Forfatterarkiv: Anine

Barn må få oppfylt sine lovfesta rettar

For tretti år sidan fekk vi FNs konvensjon for barnerettane. Konvensjonen har gitt oss eit nytt syn på den rolla barn og unge spelar i samfunnet, og har vore viktig for rettssikkerheita til barn. Sentralt står retten barn har til å bli høyrt i alle saker som angår dei. Likevel har vi ein veg å gå for at barn får ei reell stemme der det trengst.

Barns rettar er ein del av grunnlova

Barnerettane står sterkt i Norge. Vi fekk det første barneombodet i verda i 1981, og barneombodsordninga har no spreidd seg til over 70 land. I 2003 blei barnekonvensjonen norsk lov, og i 2014 kom sentrale rettar for barn inn i grunnlova:

  • Staten har eit særleg ansvar for at barn blir beskytta mot vald og får varetatt rettssikkerheita si.
  • Barn har rett til å bli høyrt i spørsmål som gjeld dei sjølv. Dette gjeld både på individ- og systemnivå.
  • Det beste for barnet skal vere eit grunnleggande omsyn i alle saker som angår barn.
  • Staten skal sikre barnet si utvikling og barnet sitt vern om sin personlege integritet.

Barnekonvensjonen har gjort noko med samfunnet vårt og korleis vi ser på barn. Etter at rettane blei ein del av norsk lov, har omtalen av barnerettane akselerert i media og i domstolen. I domstolane i dag blir konvensjonen aktivt brukt i saker som angår barn. Her har Høgsterett spelt ei viktig rolle. Vi hadde ikkje hatt ein så offensiv politikk mot vald og overgrep utan at vi hadde fått løfta barnet som eige rettssubjekt – med eigne rettar – og med eit særleg vern mot vald og misbruk.

Men ein del utfordringar står att. Om barn opplever brot på rettane sine, har dei ingen stad å gå. Det er forskjell på å ha rett og få rett. Kvar skal dei klage om foreldra publiserer eit bilde av dei utan samtykke? Sjølv om barn har rett på privatliv, har dei ingen stad å klage. 

Regjeringa må inkludere barn i sitt arbeid

Barnerettane, som retten til å bli høyrt, blir ikkje godt nok varetatt i offentlege utgreiingar. Eg har dei siste åra sett omfattande offentlege utgreiingar med stor betydning for barn, der barn sin rett til å bli høyrt ikkje er godt nok varetatt. Ei forklaring er at regjeringa ikkje har stilt krav til deltaking frå barn i mandata. Utvala prioriterer derfor ikkje å hente inn stemmene til barn i saker som angår dei. Dette gjeld for barnevernlovutvalet, familievernutvalet, forvaltningslovsutvalet og openheitsutvalet. Utvala må få meir informasjon frå regjeringa om kravet til å vurdere konsekvensar for barnerettane. Å lytte til barn er ein føresetnad for å finne ut kvar skoen trykkjer. Om ikkje, risikerer vi å sette i gang tiltak som ikkje fungerer – og vi kaster pengar ut vindauget.

Når barnerettane er tatt direkte inn i særlovene, som til dømes opplæringslova, blir det gjort vurderingar og slutningar basert på desse. Vi manglar ei tilsvarande presisering på helseområdet. Eg ser at dette har stor betydning for korleis barn blir vurdert og behandla i det offentlege. Dei som jobbar med barn må få kunnskap om barnerettane og korleis dei skal nyttast i praksis.

For barnerettane kjem ikkje av seg sjølv. Det er vi vaksne som må ta ansvaret.

Barneombudets svar på høring til ny forvaltningslov

Vi er gjennomgående positive til forslaget til ny forvaltningslov, men vi mener at barneperspektivet mangler i utredningen. Dette er problematisk når loven i så stor grad berører barn og deres interesser både direkte og indirekte.

Barns rettigheter er ikke tilstrekkelig vurdert

Vi etterlyser vurderinger av hvilke konsekvenser lovforslaget vil ha for barn og oppfyllelsen av deres rettigheter. I det videre arbeidet med loven bør barns rettigheter bli inkludert i mye større grad. I høringssvaret kommenterer vi også lovens formål, taushetsplikt, saksbehandling og veiledningsplikt.

Forslaget inneholder språklige og pedagogiske forbedringer, gode tilpasninger til samfunnsutviklingen og nødvendige endringer for å oppnå målsettingen om en effektiv og god saksbehandling.

Forvaltningsloven har stor betydning for barn og unge

Forvaltningsloven handler om hvordan offentlige myndigheter skal behandle saker. Disse saksbehandlingsreglene er viktig fordi det gjelder den enkeltes rett til å få behandlet saken sin av offentlige myndigheter på en forsvarlig og riktig måte. Loven er et sentralt virkemiddel for å ivareta rettssikkerheten til den enkelte og samfunnet. Barneombudet ser at det er behov for å revidere loven, både for å tilpasse den dagens forvaltning og for å gjøre den mer brukervennlig.

