det opp. De må fange opp om det er ting i skolemiljøet som ikke er bra, blant annet ved observasjon, tilsyn med elevene og samtaler. Skolen og den enkelte ansatte har en skjerpet plikt til å følge med på elever som er særskilt sårbare. Vår gjennomgang tydet på at mange av disse elevene ikke ble fanget opp og ikke fikk god nok hjelp. Hva vil det si at en elev er særskilt sårbar? Hvordan skal vi fange det opp? Skolen må diskutere og kunne svare på dette.

Mange spør oss om hvem de kan kontakte om de ikke har det bra. Skolen må informere elevene om rettighetene deres og oppfordre de som ikke har det bra, til å fortelle det til en voksen på skolen som de stoler på.  

Skolen må ha en kultur hvor det er trygt for elever å fortelle at de ikke har det bra. De ansatte på skolen må være tydelige og ta imot elever som forteller at de selv eller andre ikke har det bra på en god måte. Elevene må oppleve at de blir tatt på alvor av den voksne, og at det å si fra ikke er «sladring». Om elevene føler at det er en stor risiko å fortelle noen, eller at det ikke hjelper, vil ikke eleven si fra.

«Jeg går ofte alene i friminuttene. Når noen spør om jeg vil være med sier jeg ja, men jeg ender alltid opp alene igjen. Jeg er ikke så glad i å sitte på vennebenken. Tenk om ingen spør om jeg vil være med.»

Det har en jente på 11 år skrevet til oss. Jeg vil minne om at skolene etter Grunnloven, barnekonvensjon og opplæringsloven er forpliktet til å høre hva elevene mener. Mange ganger kan elevene, som jenta i sitatet over, fortelle at tiltakene ikke fungerer. Ved å lytte til elevene kan vi finne gode løsninger sammen.

Min oppfordring er derfor: Vær en skole som jobber aktivt med elevene, både i arbeidet med å skape trygge skolemiljø og i å forebygge og håndtere mobbing.

Lykke til med det nye skoleåret!

Inga Bejer Engh, barneombud

Disse kan hjelpe deg i sommer

Spør Barneombudet holder stengt i sommer, men det finnes fortsatt steder man kan få hjelp.

Ved å bruke søkefeltet på nettsiden vår kan du finne ut om noen andre har stilt nettopp dét spørsmålet du lurer på. Også på ung.no kan du søke i spørsmål og svar.

Vi har her forsøkt å samle en oversikt over steder du kan søke hjelp i sommer dersom du trenger det:

  • Ung.no har åpent for såkalte «krisespørsmål». Eksempler på krisespørsmål kan være alvorlig psykisk helse, trusler, vold, overgrep og lignende.
  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever ting som ikke er greit hjemme, for eksempel om du blir utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis. På dagtid havner du hos lokal barnevernsvakt, mens du på kveldstid vil havne hos Alarmtelefonen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hører på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mellom klokken 16.00-22.00 i sommerferien.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kirkens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no. Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.
  • PIO-senteret (Pårørendesenteret i Oslo) har åpnet en chat for barn og unge som er bekymret for noen eller er preget av sykdom i familien eller hos venner. Den er åpen tirsdager og onsdager 16.00-20.00.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg? Da kan du gå inn på Barneombudets oversik over noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i påska, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

– Må gjøre mer for at barn og unge skal bli trygge på nett

Barneombudet har mottatt en rapport fra en ekspertgruppe som kommer med anbefalinger på hva myndighetene og andre aktører bør gjøre for at barn og unge skal bli tryggere på nett.

Ekspertene er ungdommer mellom 13 og 17 år. Ungdommene peker på at myndighetene må gjøre mer for at barn og unge blir trygge på nett, blant annet få bedre opplæring om risikoer og at få bedre hjelp når noe skjer.

Les hele rapporten her (PDF).

– Rapporten handler om hva vi gjør på nett som er positivt og hvilke muligheter dette gir oss. Men den handler også om negative ting ungdom opplever. Hver dag skjer det kjipe ting på nett, som mobbing, hatefulle ytringer, spredning av nakenbilder og ungdom som besøker sider med skadelig innhold. Det er viktig at de voksne skjønner at dette er en del av virkeligheten, og at de som bestemmer tar grep for å forhindre dette, sier ungdommene i rapporten.

Ekspertgruppen anbefaler blant annet at skolene må gi bedre opplæring og anbefaler å ikke ha mobilforbud. Når det gjelder press og stress mener ungdommene at både influensere og de kommersielle aktørene må ta større ansvar.

– Jeg vil fremover jobbe for at ungdommens anbefalinger blir tatt på alvor av myndighetene og andre som påvirker barn og unges digitale hverdag, også de kommersielle aktørene. Vi er et stykke på vei, men det er nødvendig med mer forpliktende tiltak, sier barneombud Inga Bejer Engh. Trygg digital hverdag er et av Barneombudets satsingsområder de neste årene.

Rapporten, og lanseringen, fikk stor oppmerksomhet i media:

Se innslag i NRK Dagsrevyen

Hør om rapporten hos P4.

Les NTB-saken hos blant annet Radio Haugaland.

Se innslag på TV 2 Nyhetsmorgen (TV 2 Sumo).

VG-sak om ekspertgruppens arbeid

Barneombudet har spesielt merket seg disse anbefalingene i rapporten fra ungdommene:  

1) Voksne må få økt kunnskap.

Voksne må alle bli mer bevisste og ansvarlige brukere av digitale medier. Ungdommene etterlyser at voksne lærer mer om digitale medier og øker kunnskapen sin. De er også opptatt av at voksne må kunne prate med ungdom om det som skjer i digitale medier, også det som er ubehagelig. Barneombudet vil følge opp hvordan regjeringen og andre aktører vil bidra til dette.

