Sikkerhetsnettet fungerer ikke for alle barn

Kronikk publisert i Kommunal Rapport 6. februar 2025.

Sosialhjelpen strekker ikke til. En familie som lever på denne inntekten alene, vil ikke ha råd til å spise seg mett hver dag eller å kjøpe inn en ny vinterjakke når den gamle er utslitt eller fravokst.

Det er konklusjonen fra forbrukerforskningsinstituttet SIFO som har sett på nivået for de veiledende satsene for sosialhjelp. Likevel velger det store flertallet av kommuner å følge det veiledende nivået. Bare noen få er over, som noen av storbyene. Noen kommuner legger seg også under disse satsene. Når vi i tillegg kan lese i SIFOs siste dyrtidsrapport at uten styrking av tiltakene overfor de mest sårbare økonomiske barnefamiliene, vil disse risikere å bli fastlåst i vedvarende økonomisk utrygghet, bør dette være en tydelig vekker for kommunene.

Tanken bak sosialhjelpen er at den skal være kortvarig. Dette skal være krisehjelp. Men for noen er denne krisen med for lite penger den normale hverdagen, ikke et unntak. Over 20.000 barn vokser opp i familier der de har mottatt sosialhjelp i 10–12 måneder. Vi mener myndighetene ikke gjør nok for å unngå at disse barna vokser opp i familier der det ikke finnes nok penger til alle dagens måltider eller varme vinterklær. Argumentet er frykten for at en for raus sosialhjelpssats kan gjøre at folk velger å stå utenfor arbeidslivet, fordi de tjener mer på sosialstønad enn på lønn. Men den bekymringen kan ikke få trumfe barns rett til å vokse opp i økonomisk og sosial trygghet, slik det er slått fast i barnekonvensjonens artikkel 26 og 27. Professor emeritus ved Oslo Met, Mons Oppedal, har stilt spørsmål ved om vedvarende lave sosialsatser og det store rommet for kommunalt skjønn kan være i strid med nettopp barns rett til å vokse opp i økonomisk trygghet.

Barneombudet ønsker at regjeringen skal foreslå å lovfeste barnets beste og barns rett til å bli hørt i sosialtjenesteloven, Nav-loven og folketrygdloven. Samtidig ser vi et behov for at det satses ytterligere på kompetanseheving i Nav. Det er nødvendig for å sikre at barns rettigheter faktisk blir ivaretatt i de daglige vurderingene som gjøres på et Nav-kontor. I det siste nasjonale tilsynet med hvordan Nav vurderer barns behov når foreldre søker om sosialhjelp, avdekket Helsetilsynet omfattende svikt. Det var lovbrudd ved 58 av 68 Nav-kontor. Barnekonvensjonen stiller også krav om at barn skal få mulighet til å si hva de mener. Tilsynet viste at Nav-kontorene sjelden ga barn denne muligheten.

Å vokse opp i fattigdom i Norge preger nesten alt i livet til barna det handler om. De kan mangle nok og sunn mat. De kan mangle klær som passer for årstiden. De kan mangle penger til bursdagsgave eller til å være med på kino. Vi vet at foreldre strekker seg det de kan for å beskytte ungene mot konsekvensene av dårlig råd, men mange får likevel ikke til dette. Fattigdom skaper et stort og destruktivt stress for disse familiene, som igjen gir mange negative utslag for barns oppvekstsvilkår og framtidsmuligheter.

Vi i Barneombudet ser at historiene til de ungene som kommer innenfor barnevern og kriminalomsorg, veldig ofte starter med en historie om en familie med dårlig råd. Klarer vi å gjøre noe med den situasjonen, kan vi klare å endre resten av historien for mange.

Diskusjonen om sosialhjelpssatser hører derfor hjemme i en diskusjon om barns rett til å vokse opp med alle de mulighetene de fortjener å få, ikke bare om strategier for å få folk i jobb.

Sosiale tjenester omtales ofte som samfunnet siste sikkerhetsnett. I dag fungerer ikke dette sikkerhetsnettet slik det skal for barn og unge. Satsene er for lave, og det er stor risiko for svikt i kartleggingen og oppfølgingen av barns behov.

Sosialhjelpssatsene må justeres til et forsvarlig nivå, der barns grunnleggende rettigheter ivaretas. Å sette det veiledende nivået dit er et statlig ansvar. Men det å sikre at familier med barn får høy nok støtte til å ivareta barnas grunnleggende rettigheter må hver og en kommune ta.

Barneombud, Mina Gerhardsen