Igjen nedprioriteres noen av våre mest utsatte barn

Dette innlegget var på trykk i Aftenposten 2. desember.

Utfordringene for barnevernet står i kø. Tilsyn og rapporter har de siste årene vist at det er behov for forbedringer på en rekke områder innenfor barnevernsfeltet. Et tilbakevendende tema er kompetansen til de ansatte.

Mange av barnevernets oppgaver er komplekse og krevende. De omfatter også ofte inngripende myndighetsutøvelse. Dette gjør at det må stilles strenge krav til hvordan tjenesten utøves og organiseres, og ikke minst til ansattes kompetanse.

Flere tilsynsrapporter har de senere årene pekt på svikt i analysene og vurderingene i barnevernssakene. Jeg er derfor svært glad for at regjeringen har startet et kompetanseløft for de ansatte i barnevernet. Dessverre er satsingen nå i spill.

Krav til mastergrad

Ett av tiltakene fra regjeringen har vært å styrke grunnkompetansen til de ansatte gjennom et krav til mastergrad. Forslaget til kompetansekrav og utdanning er dessverre langt fra godt nok. Igjen står vi i fare for at noen av våre mest utsatte barn nedprioriteres.

Barnevernet trenger ansatte som er spesialister på å gjøre de vanskelige vurderingene de er satt til å gjøre. Dette krever en spesialisert utdannelse.

Bufdir kom i 2019 med en utredning om hvilken kompetanse som er nødvendig for å jobbe i barnevernet. Der konkluderte de med at en enhetlig femårig integrert mastergrad i barnevern best ivaretar barnevernets behov for kompetanse. Til sammenligning ble lærerutdanningen endret i 2016 til femårig integrert master fordi regjeringen ønsket en utdanning på det analytiske nivået som kreves.

Ikke fulgt fagdirektoratets råd

Regjeringen har nå likevel foreslått to barnevernsfaglige masterutdanninger. Det er vanskelig å forstå hvorfor departementet ikke har fulgt rådet fra eget fagdirektorat.

Regjeringen har foreslått en master i barnevern for barnevernspedagoger og en master i barnevernsarbeid for dem med annen bakgrunn, for eksempel sosionomer.

Forslaget til retningslinje for master i barnevernsarbeid gir grunn til bekymring. Mange høringsinstanser har reagert på de grunnleggende manglene i innhold.

Gir ikke nødvendig kompetanse

Selv om begge mastergradene skal kvalifisere til de samme arbeidsoppgavene i barnevernstjenesten, gir ikke innholdet den kompetansen Bufdir mener er nødvendig.

Utdanningen ivaretar hverken krav om forsvarlig rettsanvendelse, utredning eller analysekompetanse. Dette er alvorlig, siden det er nettopp på disse kompetanseområdene det er blitt pekt på svikt.

Flere høringsinstanser mener det er en risiko for at utdanningsinstitusjonene vil foretrekke å tilby kun én av mastergradene. Dersom dette blir mastergraden som tunge høringsinstanser mener ikke gir tilstrekkelig kompetanse, er det virkelig grunn til bekymring.

Kan ikke gjøres halvveis

Det er mange ansatte i barnevernstjenesten som hver dag strekker seg langt for å gjøre en god jobb. Jeg mener ikke at barnevernet utelukkende bør bestå av barnevernspedagoger med en femårig mastergrad. Et flerfaglig miljø er viktig. Men de som skal utføre kompleks og inngripende myndighetsutøvelse, må være utdannet og opplært nettopp i dette.

Når det skal gjøres et nødvendig kompetanseløft i barnevernet, kan ikke dette gjøres halvveis. Regjeringen må sikre at masterutdanningene som det legges opp til, har et innhold som gir ansatte i barnevernet nødvendig kompetanse. Det er ikke for sent å snu.

Det er på tide at barnevernets krevende samfunnsmandat gjenspeiles i kompetansekrav og utdanning. Jeg håper det er politisk vilje til å gjennomføre et reelt kompetanseløft for å sikre rettssikkerheten til noen av de mest utsatte barna i samfunnet.