2) Barn og ungdom må lære å opptre ansvarlig på nett

De må bli bedre til å vurdere risiko og få trening i hvordan de skal håndtere ulike situasjoner. Ungdommene er opptatt av at de må lære om ting på en ikke-formanende måte. Ungdommene knytter dette også til seksualitetsundervisningen som de mener er for dårlig og lite relevant. Barneombudet vil følge opp arbeidet med nye læreplaner og hva regjeringen og skolen gjør for å gi barn og unge god og relevant opplæring om digital dømmekraft og en bedre seksualitetsundervisning.

3) Myndighetene må gi bedre informasjon om regelverket

Ungdommene mener at det er vanskelig å forstå hva som er lov og ikke. Mye av regelverket som gjelder digitale medier er ukjent og vanskelig å skjønne. Barneombudet vil følge opp at myndighetene tar tak i dette.

4) Ungdom må få hjelp når de trenger det

Det er for mange som sliter som ikke får den hjelpen de trenger, og noen tyr til hjelp og støtte på steder som ikke alltid er gir gode råd. Det er nå godt over 40 ulike chatter, digitale spørretjenester og hjelpetelefoner som barn og unge kan ta kontakt med. Det er ikke lett å finne frem. Dette vil Barneombudet følge opp.

5) Snakke mer om skadelig innhold på nett

Ungdommene mener vi snakker for lite om disse temaene. Barneombudet vil sammen med ungdommene bidra til det. Tall fra undersøkelsen EU Kids Online sammen med bekymringen til ekspertgruppen, gjør at Barneombudet vil ta tak i dette og blant annet etterlyse mer forskning til dette.

6) Stress og press i sosiale medier

Innholdet på de digitale plattformene kan skape press og stress og påvirke den psykiske helsen vår, mener ungdommene. Her bidrar både ungdom selv, influencere, bloggere og youtubere i vesentlig grad. Ungdommene anbefaler blant annet at både influencere og plattformene må ta et større ansvar.  Jeg vil følge dette opp videre med de kommersielle aktørene.

– Ungdommens anbefalinger og råd gjør meg bekymret, spesielt for barn og unges psykiske helse – men samtidig optimistisk. Jeg tror det er vilje både blant politiske og kommersielle aktører til å gjøre noe med mange av de ulike problemstillingene som ungdommene er opptatt av, sier barneombud Inga Bejer Engh.

I Barneombudets strategi for de neste tre årene står det at Barneombudet skal arbeide for at innsatsen for en trygg digital hverdag skal være godt samordnet av myndighetene, at barn skal ha god nok kompetanse og at barn skal få god hjelp når de opplever negative hendelser digitalt.

Les hele rapporten her (PDF).

Barneombudet har anmeldt hendelse i en menighet

Barneombudet sendte mandag 13. mai en anmeldelse til Sør-Øst politidistrikt. Denne er basert på informasjon Barneombudet har fått om demonutdrivelse på et angivelig barn i lokalene til Senterkirken i Hokksund.

Den aktuelle hendelsen fant sted 22. mars 2019 og er dokumentert på Visjon Norges TV-kanal.

Under en religiøs seremoni roper en pastor at en demonisk heksekraft har tatt bolig i det som fremstår som et barn, og seansen avsluttes ved at jentas hode blir dyttet bakover slik at hun faller i armene på noen som står bak og tar imot henne.

– Barneombudet har mottatt informasjon om en hendelse i en menighet der det som fremstår som et barn blir gjenstand for såkalt demonutdrivelse. Hendelsen er dokumentert i en TV-sending. Barneombudet mener hendelsen, som innebærer høylytt roping, påstander om hekseri og fysisk dytting kan være svært skremmende for barn, sier seniorrådgiver Elin Saga Kjørholt hos Barneombudet.

– Barneombudet skal ivareta barns interesser i samfunnet, og kan henvise saker til vurdering hos påtalemyndigheten. Vi har derfor valgt å anmelde saken til politiet, med ønske om at de foretar en vurdering av om hendelsen omfattes av straffelovens bestemmelser, sier Kjørholt.

– Barneombudet kan etter lov om barneombud videreformidle mulige lovbrudd mot barn til rett myndighet for undersøkelse. Vår anmeldelse er basert på det vi ser og hører på videoen. Det er nå opp til politiet å undersøke og konkludere i saken, sier Kjørholt.

Siden saken nå ligger hos politiet vil ikke Barneombudet kommentere saken ytterligere.

Les anmeldelsen i sin helhet her (PDF).

Barneombudet om barn av norske fremmedkrigere i Syria

Barneombudet har hatt møte med Utenriksdepartementet som forsikret oss om at de gjør alt de kan for å få foreldreløse barn som er norske statsborgere tilbake til Norge.

Vi har forståelse for at det er et komplisert arbeid med mange praktiske hindringer, men vi forventer at dette gjøres så fort som mulig.

Barnekonvensjonen om adskillelse av foreldre og barn

Når det gjelder barn av norske kvinner som har hatt eller har IS-tilknytning i Syria, så har det blitt gitt et tydelig politisk signal om at mødrene til barna ikke er ønsket tilbake til Norge.

Dette er norske borgere som på lik linje med andre må bli hjulpet hjem til Norge om de ber om det.

Det vil antakelig ta lengre tid, fordi de ikke er i stand til å oppsøke norske utenriksstasjoner nå, og norske myndigheter ikke anser det som trygt å gå inn i leiren for å hente dem ut.

Regjeringen har åpnet for å hente barn hjem uten mødrene, ved at mødrene bes om å samtykke til dette.

