VG tar feil om ungdomsstraff

Debattinnlegg publisert i VG april 2023

På lederplass skriver VG at det er uhørt at 3 av 10 ungdommer ikke fullfører ungdomsstraff. Videre tegnes det et bilde av at ungdom som avbryter ungdomsstraff ikke møtes med konsekvenser, og at terskelen bør være lavere for å fengsle disse ungdommene. Dette er meninger som det er vanskelig å la stå uimotsagt.

Det er en uriktig påstand at det ikke får konsekvenser å bryte vilkår satt i ungdomsstraffen. Dommer på ungdomsstraff fastsetter alltid en subsidiær fengselsstraff som gjenspeiler lovbruddet grovhet. Hvis ungdommen ikke følger opp vilkår i ungdomsstraffen eller begår ny kriminalitet, vil først kontroll og krav skjerpes. Om det ikke virker sendes saken tilbake til retten for ny behandling. Erfaringer fra praksis viser imidlertid at det kan ta lang tid før saken behandles på nytt, og at ungdommen blir gående lenge uten nødvendig oppfølging. Det fremstår uheldig både for ungdommen og fornærmede.

Det er likevel lettvint og historieløst å foreslå mer bruk av fengsel. Ifølge norsk lov skal fengsel for ungdom brukes som siste utvei. Dette fordi fengsel ikke i tilstrekkelig grad motvirke ny kriminalitet. Tidsrammen for ungdomsstraffen settes fra 6 måneder opptil 3 år og oppfølgningen som gis skal ta tak i de bakenforliggende årsakene til kriminaliteten.

Mens leder i VG ser begrensninger ved ungdomsstraffen, ser vi lyspunkter. 7 av 10 fullfører straffen, til tross for at dette er ungdom med store sammensatte utfordringer. Dagens kunnskapsgrunnlag viser at mange får god hjelp, og står bedre rustet til å leve et liv uten kriminalitet etter endt ungdomsstraff.

Men ungdomsstraffen har et forbedringspotensial, spesielt overfor de unge lovbrytere med store oppfølgingsbehov.

Både for de domfelte og for ofrene er det viktig at det kommer en reaksjon fra samfunnet når det begås alvorlig kriminalitet. Etter vårt syn er det særlig to utfordringer som må løses

For det første tar det i dag for lang tid fra ungdom bryter vilkår i straffen til de får en reaksjon. Innføring av domstolskontroll, både ved fastsettelse av og endring av vilkår, vil gitt bedre rettsikkerhet og fleksibilitet ved gjennomføringen.

For det andre mangler det gode tiltak i kommunene og helseforetakene, som vold- og sinnemestring, rusoppfølging, dagtilbud og psykisk helsehjelp overfor målgruppen.

Debatten fremover bør handle om å bedre innhold og rammer for ungdomsstraffen og ikke lettvinte krav om økt bruk av fengsel. Sistnevnte tjener ikke samfunnet på sikt.

Inga Bejer Engh, barneombud