Nedtrappingsplan for psykisk helsehjelp?
Siden forrige «opptrappingsplan for psykisk helse» ble lagt frem, har det gått fra vondt til verre for barn med psykiske plager. Så hva kan helseminister Ingvild Kjerkol gjøre nå?
Barn og unge som kjenner på tunge tanker og uro, har søvnproblemer eller vansker med å komme seg på skolen og fungere sosialt, trenger en dør å banke på for å få hjelp. Men i dag skal du ha flaks hvis du bor i en kommune som tilbyr et lavterskeltilbud om psykisk helsehjelp. Mange steder er døren stengt.
Bare to av tre kommuner har et lavterskeltilbud, og det finnes ikke nasjonale krav til hva disse skal bestå av. Samtidig melder mange kommuner at psykiske helseproblemer hos barn og unge bare øker.
Flere barn trenger psykisk helsehjelp
Andelen unge jenter som blir behandlet for psykiske lidelser har steget fra 3,9 prosent til 5,4 prosent på ti år. Gjennomsnittlig ventetid for å få hjelp av spesialisthelsetjenesten (BUP) har økt til rundt 50 dager. Dette er lang tid i et barns liv.
Oslo universitetssykehus har rapportert at antallet unge med spiseforstyrrelser økte med 29 prosent fra 2019 til 2020, og sykehuset i Vestfold om en økning på nesten 40 prosent. Dette skjer samtidig som ansatte i helsetjenestene forteller om manglende kapasitet, og helseforetakene varsler store kutt i det psykiske helsetilbudet for barn.
Mange foreldre har kontaktet Barneombudet med alvorlig bekymring for at barna deres ikke får den hjelpen de trenger. Jeg er også kjent med tragiske utfall for enkelte.
Opptrapping – ikke nedtrapping
Opptrappingsplanen forrige regjering la frem for fire år siden var et mageplask. Til tross for gode intensjoner, besto planen av vage løfter og manglet konkrete forpliktelser til stat og kommuner. Det samme må ikke skje igjen.
Derfor forventer jeg at den nye opptrappingsplanen som helseministeren legger frem i vår:
- Gir et reelt løft for barn og unges psykiske helse, med konkrete løsninger for dagens og fremtidens utfordringer. Regjeringen må sikre unge tilgang til psykisk helsehjelp i kommunene og øke kapasiteten i spesialisthelsetjenesten, med god kompetanse og nok ressurser. Dette er to nivåer som er gjensidig avhengig av hverandre for at unge skal få god helsehjelp.
- Setter barn og unges behov i sentrum for utvikling av hjelpetjenestene i kommunene og BUP. Tjenester utviklet etter modell for voksne møter ikke barns behov for tilgjengelighet og fleksibilitet. Rask og riktig hjelp på rett sted er avgjørende for om barn og unge mestrer skole, venner og fritid.
- Definerer tydelige krav til hva et lavterskeltilbud om psykisk helsehjelp skal inneholde. Det må ikke være tvil om hva kommunene skal kunne tilby av hjelp.
Dagens psykiske helsevern er fortsatt ikke er rigget godt nok for å oppfylle barns rett til best mulig helsehjelp. Derfor trenger vi politisk handlekraft til å gjøre nødvendige endringer som sikrer psykisk helsehjelp på barns premisser. For at opptrappingsplanen ikke skal bli en «nedtrappingsplan», må den gi tydelig retning og et reelt løft til det beste for barn.
Inga Bejer Engh, barneombud