Barneombudet mener at barnekonvensjonen er tydelig på at atskillelse av foreldre og barn mot deres vilje må skje ved prosesser som kan etterprøves rettslig.

Dette gjør det uaktuelt at atskillelse skjer ved at omsorgspersonen i en presset livssituasjon samtykker til en omsorgsovertakelse.

Et samtykke avgitt under slike forhold kan etter vårt syn ikke ansees som et reelt samtykke.

Mødrenes lovbrudd må selvfølgelig håndteres etter gjeldende regelverk når kvinner og barn er kommet til Norge, og barna må følges opp på en måte som gjør dem reintegrert i Norge og gir dem nødvendig hjelp. 

Regjeringens rolle

Regjeringen har vist veldig liten vilje til å tenke på barna først i disse sakene.

Barneombudet hadde forventet at norske myndigheter, som gjerne promoterer seg selv på at Norge er sterke på barns rettigheter, gikk inn i dette med en mer fremoverlent holdning enn det vi har sett.

Barneombudet vil følge med på hvordan regjeringen forholder seg til barnekonvensjonen på dette området.

LES OGSÅ: Ønske om dialog om norske barn i leirene i Syria (barneombudet.no)

LES OGSÅ: Barneombudet: Brudd på barnekonvensjonen å skille foreldre og barn i Syria (nrk.no)

– Ungdomsstraffen bør videreutvikles

– Flere tar til orde for at terskelen for å fengsle barn må senkes. Dette er en måte å vise kortsiktig handlekraft på ved utfordringen med ungdomskriminalitet, som vi i særlig grad har nå i Oslo, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Hun har varslet at hun ønsker å jobbe med problematikk knyttet til ungdomskriminalitet. 6. mars arrangerte derfor Barneombudet seminaret «Ungdomskriminalitet – straff som virker?» på Åpen Scene i Oslo.

Seminaret var fulltegnet med 160 deltakere. På scenen sto representanter fra behandlingsopplegg, politi, Konfliktrådet og domstolene.

Se opptak av seminaret her (programmet for seminaret ser du lengre ned på siden):

– Om barn skal unngå et langt liv i kriminalomsorgen må det tidlig tas tak i de bakenforliggende årsakene til at barn utøver kriminalitet. Barna må få en straff med godt innhold og etter min mening har vi ikke gode nok tiltak i ungdomsstraffen i dag. Det er kun i svært alvorlige tilfeller at det er riktig å sende barn i fengsel, og da må vi ha tiltak som fungerer godt for de som ikke skal i fengsel. Det gjelder blant annet at kommunen må ha tiltak som hjelper dem med å ta tak i årsaken til kriminalitet. Det er dessverre ikke godt nok i dag, sier Bejer Engh.

Engh er bekymret for at tiltakene i straffen i stor grad avhenger av hvilke tilbud som finnes i den kommunen der barnet bor. Hun stiller spørsmål ved om det ikke bør gjøres en jobb på nasjonalt plan for å sørge for større likhet.

– Målet må være å få disse ungdommene ut av kriminalitet, og da må det settes inn gode tiltak straks. Dette gjelder både på statlig og kommunalt nivå, sier Bejer Engh.

Program for Barneombudets frokostseminar

09.00   Velkommen v/barneombud Inga Bejer Engh

Del 1: Barnekonvensjonen, dagens situasjon, bakgrunn, utfordringer

  • Hva sier barnekonvensjonen om barn og straff, Barneombudet
  • Ungdomsstraffen i 2019: Hvordan står det til? Sigrid Bay, konstituert direktør i Sekretariatet for konfliktrådene
  • Noen utfordringer i praksis. Beate Brinch Sand, sjef for påtale i Oslo politidistrikt
  • Pause

Del 2: Ungdomsstraffen i fremtiden

Bedre innhold i ungdomsstraffen

  • Video med ungdom som har gjennomført ungdomsstraff
  • «Ungdom bak volden» – forebygging og behandling av ungdom med volds-og aggresjonsproblemer. Hanne Eriksen. Alternativ til vold, Drammen.
  • Rusoppfølging. Thomas Pedersen, seksjonsleder bydel Østensjø
  • Behandling av unge med skadelig seksuell atferd. Christian Lunde-Hanssen,psykologspesialist, spesialrådgiver RVTS Øst

Bedre rammer for ungdomsstraffen

  • Behov for bedre kartlegging og utredning av unge lovbrytere. Runa Velund, psykologspesialist, fengselspsykiatrisk poliklinikk/ungdomsenhet øst
  • Domstolens rolle – kan vi lære noe av narkotikaprogram med domstolskontroll? Nina Opsahl– tingrettsdommer i Oslo tingrett.

11.55   Avslutning v/barneombud Inga Bejer Engh

Ønsker mer samarbeid om tryggere barn på nett

Mange barn kommer til å oppleve at det skjer noe som ikke er bra på nett. Omfanget av alvorlige saker øker, og svaret fra oss voksne er ofte å forby eller å kontrollere. Vi må se på andre løsninger.

Norske barn tilbringer mye tid online – enten vi liker det eller ikke. Mobiltelefoner, PC og nettbrett er en viktig del av barnas hverdag og det er et samfunnsansvar å hjelpe barna til å få et trygt liv på nett. Derfor inviterer jeg til en felles innsats for at barn skal få en tryggere digital hverdag.

Slik starter barneombud Inga Bejer Enghs kronikk i Dagbladet tirsdag 5. februar 2019.

I kronikken varsler hun at hun ønsker et samarbeid om tryggere barn på nett, og lover at hun skal invitere både statlige aktører, og organisasjoner, til et samarbeid om et tryggere internett for barn.

Denne invitasjonen ble sendt ut tirsdag morgen.