Les vårt høringssvar.

Vi må ta sider med skadelig innhold på alvor

NRK-serien «Innafor» undersøker hvordan unge med selvmordstanker påvirker hverandre på nett. Barneombudet er glad for at dette endelig har kommet på dagsorden og etterlyser tiltak fra myndighetene.

Et av Barneombudets satsingsområder er en tryggere digital hverdag for barn og unge.

– Som barneombud er jeg bekymret for manglende oppmerksomhet om sider med skadelig innhold og de potensielle konsekvensene. Vi voksne må ta lukkede grupper om selvmord, selvskading og annet skadelig innhold på alvor. Vi kan ikke lenger abdisere fra barn og unges digitale liv. Til det er konsekvensene for store, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Den norske EU Kids Online-undersøkelsen fra 2018 viser at norske er på europatoppen når det gjelder andelen som har besøkt nettsteder om skadelig innhold, som selvmord og selvskading. Mer enn tredjedel av jenter mellom 14-17 år har vært inne på sider om selvmord og over halvparten har vært inne på sider om selvskading.

Barneombudets ekspertgruppe med ungdommer er også alvorlig bekymret for denne utviklingen. De synes det er altfor lite diskusjon om problemet og at mange voksne ikke kjenner til det. De sier at vi må gjøre noe med temaet – nå.

– Det er på tide at myndighetene, bransjen, foreldre og profesjonelle setter inn tiltak for at barn og unge skal være trygge på nett, sier barneombudet.

Barneombudet mener at:

  1. Myndighetene må prioritere mer forskning på området. Vi må vite mer om hvorfor de er der, om hvilke konsekvenser det kan få og hva kan vi gjøre for å forebygge og hjelpe. Da må vi snakke med ungdommen. Kanskje mangel på kunnskap er noe av forklaringen på at voksne ikke tar utfordringen på alvor?

  2. Barn og unge som har opplevd noe negativt må få god og tilgjengelig hjelp. Når det er vanskelig å vite hvem som kan hjelpe og hjelpen som gis ikke alltid er like god, kan lukkede grupper være det barn og unge tyr til. Løsningen kan bli ekstreme sider eller fora. Slik skal det ikke være. Vi må se på om kvaliteten i BUP, skolehelsetjenesten og andre hjelpetjenester for barn og unge er gode nok. Får ungdommene hjelp tilpasset sine behov? Vi må også rydde opp i den digitale hjelpen til ungdom. Det er i dag over 50 ulike chatter og telefontjenester hvor barn og unge kan ta kontakt. Nye dukker stadig opp. Det er vanskelig å finne frem til de som kan hjelpe.

  3. Vi må styrke kunnskapen til barn, foreldre og profesjonelle. For å kunne forebygge og hjelpe er kunnskap helt avgjørende. Hva er sider med skadelig innhold, risikotegnene og hvordan bør dette håndteres? Ansatte på skolen, i BUP og i barneverntjenesten må vite hvordan de fanger opp sårbare barn og unge – også selv om det er på nett de oppsøker risikosituasjoner. Hvordan kan de hjelpe ungdommene med det de opplever digitalt? Jeg forventer at regjeringen i sin nye handlingsplan mot selvmord foreslår tiltak mot det som skjer i digitale medier. Dette har vi tatt opp med Helse- og omsorgsdepartementet. Foreldre må få kunnskap om disse sidene og hvordan de skal forholde seg til dem.   

  4. Vi trenger en mer samordnet innsats for en trygg digital hverdag for barn og unge. Nå er det mange som gjør overlappende oppgaver knyttet til barn og digitale medier, samtidig som alvorlige ting går under radaren. Jeg savner at noen tar en tydelig ledelse av arbeidet. Det er i dag over 20 statlige virksomheter, over 40 organisasjoner og mange ulike typer kommersielle aktører som tiltak som retter seg mot barn og unges digitale hverdag. Innsatsen er veldig fragmentert. Barneombudet ønsker en helhetlig strategi fra myndighetene og at alle fagområdene må sees i sammenheng. Jeg vil invitere politikerne til et høynivåmøte om trygg digital hverdag neste år. Der vil skadelig innhold på nett være en av våre bekymringer som vi må gjøre noe med. 

Se «Innafor» og sak om de hemmelige nettverkene her.

Regjeringen svikter barna i barnevernet

Til tross for at det fortsatt kommer rapporter og tilsyn som viser store mangler, får ikke barnevernet de midlene de trenger i statsbudsjettet.

– De siste årene har antall bekymringsmeldinger økt med over femti prosent. Samtidig har barnevernet blitt pålagt en rekke nye oppgaver. Suksesshistoriene som statsministeren vil ha, kommer ikke av seg selv. De ansatte må ha tid til å gjøre gode vurderinger for barn og familier som trenger hjelp, sier barneombud Inga Bejer Engh til VG.

