Unge for dårlig beskyttet mot kommersiell utnytting på nett

– Barn og unge er for dårlig beskyttet mot kommersiell utnytting i digitale medier. Dagens regelverk er altfor svakt, mener Barneombudet og Forbrukerrådet.

Nå har Barneombudet og Forbrukerrådet sendt et felles brev til Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og ber den nye regjeringen styrke det digitale forbrukervernet for barn og unge.

– Sterke kommersielle aktører markedsfører til barn mens de snakker med venner på Snapchat, ser videoer på TikTok og spiller Fortnite. Digitale medier brukes til å nå en sårbar gruppe forbrukere med skreddersydd markedsføring, mens myndighetene står på sidelinjen, sier direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket.

En digital barndom med uendelige muligheter for påvirkning

Barn og unge bruker digitale tjenester i skolen, for å holde kontakt med venner og til underholdning. Utviklingen har åpnet dørene på vidt gap for de som markedsfører til unge.

– Vi er bekymret for at kommersielle virksomheter har fått invitere til en digital hjemmealenefest hvor det mangler grenser og voksne som følger med, sier Bejer Engh.

Det samles inn store mengder data om barn og unges liv gjennom digitale tjenester de bruker daglig. Dataene brukes til å profilere dem og vise dem skreddersydd reklame og innhold. Dette skjer ofte når de er på sitt mest sårbare. Barn og medieundersøkelsen 2020 fra Medietilsynet viser at omkring halvparten av 13–18-åringer har fått reklame i sosiale medier for produkter som skal sørge for vekttap eller gi større muskler. Instagrams egne undersøkelser viser at 32 prosent av tenåringsjenter hadde negative følelser knyttet til egen kropp, og at Instagram fikk dem til å føle seg verre.

Regelverket henger ikke med på den digitale utviklingen

Reglene om markedsføring er ikke er tilpasset den digitale hverdagen barn og unge lever i. Forbrukerlovgivningen er fragmentert, uoversiktlig og med uklar ansvarsfordeling mellom tilsynsmyndighetene.

– Barn er spesielt utsatt fordi markedsføringen mot dem er så massiv, baserer seg på overvåkning og er til dels skjult. Grensene mellom underholdning og reklame viskes ut. Regelverket er fordelt på over ti lover og forskrifter henger ikke med på utviklingen, sier Bejer Engh.

Lover som regulerer markedsføring er spredt på markedsføringsloven, tobakkskadeloven, alkoholloven, matinformasjonsforskriften, legemiddelloven, forskrift til helsepersonelloven, kringkastingsloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Derfor er det svært vanskelig å få oversikt over hva som er lov og hvem som håndhever regelverket.

Ny regjering må forplikte seg til å styrke barns forbrukerrettigheter

Den digitale hverdagen til barn og unge var tema da stortingsmeldingen «Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital» ble behandlet i familie- og kulturkomiteen i fjor. Da fremmet komitemedlemmene fra Ap, Sp og SV forslag om at:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå markedsføringslovens barnekapittel og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man kan sikre at barn og unge er godt nok beskyttet mot markedsføring i dagens moderne mediehverdag, og særlig når markedsføringen kan påvirke helsen negativt.»

– Den nye regjeringen må nå forplikte seg til å styrke barns forbrukerrettigheter på digitale flater, slik som partiene ga uttrykk for da de satt i opposisjon, sier Blyverket.

Barneombudet og Forbrukerrådet mener den nye regjeringen må oppnevnes et offentlig utvalg som får i mandat å gjennomgå regelverket som berører barn som forbrukere med sikte på å sikre dem et helhetlig forbrukervern. Utvalget må særlig se på ansvarliggjøring av kommersielle aktører i digitale medier.