Se invitasjonen til statlige virksomheter her (PDF).

Se invitasjonen til partnerskap mot mobbing (PDF).

Se invitasjonen til organisasjoner her (PDF).

Se invitasjonen til hjelpetjenester her (PDF).

Barn og unges digitale hverdag er én av fire satsingsområder for Barneombudet de tre neste årene. Gjennom arbeidet ønsker ombudet at

  • arbeidet for å sikre barn en trygg digital hverdag skal være samordnet
  • barn skal få nok kompetanse til å ha en trygg digital hverdag
  • barn skal få god hjelp når de opplever negative hendelser digitalt.

– Jeg er bekymret for at det i praksis skjer altfor lite, og at vi ikke gir barna våre de verktøyene de trenger for å håndtere sin digitale hverdag, sier Bejer Engh, som håper at et møte med statlige aktører og organisasjoner kan være en begynnelse på en bedre samordnet innsats.

I forbindelse med Safer Internet Day 2019 deltok barneombud Inga Bejer Engh på et arrangement i Oslo arrangert av Medietilsynet. Der var hun tydelig på at man nå må begynne å samarbeide om tryggere digital hverdag.

– «Sammen for et bedre internett» må begynne å få et innhold! var hennes klare oppfordring.

Se strømmingen fra Medietilsynets arrangement her:

Dette blir Barneombudets viktigste saker i årene som kommer

– Jeg gleder meg til å bruke rollen som barneombud til å hjelpe de barna og ungdommene som trenger det mest, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Hun tiltrådte som barneombud høsten 2018, og nå er satsingsområdene for perioden 2019-2021 klare. I denne perioden skal ombudet jobbe spesielt med disse områdene:

  • Arbeide for å forebygge utenforskap blant barn og unge 
  • Arbeide for best mulig psykisk helsehjelp til barn og unge 
  • Arbeide for å bedre situasjonen for barn og unge i barnevernet 
  • Arbeide for en tryggere digital hverdag for barn og unge 

– For de aller fleste barn er Norge et godt sted å vokse opp, men vi ser at spesielt barn i sårbare situasjoner er utsatt. Som barneombud er det mange utfordringer jeg gjerne vil ta tak i. Å gjøre prioriteringer er helt nødvendig for å få til en endring, sier Bejer Engh.

For perioden 2021-2024 blir det laget nye mål.

Har definert flere hovedmål

Innenfor hvert av disse områdene er det definert flere hovedmål. Disse, og en kort begrunnelse for hvert av satsingsområdene, kan du lese i strategidokumentet under. Du kan også laste det ned som PDF her.

På flere av feltene er arbeidet allerede godt i gang, og den siste uka har ombudet markert seg i mediene blant annet i spørsmål om barnevern og utenforskap.

Nå intensiveres arbeidet også på de andre områdene.

Vil jobbe med flere områder

Barneombudet understreker at selv om det er valgt ut fire hovedområder, kommer ombudet likevel til å følge andre prosesser som handler om barns rettigheter tett. Spesielt trekker hun frem arbeidet med forebygging av vold mot barn, et trygt og godt skolemiljø og implementeringen av barnekonvensjonen.

– Nå ser jeg frem til godt samarbeid og til spennende oppgaver for barns rettigheter i årene som kommer, sier Bejer Engh.

Dersom du ikke klarer å bla i dokumentet her, kan du også lese den digitale versjonen ved å klikke på denne lenken.

Våre metoder

I arbeidet med satsingsområdene kommer vi til å bruke en hel rekke ulike metoder. Barneombudet har en unik innsynsrett som vi kommer til å benytte oss av, og som alltid i Barneombudets arbeid blir barn og unges stemmer og erfaringer viktig.

I dialogen med barn og unge kommer vi til å bruke metoder fra vår egen eksperthåndbok. Den er nå oppdatert, og har skiftet navn til «Medvirkningshåndboka». Dersom du lurer på hvordan du kan inkludere barn og unge i ditt arbeid, så finner du heftet her.

– Behovet til barnet må vera sentralt i barnevernet

– Vi må vera sikre på at barnet vert godt teke vare på i ein av dei mest sårbare situasjonane eit barn kan vera i. Ikkje berre må dei verta lytta til, men kva barnet seier må òg tilleggjast vekt i saka, seier barneombod Inga Bejer Engh.

Det seier ho som ein reaksjon på ein rapport Helsetilsynet la fram 17. januar.

I rapporten har tilsynet gjennomgått 106 barnevernssaker med akuttiltak eller omsorgsovertakelser.

Les rapporten «Det å reise vasker øynene» frå Helsetilsynet her (Helsetilsynet.no).

Ikkje grundig nok

Dei har blant anna funnet at barnevernstenestene i svært mange tilfelle ikkje gjer ein grundig nok vurdering av behovet til det enkelte barn.

Helsetilsynet meiner analysane om kva som er til det beste for det enkelte barnet burde forbetrast. Dét er vi samde i.

Bekymra for ressursane

– Eg er oppteke av at behovet til barnet skal stå sentralt i heile prosessen i barnevernet, frå bekymringsmeldingen kjem, til saka vert avgjort i fylkesnemnda, seier barneombod Inga Bejer Engh om rapporten.

Ho er òg bekymra for ressurssituasjonen ute i kommunane.

– Dei tilsette må ha tid og kompetanse til å handtera dei krevande sakene på ein god nok måte. Eg har forventingar til at regjeringa sørgjer for at det kjem meir ressursar til fleire tilsette i barnevernet i dei kommande budsjetta, og at kompetansen vert styrkt, seier ho.

