Ripe i lakken for norsk skole

Denne kronikken ble publisert i VG den 19. juli 2022

Juli skal brukes til sommerferie, ikke til å grue seg til skolestart.

Mens barn over hele landet nyter en etterlengtet sommerferie, er det noen som har lagt et tråere skoleår bak seg enn nødvendig – og som ikke ser frem til oppstart i august.

I en tid der vi har sett prisverdige oppgjør med utenforskap, eksempelvis i forbindelse med pandemien eller opp mot russetiden, er det andre former for utenforskap som både er uløst og som fortsatt pågår med vitende og vilje ved norske skoler.

Det kan ikke fortsette.

I dag brytes loven daglig ved at mange skolebarn mangler tilgjengelige digitale læremidler. Blinde, synshemmede, dyslektikere, hørselshemmede og elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon utgjør mellom 5 -10 prosent av alle skolebarn.

Mange av disse utsettes for en skolehverdag de ikke har mulighet til å mestre. Dette forhindrer faglig progresjon, noe som påvirker deres utvikling som mennesker og fremtidige arbeidsmuligheter.

Over lang tid har skoleeleven Petter og hans mor snakket om hvordan skolehverdagen hans blir preget av utilgjengelige lærebøker. Vi ertakknemlige for at Petter og hans familie deler sine opplevelser for at problemet skal få oppmerksomhet.

Det burde likevel ikke vært nødvendig.

Det finnes nemlig ingen tvil om hva Petter og andre i hans situasjon har krav på: Norsk lov sier at alle læremidler, fra pensumbøker til læringsplattformer og ordbøker, skal være utformet slik at teksten skal kunne høres eller leses med hjelpemidler for de som ikke ser, hører eller har lesevansker på annen måte.

Retten til utdanning er nedfelt i Grunnloven. Både barnekonvensjonen og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår også fast at barn med nedsatt funksjonsevne skal ha lik rett til skole og utdanning som alle andre. CRPD krever at Norge treffer tiltak for å sikre at IKT er tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Også likestillings- og diskrimineringsloven inneholder en plikt til universell utforming av IKT-løsninger. Loven slår fast at brudd på plikten til universell utforming regnes som diskriminering.

Likevel er det altså mange barn som ikke får de læremidlene de trenger.

En nylig publisert rapport viser at de aller fleste læremidler fortsatt har betydelige avvik fra kravene. Både Likestillings- og diskrimineringsombudet og Barneombudet får henvendelser fra foreldre og organisasjoner om at dette får alvorlige konsekvenser for barn med blant annet synsnedsettelser eller dysleksi.

Det er gjentakende påminnelser om at tempoet for å bedre barnas situasjon går for sakte.

Det betyr ikke at lyspunktene ikke finnes. Itslearning er en digital læringsplattform som benyttes på flere skoler, blant annet i Oslo, men som ikke kan brukes av blinde elever.

Oslo kommune ved Utdanningsetaten ble klaget inn for Diskrimineringsnemnda, og nemnda konkluderte nylig med brudd på likestillings- og diskrimineringsloven. Utdanningsetaten ble pålagt å rette feilene med frist til 1. august.

For å sikre gjennomføringen av pålegget, vedtok nemnda tvangsmulkt med 5000 kroner per virkedag om retting ikke er foretatt innen den datoen.

Vedtaket er bra, men kampen er ikke slutt.

Nå må det jobbes for at flere barn føler seg ivaretatt på skolen, fremfor å oppleve at deres egne myndigheter spenner ben på dem i undervisningen.

Likestillings- og diskrimineringsombudet og Barneombudet mener derfor at det er nødvendig med et nasjonalt organ som kan kvalitetssikre og godkjenne alle digitale læremidler før de tas i bruk.

Utdanningsdirektoratet har i dag en tilskuddsordning for kjøp av digitale læremidler for kommuner og skoler. Det er Statped som har fagansvaret for ordningen, mens Utdanningsdirektoratet har det administrative ansvaret.

For at læremidlene skal komme på listen, skal forlagene eller tilbydere krysse av på en egenerklæring om at de oppfyller blant annet tekniske krav til universell utforming.

Ofte oppfyller de likevel ikke disse. Vi mener læremidlene må kvalitetssikres før kommunene og skolene kjøper inn og tar disse læremidlene i bruk.

Utilgjengelige læremidler reiser også problemstillinger som manglende standarder for tekniske løsninger, lav kompetanse hos produsenter, innkjøpere og lærere, pedagogiske utfordringer og tvetydig forståelse av lovverk og ansvar. Dette er blant flere problemstillinger som skal drøftes på en konferanse vi sammen skal arrangere til høsten.

I mars kalte kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen situasjonen for uholdbar. Hun sa at hun ville ta kontakt med kommunal- og distriktsministeren og kunnskapsministeren for å finne en varig løsning.

Den løsningen må komme raskt, for situasjonen er alvorlig. En ekskluderende skolehverdag vil få alvorlige konsekvenser for barna.

Det er også en ripe i lakken norsk skole ikke kan leve med.

Inga Bejer Engh, barneombud

Bjørn Erik Thon, likestillings- og diskrimineringsombud