Barneombudets tre forventninger til ny opplæringslov

Opplæringsloven er den loven ved siden av barneloven som har størst betydning for barn i Norge i dag. Den skal sikre et likeverdig opplæringstilbud for alle barn og unge.

– I vårt arbeid har vi lenge sett alvorlige svikt i tilbudene til barn som trenger tilrettelegging i skolen. Alt for mange barn opplever en skole som ikke funker for dem. Nå står vi overfor en unik mulighet til å sikre elevene de rettighetene de har krav på, sier Inga Bejer Engh i et intervju med VG.

Barneombudets tre forventninger til ny lov

1. Tydelige krav til tilpasset opplæring og til PP-tjenesten
   Skolen må ha en tydelig plikt til å fange opp elever som trenger hjelp, og tilrettelegge slik at de lærer det de skal. Loven må presisere at PP-tjenesten skal støtte skolene i dette arbeidet, og bidra til at både ordinær opplæring og spesialundervisning blir best mulig.
   
2. Strengere krav til kompetanse og kvalitet i spesialundervisningen
   I dag svikter Norge barn som trenger spesialundervisning, fordi kvaliteten og utbyttet av undervisningen ikke er god nok. Barna trenger lærere med den beste og mest spesialiserte kompetansen, men blir ofte møtt av de med minst kompetanse. Loven må stille tydelige krav til spesialundervisningen og fagpersonene som skal gi den.
   
3. Tydelige krav til oppfølging av elever som ikke klarer å være på skolen
   Barn som ikke klarer å være på skolen på grunn av såkalt «ufrivillig skolefravær» står i fare for å miste undervisning og falle ut av skolen. Skolene må få en tydelig plikt til å forebygge, fange opp og følge opp bekymringsfullt fravær.

Vi har lenge sett at mange barn i skolen ikke får den hjelpen de trenger. For eksempel viser forskning at så mye som 1 av 5 barn går ut av grunnskolen uten å lese godt nok, noe som kan få alvorlige konsekvenser for det videre skoleløpet.

Barneombudets rapport fra 2017 «Uten mål og mening?» viste at mange barn som trengte spesialundervisning ikke fikk et godt nok tilbud. I tillegg fikk de ofte opplæring av ufaglærte. Historiene er mange om manglende forventinger, dårlig kvalitet på opplæringen og om lærere uten nødvendig kompetanse. Dessverre har vi god grunn til å tro at disse utfordringene fortsatt er gjeldene. Slik skal det ikke være – det er et svik mot elevene.

At elever ikke får den hjelpen de trenger i skolen kan være en én av ulike årsaker til «ufrivillig skolefravær». Vi ser at skole, PP-tjenesten og statsforvaltere melder om et økende antall elever som har et stort skolefravær. I dag finnes det ikke statistikk på hvor mange elever dette gjelder. Det bekymrer oss. Les Barneombudets kronikk i VG.