Ifølgje Bejer-Engh er det for tilfeldig kva for tiltak kommunane tilbyr familiar med rus, psykiatri og andre komplekse problemstillingar. Ho meiner òg difor regjeringa bør sikra at det er nok kunnskap om kva for hjelpetiltak som fungerer.

– Dette er viktig for rettstryggleiken til barn, seier ho.

I tillegg ynskjer barneombodet at utdanninga til dei som skal jobbe i barnevernet skal vera på fem år.

VG har skrive om rapporten, og barneombod Inga Bejer Engh har uttalt seg der (vg.no).

Du kan også lese reaksjoner på rapporten hos Fontene.no.

Fleire ungdommar i fengsel er feil veg å gå

Dette lesarinnlegget frå barneombod Inga Bejer Engh har i romjula og på nyåret stått på trykk i fleire lokalaviser i Noreg.

Fleire ungdommar i fengsel er feil veg å gå

Det siste året har vi sett mange saker i media om alvorleg ungdomskriminalitet og gjengar som rekrutterer barn og unge. Det er lett å forstå kravet om strengare reaksjonar òg for dei under 18 år, men meir bruk av fengsel er ikkje løysinga.

Justisminister Tor Mikkel Wara har teke til orde for å fengsle fleire ungdommar. Barneombodet er ikkje imot tydelege reaksjonar, men å fengsle fleire vert som å rykka tilbake til start.

I 2012 vedtok Stortinget lovendringar som heva terskelen for å fengsle ungdommar. Bakgrunnen for dette var at vi no veit at fengsel verken er ei god løysing for dei unge lovbrytarane eller for samfunnet. I verste fall kan det vera starten på ein alvorlige kriminell karriere.

I staden for fengsel, må vi styrke innsatsen for å førebygge at ungdom gjer kriminelle handlingar. I tillegg må reaksjonane til samfunnet overfor unge lovbrytarar vere retta inn mot rehabilitering, ikkje tradisjonell straff. Vi må derfor forbetre og styrke alternativ til fengsel.  Det er på tide å sjå på moglege endringar av struktur og innhald i ungdomsstraffa.

Ein føresetnad for lovendringane i 2012 var at andre tenester skulle førebus til å handtere fleire unge lovbrytarar som ofte har store, samansette problem. Vald, skadeleg seksuell åtferd og rus krev gode og målretta tiltak. Barnevern og andre tenester har ikkje fått tilført nok kompetanse og ressursar til å ivareta ungdommar som tidlegare vart sett i fengsel.

I 2019 håper eg vi får ein brei debatt om heilskapen i tiltaka vi har overfor unge lovbrytarar. Vi må satse meir på førebygging og bygge ut tiltak som er eigna til å hjelpe ungdommane bort frå kriminalitet så fort som mogleg. Fengsel må enno vere aller siste utveg for denne gruppa.

Inga Bejer Engh, barneombod

Inga Bejer Engh har starta som barneombod

Måndag 13. august hadde Inga Bejer Engh den første dagen sin som barneombod. Ho gleder seg til å jobba for rettane til barn dei neste seks åra.

– Eg er veldig glad for at eg dei neste åra skal jobba for at barn og unge får det best mogleg, seier Bejer Engh.

Allereie på sin første arbeidsdag skal Bejer Engh intervjuast av barn når Aftenposten junior kjem på besøk.

Vil påverka systemet

Ho har dei siste åra som jobba som domar i Oslo tingrett. Der har ho jobba mykje med enkeltsaker som handlar om barn.

No ynskjer ho å gjera noko for å påverka systemet utover den enkelte saka.

– Korleis ein har det som barn tyder mykje for korleis får det som voksen, seier Bejer Engh.

Ho har allereie signalisert at ungdomskriminalitet vil verta eit viktig område i perioden hennar som ombod.

No skal ho bruka dei neste vekene saman med kontoret til å finna kva ut som vert andre viktige område framover.

Deltek på Arendalsuka

Allereie tysdag dreg det nye ombodet til Arendalsuka.

Ho skal ikkje sjølv delta på nokon av programpostane, men fleire av rådgjevarane hos Barneombodet skal delta på ulike arrangement.

Invitasjonar til det nye ombodet kan sendast til post@barneombudet.no

Pressehenvendelser handsamast av pressekontakt Kari Stenquist, 977 44 369. 

 

Disse tjenestene kan hjelpe deg i sommer

Både Spør Barneombudet og ung.no sine spørretjenester er stengt i sommerferien, men det finnes fortsatt steder man kan få hjelp.

Ved å bruke søkefeltet på nettsiden vår kan du finne ut om noen andre har stilt nettopp dét spørsmålet du lurer på. Også på ung.no kan du søke i spørsmål og svar.

Vi har her forsøkt å samle en oversikt over steder du kan søke hjelp i sommer dersom du trenger det:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever ting som ikke er greit hjemme, for eksempel om du blir utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis. På dagtid havner du hos lokal barnevernsvakt, mens du på kveldstid vil havne hos Alarmtelefonen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hører på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mandag til fredag mellom kl. 14.00-22.00.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kirkens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no. Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.
  • BARsnakk – chattetjeneste (www.barsnakk.nofor deg som har en mor eller far, eller andre du bryr deg om med rusproblemer. De har åpent mandager og tirsdag 17-20.
  • PIO-senteret (Pårørendesenteret i Oslo) har åpnet en chat for barn og unge som er bekymret for noen eller er preget av sykdom i familien eller hos venner. Den er åpen tirsdager og onsdager 16.00-20.00.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg? Da kan du gå inn på Barneombudets oversik over noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i påska, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

Store forskjeller i fylkesmennenes behandling av mobbesaker

– Hvor man bor avgjør hvor god oppfølging et barn får hvis det mobbes, sier barneombud Anne Lindboe.

