Styrer frykt eller fakta neste krise?

Kronikk i Aftenposten, november 2023

For mange barn og unge er ikke koronakrisen over. Men hva er lærdommen vi tar med oss til neste krise?

De langsiktige konsekvensene av pandemien for barn og unge ser vi konturene av nå. Tapt læring, psykiske plager og økt pågang til hjelpetjenestene. For mange barn og unge er ikke krisen over.

I Aftenposten har det den siste uken vært pekt på hvem som hadde ansvaret for beslutningene som rammet barn. Men nå er det er enda viktigere å trekke lærdom av pandemien, for å planlegge best mulig helseberedskap for fremtiden.

Når to koronakommisjoner og et koronautvalg konkluderer med at barn og unge bar en uforholdsmessig stor byrde ved tiltakene, er det god grunn til å se nærmere på hvorfor dette skjedde til tross for at målsettingen var det motsatte.

Hva er det som bidro til at målsettingen om å beskytte barn og unge ikke ble nådd?

Hva lærdommen må være

Statistikken viser at dødeligheten i Norge og Sverige var omtrent den samme i pandemiårene sett under ett. Dette til tross for at norske barn levde med helt andre begrensninger knyttet til skolegang, fritidsaktiviteter og karanteneregler enn i Sverige.

Spørsmålet er om vi evnet å se helhetlig på konsekvensene av tiltakene som rammet barn, eller om vi ble for opptatt av å løse ett problem, som her var smitte. Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell har skrevet bok og sier at Sverige var opptatt av hvordan tiltakene påvirket andre deler av folkehelsen, og at stengte skoler kunne ha svært negative effekter på barns helse og fremtid. Hadde vi et for snevert folkehelsebegrep i Norge, og vektet vi de negative konsekvensene for barn for lite fordi de var lite målbare da avveiningen ble gjort?

Gjennom pandemien kom det 15 ekspertrapporter om hvilke konsekvenser tiltakene hadde for barn, og om barnas rolle i smittespredningen. De fastslo fra første stund at skoler, fritidsaktiviteter og ulike tjenester rundt barn burde være mest mulig åpne. Mye kan tyde på at kunnskapen ikke alltid nådde frem til de som traff beslutningene, eller ikke ble tillagt tilstrekkelig vekt.

Lærdommen må være at de med kunnskap om barn og unge må sitte rundt bordet der beslutninger treffes, slik at konsekvensene for samfunnet blir tilstrekkelig belyst og vektlagt.

Må lage helt andre systemer

Myndighetenes avveininger skjedde ikke upåvirket av det offentlige ordskiftet. I første periode av pandemien løftet mediene i liten grad frem ulike syn på tiltakene, og dødstallene ble i liten grad satt i perspektiv. Stemmene som nådde gjennom, var i stor grad fra dem som var preget av frykt og ropte om strengere tiltak.

Dette viser hvor viktig det er at myndigheten tar på alvor at barn og unge har rett til å bli hørt når det treffes beslutninger som berører dem. Myndighetene må derfor lage helt andre systemer for at barns rett til medvirkning også blir en realitet i en langvarig krise.

Jeg venter i spenning på hvordan regjeringen vil følge opp evalueringen av pandemien. Den kommende helseberedskapsmeldingen bør gi råd om hvordan vanskelige avveininger skal gjøres for å sikre et bredt folkehelseperspektiv av hensyn til fremtidens generasjoner.

Barneombud Inga Bejer Engh