Hun vil at det øremerkes midler til flere stillinger i det kommunale barnevernet.

– Vi vet at enkelte saksbehandlere har ansvar for opptil 30 barn. Noen kommuner har kun én eller to ansatte i barnevernet. Dette er uforsvarlig. Jeg er svært skuffet over at regjeringen heller ikke i dette budsjettet innser alvoret og prioriterer barnevernet, sier barneombudet.

Hun påpeker at tilsyn og rapporter melder om at kommunene ikke klarer dette godt nok.

– Regjeringen og stortinget har derfor et ekstra ansvar. De mest sårbare og utsatte barna har få pressgrupper som står på barrikadene for dem. Det holder ikke å vise til kommunene. Ingen lokalpolitikere gikk til valg på et bedre barnevern, sier Engh.

Les vårt innspill til familie- og kulturkomiteen her.

Økt behov for ressurser i det statlige barnevernet

Regjeringen viser til at de legger inn over 300 millioner kroner til institusjonstiltak i det statlige barnevernet.

– Institusjonene fikk tilført 250 millioner ekstra i revidert budsjett både i 2019 og 2018. Dette er ikke noe stort løft, slik regjeringen selv hevder, sier Engh.

Dette handler i stor grad om å dekke nødvendige utgifter og er i realiteten ingen styrking av det statlige barnevernet.

– Regjeringen begrunner selv denne posten med at flere barnevernsbarn har et mer omfattende behov for omsorg og behandling enn tidligere. Det blir da tydelig at også det kommunale barnevernet har behov for flere midler. Det er de som har ansvaret for å hjelpe og følge opp de samme barna både før, under og etter institusjonsplassering, sier Engh. 

Nøkkeltall om barnevern i årets statsbudsjett:

Kommunalt barnevern (Kap 854)

  • Post 60: Kommunene bruker mer ressurser på stillinger i barnevernet. Departementet foreslår derfor 800 millioner kr til stillinger som ble opprettet 2011–2018. I 2019 var bevilgningen på 777 millioner kr.
  • Post 62, Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning. En økning fra 20,3 millioner kr i 2019 til 25,9 millioner kr i 2020
  • Post 72, Kompetanseutvikling: 2019: 113,8 millioner kr. 2020: 121,5 millioner kr.

Statlig barnevern (Kap 855)

  • Post 01, Driftsutgifter: 2019: 3 841 millioner kr 2020: 3 942 millioner kr
  • Post 22, Kjøp av private barnevernstjenester: 2019: 2 623 millioner kr.

Barneombudet er bekymret for situasjonen til de norske barna i Syria

Vi har bedt Utenriksdepartementet om et nytt møte for å diskutere situasjonen til de norske barna i Al Hol-leiren i Syria.

Barneombudet er bekymret for barnas helse og sikkerhet. Den humanitære situasjonen i leiren er uholdbar, og det haster med å sikre de norske barna en trygg hjemreise.

Barneombudet ønsker å vite hvordan norske myndigheter vurderer barnas rettigheter i denne saken, både sett opp mot nasjonalt regelverk, menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett. Vi vil også ha informasjon om hva som gjøres for at barn med norsk statsborgerskap får den hjelpen de har krav på.

Vi har tidligere hatt et møte med UD om saken, etter henvendelse fra oss.

Dommere som skal behandle barnesaker, må ha god kompetanse på feltet

Domstolsapparatet må legge til rette for hva som er til barnets beste.

Domstolskommisjonen har lagt frem et forslag til regjeringen om å endre domstolsstrukturen. Barneombudet har ingen synspunkter til hvordan myndighetene organiserer domstolene, men vi er opptatt av at barn møter et godt og likeverdig system på barnas premisser.

– Saker som omhandler barn er spesielle sammenlignet med mange andre saker som kommer for domstolen. Det handler ofte om andre elementer enn de rent rettslige. De trenger derfor å bli møtt av et system som har kunnskap og interesse for de utfordringene og vurderingene som disse sakene reiser, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Hør barneombudet diskutere saken på Dagsnytt 18.

Kompetanse og sterke fagmiljøer blant dommerne

Behovet for kompetanse og sterke fagmiljøer blant dommerne er særlig tydelig i saker der barn er involvert. Sakene inneholder ofte påstander om vold, overgrep, rus, alvorlige psykiske problemer eller andre alvorlige forhold. Dommerne kan ikke alene lene seg på sakkyndige i slike saker. Det er dommeren som har ansvar for at resultatet blir godt.

Barneombudet mener at de som skal avgjøre saker om barns fremtid, må ha tilstrekkelig barnefaglig kunnskap. De må kunne reflektere rundt både barnevernets synspunkter, sakkyndigutredningene og barnets beste. Disse synspunktene må også kunne formidles til alle andre aktører som deltar i avgjørelsen av saken, ikke minst til barna selv. Dette har vi også tatt opp i et høringssvar om særdomstoler.

Domstolskommisjonens forslag (NOU 2019:17) kan leses her.