Barneombudet har bedt fylkesmennene over hele landet sende oss mobbesakene de har fått til behandling etter at den nye«mobbeloven» trådte i kraft. Totalt dreier det seg om 462 saker.

Les kronikk om temaet på dagbladet.no.

Lanserer ny rapport

Barneombudet har lest alle disse, og skrevet om sine funn i rapporten «God hjelp til rett tid?» (PDF).

Ordningen skulle gjøre det enklere, tryggere og raskere for elever å få hjelpen de har behov for.

For noen har det blitt en bedring, men vi ser at de ulike fylkesmennene behandler lignende klagesaker fra elever ulikt.

– Vi ser også at det i mange saker ikke gjøres en reell vurdering av barnets beste. Vi ser også klagesaker der det er veldig lang saksbehandlingstid, sier barneombud Anne Lindboe.

Hører på elevene

Men i materialet finner man også mange positive funn. Blant annet ser man at fylkesmennene legger elevenes opplevelse til grunn når de vurderer om retten til et trygt og godt skolemiljø er oppfylt.

Flere fylkesmenn kommer også raskt i gang med saksbehandlingen, og er opptatt av at elevene blir hørt.

Inviterer til møte

Ordningen skal evalueres i 2019, men elever som blir mobbet har ikke tid til å vente.

– Derfor inviterer jeg Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene til å sette seg ned med oss hos Barneombudet for å gå gjennom funnene vi har gjort. Fylkesmennene sett under ett er på rett vei, men de forskjellige embetene må lære av hverandre. Det er helt nødvendig å sikre alle elever det samme rettsvernet – uansett adresse, sier barneombud Anne Lindboe.

– Jeg vil legge rettighetsdiskusjonen død

Dét sa barneombud Anne Lindboe da hun fredag 1. juni holdt innlegg på konferansen «Spesialundervisning som virker» i regi av UiO på Chateu Neuf.

Et ekspertutvalg, ledet av Thomas Nordahl, har foreslått å fjerne retten til spesialundervisning og å fjerne PPT som en faglig uavhengig instans. Dét er en konklusjon som barneombud Anne Lindboe ikke er enig i.

– Vi kan ikke ta fra barn som trenger det, rettigheten til spesialundervisning, og det kan være i strid med FNs barnekonvensjon. Endringer skal være kunnskapsbasert og man skal ha gjort en god utredning. Vi mener vi ikke har god nok oversikt over dette nå, sa Lindboe.

Og uttalelsene ga full uttelling. I salen satt rundt 1000 fagpersoner som er svært opptatt av spesialundervisningens kår i Norge. De brøt ut i spontan applaus da Lindboe konstaterte at rettighetene til spesialundervisning må bli værende.

Må fokusere på gjennomføringen

Barneombudet mener det er gjennomføringen av rettigheten som er problemet, og at tiltakene må settes inn der i stedet.

– Vi må styrke den tilpassede opplæringen for alle elever slik at flest mulig kan få et godt utbytte, sier Lindboe.

Har sett flere eksempler

Hun dro også frem en rekke eksempler og anbefalinger fra Barneombudets rapport «Uten mål og mening?» fra 2017.

– I arbeidet med rapporten vår har vi sett eksempler på kommuner som virkelig har satset på å gi elevene god spesialundervisning. Det har vært helt avgjørende for at elevene er der de er i dag, både faglig og sosialt, sier Lindboe.

Dagskonferanse «Spesialundervisning som virker» ble sendt direkte på nett. Opptaket, og programmet for dagen, finner du på denne siden (uio.no).

Inga Bejer Engh (47) blir nytt barneombud

Engh ble utnevnt i Kongen i statsråd 24. mai, og utnevnelsen ble offentliggjort på regjeringen.no kort tid etterpå.

Engh var én av 67 søkere til stillingen etter Anne Lindboe som går av som barneombud i slutten av juni. Stillingen som barneombud er et åremål på seks år, og Lindboe har vært barneombud siden 2012. 

Bakgrunn som jurist

Inga Bejer Engh er cand. jur. Hun har jobbet som politiadvokat i Asker og Bærum politidistrikt og som dommerfullmektig i Drammen tingrett og Oslo tingrett.

I tillegg har hun 12 år bak seg som statsadvokat i Oslo statsadvokatembeter, og nå kommer hun fra en stilling som tingrettsdommer i Oslo tingrett. Der har hun vært siden 2014.

– Stillingen favner vidt

– Jeg er veldig glad for at jeg de neste årene skal få lov til å bruke kreftene mine og engasjementet mitt til å jobbe for at barn i Norge skal ha det best mulig. Oppgaven som barneombud opplever jeg at favner vidt, sa Engh på pressekonferansen etter utnevnelsen.

Der oppfordret hun også til en felles dugnad for at sårbare barn i Norge skal få det bedre.

Engh er utnevnt som barneombud for en periode på seks år. Lindboe er barneombud frem til slutten av juni.

Det ventes at Engh starter i stillingen over sommeren.

Foto: BLD

Kun 40 % av barn og unge kan «stikke innom» hos helsesøster

I en fersk undersøkelse Ipsos MMI har gjennomført for Barneombudet, oppgir kun 40 % av barn og ungdom i alderen 8-19 år at de har en helsesøster på skolen som de kan stikke innom hvis de trenger det.

Barneombudet stilte det samme spørsmålet i 2014, og da var det tilsvarende tallet 39%. Dette er en urovekkende liten økning i løpet av fire år.

Innsatsen må målrettes

– At økningen kun er fra 39 prosent til 40 prosent er alt for lavt, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun mener noe av forklaringen kan være at regjeringen ikke har vært nok målrettet i innsatsen sin. De siste årene er det brukt flere hundre millioner på styrkingen av tjenesten, men dette merker altså ikke barna noe til.

