Lytt til dem som uteblir - Kronikk om ufrivillig skolefravær

Kronikk om ufrivillig skolefravær i Dagsavisen, februar 2024

Lytt til hva elevene selv mener om ufrivillig skolefravær

Det er mange piler som peker feil vei i skolen for tiden, blant annet høyere fraværstall, økende mobbetall og synkende trivsel. Dette er symptomer på at skolesystemet ikke alltid er til alle barns beste.

Skolefravær er et alvorlig samfunnsproblem. Mange barn opplever at det er for vanskelig å være på skolen, selv om de ønsker å være der. Skolefravær utfordrer flere av barns rettigheter, særlig barns rett til utdanning og utvikling.

Barneombudet har derfor innhentet råd fra en gruppe ungdom som har erfaring med skolefravær. De har laget en rapport om hva som gjør det vanskelig å være på skolen, og gir råd om hvordan myndighetene og skolene kan forebygge og følge opp fravær.

Navnet på rapporten er «One size fits all?». Ungdommene mener at vi har et skolesystem som ikke passer for alle elever.

Ungdommenes budskap er klart; det er behov for en mer fleksibel skole. De mener vi må ha en skole som bedre tilpasser seg alle elever, og hvor det er godt å være for alle.

Ungdommene vi har snakket med forteller at fraværet deres ofte skyldtes forhold i skolen. Det kan handle om mangel på tilrettelegging, ensomhet og mobbing. De forteller om en skolehverdag de ikke mestrer, og hvor opplevelsen av stress og press blir overveldende. Når utfordringene blir for store venter en tilværelse hjemme uten venner og sosialt liv.

Det er bekymringsfullt å høre at det var lite eller ingen oppfølging når de ble borte fra skolen. Ungdommene opplever det som å bli definert ut av skolen, og de fikk verken informasjon eller mulighet til å gjøre skolearbeid hjemme. Da de kom tilbake forteller de at det ventet en uforutsigbar situasjon og et enda større press for å holde tritt. Et eksempel er at en av ungdommene måtte ta 11 prøver på to uker for å ta igjen det tapte. Da er det ikke vanskelig å forstå at det kan bli for krevende å komme tilbake igjen.

I rapporten gir ungdommene en rekke råd om hvordan skolene kan lykkes bedre i å forebygge fravær og få eleven tilbake. De ønsker seg en skole hvor både undervisningsmetoder, organisering og vurderingsform tilpasses elevene i større grad enn i dag. De mener at skolen tidlig må fange opp utfordringene noen elever har, og finne løsninger sammen med eleven. Og ikke minst ønsker de seg en skole hvor lærerne har kapasitet til å følge dem opp, og kompetanse til å hjelpe. Flere av ungdommen fikk hjelp av en støttespiller som har ivaretatt dem og funnet gode løsninger. Det kan ha vært en lærer, rådgiver, eller en annen fagperson i “laget” rundt eleven. Det var ikke en person de ble tildelt, men som de gradvis fikk tillit til. Betydningen av den ene viktige voksenpersonen er også fremhevet i forskningen.

Ungdommenes erfaringer viser hvor viktig det er at skolen tilpasser seg elevene i større grad og kan skreddersy et opplegg slik at de kan få god støtte til å komme tilbake til skolen.

Jeg har lenge påpekt at myndighetene må styrke “laget” rundt barn og unge med mer kompetanse og ressurser. I Hurdalsplattformen sier regjeringen at de vil styrke laget rundt elevene. Jeg håper at den nye kunnskapsministeren snart kommer på banen. Dette kan være nøkkelen for å få mange barn som er hjemme tilbake til skolen. Jeg frykter at laget rundt barn og unge har blitt et politisk lovord uten innhold.

Et annet viktig tiltak som kunnskapsministeren må ta fatt i er å få bedre medvirkning fra barn og unge i arbeidet de gjør. For problemet er kanskje at de ikke har spurt de det gjelder. Denne rapporten er ett bidrag fra noen ungdommer til myndighetene og ansatte i skoler og ulike kommunale hjelpetjenester. Jeg håper at myndighetene bruker denne rapporten, men også at de selv innhenter mer kunnskap fra barn og unge.

De som har kjent på utenforskap sitter på viktig kunnskap som må benyttes for å løse utfordringene i skolen. Det krever at de blir sett og lyttet til, og at de møter voksne med ønske, kapasitet og kompetanse til å ta grep.

Barneombud Inga Bejer Engh