Regjeringen må se barns beste – også i statsbudsjettet

Denne kronikken ble publisert i Aftenposten den 14. august 2022.

Regjeringens budsjettkonferanse er et selskap der voksne sitter rundt bordet for å karre til seg størst mulig del av kaka. Når forlot vi barnebursdagens prinsipp om å dele, slik at det ble nok til alle?

Det blir trangere tider fremover, også i kommende statsbudsjetter. Som barneombud har jeg tre innspill til hvordan regjeringen kan bidra til å gi barn og unge en bedre oppvekst.

1. Tenke helhetlig

Samfunnet setter inn store ressurser for å gi barn og unge gode liv. Likevel er innsatsen ofte stykkevis og delt, og vi strever ofte med å fange opp barn som sliter og å gi dem riktig hjelp.

Kampen om budsjettkronene blir fort en kamp om enkeltsatsinger, der helheten forsvinner. Da risikerer samfunnet å bruke penger feil og heller ikke treffe målrettet med tiltak. Det er avgjørende at departementene har en felles problemforståelse av de utfordringer vi har ved politikkutformingen rundt barn, og enes om hvordan dette skal løses både i regelverk og budsjetter.

Et eksempel på manglende helhetstenkning var da Justisdepartementet innførte nye straffereaksjoner for ungdom, som et alternativ til fengsel. Straffen forutsetter at det er gode hjelpetiltak i kommunene. Likevel ble det innført uten at det ble avklart hva andre departementer, som har ansvar for barnevern og helse, måtte ha på plass for at reformen skulle lykkes. Derfor sliter myndighetene fortsatt med å gi straffen et innhold som motvirker ny kriminalitet og vi har stadig en debatt om bruk av mer fengsel overfor ungdom.

2. Forebygging

Forskning viser at å bruke ressurser på forebygging tidlig i barns liv er mest lønnsomt for samfunnet. Reparasjon av manglende forebygging er dyrt. Det resulterer i kostbare straffesaker og fengselsplasser, og dyre barnevernsinstitusjoner opprettet kun for ett enkelt barn.

Modige politikere tør å tenke langsiktig når ressursene skal fordeles i budsjettet. Forebyggende tiltak som ikke har kortsiktig gevinst, gir bedre resultater enn punktinnsatser der man blir løpende etter problemer som oppstår.

3. Se på effekten

Når det settes i verk tiltak med stor betydning for barn, har vi ikke råd til å feile. Likevel slår vi oss ofte til ro med at vi ikke får vite om et tiltak fungerer etter hensikten. Myndighetene må i større grad sikre at vi får kunnskap om tiltak har ønsket effekt eller om det har utilsiktede virkninger, som gjør at vi bør endre kurs.

I år fikk kommunene større økonomisk ansvar for tiltak i barnevernet, med mål om å sette inn flere ressurser på forebygging. For å lykkes, kreves kommunepolitikere som setter i gang forebyggende tiltak de kanskje selv aldri får se gevinsten av. Regjeringen må følge tett med på om denne reformen faktisk bedrer barns oppvekstsvilkår, og om den har negative følger for barn som trenger hjelp av barnevernet.

Snart skal de siste brikkene i budsjettet for 2023 legges. Jeg krysser fingrene for at vi ser en regjering som samarbeider på tvers og tenker helhetlig. En regjering som tør å sette i gang endringer for barn som vi kanskje ikke ser resultater av før på lang sikt, lenge etter neste valg.

Barneombud Inga Bejer Engh