– Mye av pengene er brukt til andre ting. Jeg mener det ikke er noen vei utenom å øremerke midler til denne tjenesten, sier Lindboe.

Fortsatt mangler det rundt 300 helsesøsterårsverk for å oppnå den anbefalte minimumsnormen.

Spørsmålet som ble stilt var «Er helsesøster på skolen så ofte, at du bare kan stikke innom hvis du trenger det?» Kun 40 % av barn og ungdom i alderen 8-19 oppgir at de har en helsesøster de bare kan stikke innom hvis de trenger det. 33 % av guttene svarer at de ikke vet. Også en tredjedel av de mellom 8-11 år svarer at de ikke vet.

 

Kan være alvorlig

Barneombudet mener en manglende skolehelsetjeneste kan være svært alvorlig for barna som trenger det.

– Skolehelsetjenesten er barnas egen lavterskel helsetjeneste. Er ikke helsesøster tilgjengelig når barna trenger hjelp så kan man ha gått glipp av muligheten til å hjelpe barnet. Det er ikke sikkert man tør å si fra flere ganger, sier Lindboe.

Etterlyses av ungdom

Barneombudets undersøkelse kommer i kjølvannet av vår rapport «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes».

I rapporten snakker vi med barn og unge som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep i barndommen. Mange av dem etterlyste en helsesøster som var mer tilstede. Som et av barna i rapporten sa:

«Hvordan kunne en helsesøster vite om det når hun så oss bare en gang når hun snakket om puberteten i 6.klasse?»

Også i mange andre møter med barn og unge blir helsesøster, og mangel på tilgjengelighet, tatt opp som et tema.

Les vår rapport «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes» (PDF)

Se fordeling på kjønn, alder og geografi her (PDF).

Les nyhetssak: Har brukt milliardbeløp på helsesøstre, men elever merker ikke bedring (nrk.no)

Hør mer om undersøkelsen, og reaksjoner fra regjeringen og Landsgruppen for helsesøstre, her (NRK radio)

 

Se våre videoer med tips fra våre nye rapporter

I mars lanserte Barneombudet to rapporter om vold og seksuelle krenkelser mot og mellom barn og ungdom. 

I prosjektet har vi også laget flere filmer, i tett samarbeid med Krisesenteret i Salten og Bodø barneteater. Vi gjør oppmerksom på at barna i filmene er skuespillere.

Nå har vi samlet de filmene som er publisert her:

Historier fra barn som er utsatt for vold eller overgrep:

 

Tips til voksne fra voldsutsatte barn:

 

Voksne leser sitater fra ungdom:

Se hele lanseringsarrangementet:

Les mer om rapportene her.

Disse kan hjelpe deg dersom du har det vanskelig i påsken

Flere av landets hjelpetelefoner har døgnåpent i påsken. De gir råd og hjelper barn og voksne i vanskelige situasjoner. Vi har laget en oversikt over noen av stedene du kan ringe til. Opplever du at livet er vanskelig eller du ser noen som sliter, så ta heller en telefon for mye enn en for lite.

«Spør Barneombudet» og telefonen hos oss vil være stengt i påska.

Er du barn og trenger hjelp i påsken, kan du kontakte noen av disse stedene:

  • Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Hit kan du ringe hvis du opplever ting som ikke er greit hjemme, for eksempel om du blir utsatt for vold og overgrep. Du kan ringe selv eller hvis du kjenner noen som ikke har det bra hjemme. Voksne kan også ta kontakt på vegne av barn. Alarmtelefonen er gratis. På dagtid havner du hos lokal barnevernsvakt, mens du på kveldstid vil havne hos Alarmtelefonen.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen 116 123 er for alle som trenger noen å snakke med eller skrive med. Tjenesten er for både barn og voksne, den er gratis og alltid åpen. De har også en svartjeneste på nettsiden sidetmedord.no.
  • Incesttelefonen 800 57 000. Her blir du møtt av trygge voksne som du kan snakke med om seksuelt misbruk. Gutter, jenter og pårørende kan ta kontakt om seksuell misbruk. Incesttelefonen er alltid åpen.
  • Kors på halsen 800 333 21 (korspahalsen.no ) Her kan du som er ung prate med eller skrive til en voksen som er frivillig i Røde Kors. De hører på det du har å si og hjelper deg om du vil. Tjenesten er anonym og gratis. Du kan bruke telefon, chat og mail. Tjenesten er åpen mandag til fredag mellom kl. 14.00-22.00.
  • Kirkens SOS – telefonen 24 40 00 40 er en døgnåpen krisetelefon. De som jobber her lytter, gir trøst og støtte til dem som trenger det. Du kan ta kontakt på telefon eller via SOS- meldinger kirkens-sos.no. Kirkens SOS er spesielt opptatt av å hjelpe personer som opplever alvorlige kriser i livet sitt og som kanskje sliter med selvmordstanker.
  • BARsnakk – chattetjeneste (www.barsnakk.nofor deg som har en mor eller far, eller andre du bryr deg om med rusproblemer. De har åpent fra 12.00-20.00 mandag 26. til onsdag 28. mars. 12.00-18.00 torsdag 29. mars. 12.00-18.00 søndag 1. april og 17.00-20.00 mandag 2. april.
  • PIO-senteret (Pårørendesenteret i Oslo) har åpnet en chat for barn og unge som er bekymret for noen eller er preget av sykdom i familien eller hos venner. Den er åpen 27. og 28.mars kl 16-20. http://piosenteret.no/chat. Rådgivningstelefonen er åpen 26. og 28. mars kl 10-15 og 27.mars kl 11-19.

