Løsningen er ikke en avlogget hverdag

Kronikk publisert i Dagsavisen 15. juli 2024.

Barn og unge har rett til å være inkludert, også digitalt.

I Dagsavisen 11. juli skriver Gabriel Qvigstad Trampe, leder i Grünerløkka Arbeiderpartilag, at Barneombudet må se barnekonvensjonen i sin helhet når det gjelder sosiale medier. Trampe viser til et intervju med NRK der jeg uttalte at Barneombudet er skeptisk til at myndighetene skal sette en absolutt aldersgrense for barn i sosiale medier, fordi det kan utfordre en rekke rettigheter som barn og unge har, som retten til deltakelse, ytringsfrihet og informasjon.

Trampe minnet om andre rettigheter som barn også har på dette området, som blant annet retten til beskyttelse som er nødvendig for barnets trivsel, retten til privatliv og retten til å beskyttes mot fysisk vold og narkotiske stoffer.

La meg oppklare vårt synspunkt.

Dagens aldersgrense

Det digitale livet er en viktig arena for barn og unge, som de har rett til å delta på. Samtidig har blant annet barn og unge, som Trampe påpeker, rett til beskyttelse.

Barneombudet har derfor vært opptatt av at myndighetene må ta en større rolle i dette arbeidet, og vi har gjentatte ganger påpekt at regelverket som skal beskytte barn og unge på nett, er utdatert, må gjennomgås og tilpasses dagens virkelighet. Vi venter fremdeles på stortingsmeldingen om trygg digital oppvekst som har vært varslet i flere år. Dette er et område hvor den digitale utviklingen går raskt og myndighetene løper etter.

Myndighetene må ta ansvar for å få på plass et regelverk som går overens med dagens virkelighet, skjerpe innholdskravene til plattformene og sørge for reell håndheving ved overtramp. Plattformene må på sin side ta større ansvar for at barn ikke blir utsatt for upassende innhold.

Myndighetene bør etter vårt syn heller rette innsatsen mot å få på plass en reell overholdelse av dagens anbefalte aldersgrense på 13 år, enn å sette en absolutt aldersgrense med høyere alder. Risikoen med å fokusere for mye på aldersgrenser og aldersverifisering er at andre og mer treffende tiltak ikke blir iverksatt, som uansett er nødvendige for å ivareta barns rett til beskyttelse.

FNs barnekomité

Norske myndigheter er forpliktet etter barnekonvensjonen til å sørge for at digitale aktører respekterer og beskytter barns rettigheter. Barneombudet har etterlyst at myndighetene og bransjen selv tar plikten sin på alvor – å sørge for at barnets beste er et grunnleggende hensyn ved utvikling av all teknologi som berører barn. Dette må få betydning for valg av løsninger, for eksempel omfanget av datainnsamling, utforming av algoritmer og beskyttelsesmekanismer.

FNs barnekomité overvåker at statene overholder barnekonvensjonen. Komiteen har påpekt overfor norske myndigheter at når det skal utarbeides lover, politikk og tjenester som handler om det digitale miljøet, bør myndighetene sørge for å ha en aktiv dialog med barn. Myndighetene bør iverksette egnede sikkerhetstiltak og ta behørig hensyn til barns synspunkter når de utvikler produkter og tjenester.

Komiteen sier og at myndighetene «bør gjennomgå, vedta og oppdatere nasjonal lovgivning i tråd med internasjonale menneskerettighetsstandarder for å sikre at det digitale miljøet er forenlig med rettighetene som er fastsatt i konvensjonen». Den oppfordrer også myndighetene til å sikre at politikkutforming om barns rettigheter spesifikt skal inkludere det digitale miljøet, og at det bør innføres reguleringer, bransjeregler, designstandarder og handlingsplaner som ivaretar dette.

Å idealisere en «offline» hverdag er ikke veien å gå.

Så langt har vi sett lite til noe av dette i regjeringens arbeid. Det vi derimot ser, er at regjeringen vil innskrenke barns rettigheter til deltakelse fordi voksne ikke tar ansvar for at barn og unge kan være trygge på nett. Stikk i strid med hva barnekomiteen anbefaler, nemlig at myndighetene: «bør beskytte barn mot skadelig og upålitelig innhold og sørge for at relevante forretningsforetak og andre leverandører av digitalt innhold utvikler og innfører retningslinjer slik at barn trygt kan få tilgang til ulikt innhold, idet de anerkjenner barns rett til informasjon og ytringsfrihet, samtidig som de beskytter dem mot skadelig materiale i tråd med deres rettigheter og gradvise utvikling av evner og anlegg».

Rett til å være inkludert

Det digitale miljøet er en oppvekstarena, og det er viktig for demokratiet at barn og unge får delta. Trygghet er sentralt for aktiv medvirkning i samfunnet, og myndighetene har et stort ansvar for at barn og unge kan ferdes trygt på nett. Å idealisere en «offline» hverdag for å beskytte barn og unge mot skadelig digitalt innhold, er ikke veien å gå. Vi må heller sørge for å utvikle gode verktøy for å styrke barn og unges sikkerhet.

Myndighetene må ta et mye større ansvar og stoppe det som er ulovlig eller skader barn og unge på nett, uten at deres deltakelse og beskyttelse blir innskrenket. Barn og unge har rett til å være inkludert, også digitalt.

Det er på tide at kravene til nettaktørene skjerpes og at bransjen selv tar et mye større ansvar for hva de tilbyr på sine plattformer. Dette er noe ungdom vi har snakket med, også er opptatt av. Et sted å begynne er at regjeringen sørger for å forby algoritmestyrte feeder og profilbasert reklame. Det vil være mer virksomme tiltak enn kun å arbeide for aldersgrenser for barns deltakelse i sosiale medier.

Hilde Silkoset, seniorrådgiver i Barneombudet