Fant du ikke noen telefontjeneste som passet for deg? Da kan du gå inn på Barneombudets oversik over noen å snakke med. Ikke alle disse tjenestene vil være oppe i påska, men har du et spesielt spørsmål, så send en mail!

VOKSNE må aldri være redde for å bry seg på vegne av barn. Er du bekymret for noen barn ikke har det så bra, så ring det lokale barnevernet eller Alarmtelefonen 116 111.

– Barn får ikkje hjelp når dei har vorte utsett for vald og overgrep

Det går fram av den nye rapporten «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes» som Barneombodet lanserte 6. mars.

I rapporten, der Barneombodet har snakka med om lag 50 barn og unge som har vore utsett for vald eller seksuelle overgrep i oppveksten, avdekkjer Barneombodet store hol i oppfølgingstilbuda.

Barna fortel om eit system som rett og slett ikkje fungerer.

Les rapporten her (PDF).

Avdekker fleire

– Vi har vorte flinkare til å avdekka vald mot barn, men oppfølginga av dei som har vorte utsett er langt frå god nok, seier barneombod Anne Lindboe.

I 2017 vart det gjennomført over 6000 avhøyr på barnehus i saker om vald og seksuelle overgrep mot barn. Barneombodet sin nye rapport avdekkjer at det er svært tilfeldig kva for ei hjelp desse barna får.

På vegne av Regjeringa mottok barneminister Linda Hofstad Helleland og statssekretærane Maria Jahrmann Bjerke (HOD) og Rikke Høistad Sjøberg (KD) rapportane frå Barneombodet.

Her kan du sjå lanseringa av rapportane:

Ingen har ansvaret

I dag er det ingen som har ansvaret for oppfølginga av valdsutsette barn, sjølv om vi veit at det med god oppfølging er gode høve for å unngå at valdsutsette barn vert sjuke som vaksne.

– Styresmaktene må få på plass eit kommunalt hjelpeapparat som kan ivareta barn på ein heilt annan måte enn i dag, seier Lindboe.

– Mange kunne vore spara for mykje dersom dei hadde fått betre hjelp. Konsekvensane av manglande oppfølging av barn som har vore utsett, er alvorleg, seier ho.

Òg rapporten «Alle kjenner nokon som har opplevd det» vart overlevert til barneministeren den 6. mars. I han har Barneombodet snakka med cirka 200 ungdomar om seksuelle krenkingar mellom barn og unge.

Ungdommane manglar god undervisning om grensesetting, relasjonar og ber om ei seksualundervising som handlar om meir enn anatomi.

Les meir om rapporten om seksuelle krenkingar mellom ungdom her.

Her kan du lese dei to rapportane Barneombodet har lansert:

– Ta seksuelle krenkelser blant ungdom på alvor

Seksuelle krenkelser blant ungdom er svært utbredt, og krenkelsene er grove. Det viser en ny rapport fra Barneombudet om seksuelle krenkelser blant ungdom.

– Seksuelle krenkelser blant ungdom må tas mer på alvor. De seksuelle krenkelsene vi har sett ungdom utsettes for er utbredt, det er grovt, og får store konsekvenser for mange, sier barneombud Anne Lindboe.

Les hele rapporten her (PDF)

Barneombudet har snakket med 200 ungdommer fra hele landet, om seksuelle krenkelser.

Nakenbilder på mobil, uønskede seksuelle kommentarer, «slutshaming», «pussy grabbing», «groping» og andre fysiske krenkelser er helt vanlig blant ungdom, forteller ungdommene i Barneombudets rapport om seksuelle krenkelser «Alle kjenner noen som har opplevd det».

Dagbladet om Barneombudets rapport: Slutshaming og pussygrabbing blir vanligere blant ungdom 

Ungdom ber om mer kunnskap

Ungdom selv synes ikke de seksuelle krenkelsene er greit. De har også dårlig kjennskap til hva som er lov og ikke, og uklart forhold til egne og andres grenser. De savner at voksne tar seksuelle krenkelser mer på alvor, og etterlyser bedre opplæring i grensesetting og relasjoner, allerede i barnehagen. Det kommer fram i Barneombudets rapport.

 Seksualundervisningen må lære om grenser og krenkelser for å ruste ungdommene bedre mot seksuelle krenkelser, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun ber nå kunnskapsminister Jan Tore Sanner og barneminister Linda Hofstad Helleland ta dette på alvor.

Foreldre kjenner lite til hva som foregår, og ungdommene skulle ønske de kunne snakke mer med foreldrene.

To rapporter lanseres 6. mars

Barneombudets rapport om seksuelle krenkelser blant ungdom er én av to rapporter om vold mot barn. Begge rapportene lanseres på Barneombudets dag på OsloMet, 6. mars. Arrangementet er fulltegnet, og kan følges på nett.

Til tross for at forskning kan tyde på at det er en nedgang i det totale omfanget av seksuelle krenkelser mot barn og unge, øker andelen ungdom som oppgir at de har blitt utsatt for seksuelle krenkelser fra en venn, venninne, kjæreste eller bekjent betydelig.

7 anbefalinger

Basert på samtalene med ungdommene, konkluderer Barneombudet med sju anbefalinger:

  1. Ungdoms kompetanse om seksuelle krenkelser må bli bedre
  2. Ungdoms digitale dømmekraft må styrkes
  3. Mer og bedre undervisning om kropp, grenser og seksualitet
  4. Foreldrene må vite hva som skjer og kunne hjelpe
  5. Skolene må ta arbeidet mot seksuelle krenkelser på alvor
  6. Støtteapparatet må styrkes
  7. Behov for mer forskning