Hvorfor er det så mange barn som ikke klarer å være på skolen?

Kronikk publisert i VG 30. september 2022

Langvarig, ufrivillig skolefravær ser ut til å gjelde et økende antall elever. Jeg er urolig for utviklingen. Nå er det på høy tid at skolemyndighetene tar grep.

Utenforskap kan få alvorlige konsekvenser

Ingen er i tvil om at det er best for barn og unges utvikling å være del av fellesskapet på skolen. Å stå utenfor i tidlig alder, gir dårlig grunnlag for videre deltakelse i samfunnet. Til tross for at livsmestring, inkludering og rett til tilpasset opplæring er grunnleggende mål i skolen, så er ikke skolehverdagen trygg og inkluderende for alle elever.

Det kan være mange og sammensatte grunner til at elever har et bekymringsfullt skolefravær. Årsaken kan finnes i miljøet rundt eleven på skolen, på fritiden, knyttet til hjemmeforhold, eller egen psykisk helse. Felles for disse elevene er at de føler det ubehagelig å være på skolen.

Retten til utdanning strekker seg langt

Retten til utdanning er forankret både i barnekonvensjonen artikkel 28 og 29, og i Grunnloven § 109. Opplæringsloven gir i tillegg alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Skolene må fange opp bekymringsfullt fravær tidlig. De bør undersøke hva omfanget er og hva grunnene kan være, og iverksette tiltak så tidlig som mulig. Skolene og kommunene har ansvar for å følge opp og tilrettelegge, slik at eleven får oppfylt sin rett til utdanning. Det kan bety at skolen må skreddersy et opplæringstilbud for disse elevene.

Lytt til elevene og samarbeid med foreldrene

Medvirkning og retten til å bli hørt er en rettighet alle barn og unge har. Eleven må involveres for at undersøkelser og tiltak skal bli treffsikre. Vi vet at tiltak som eleven foreslår, kan skape et større eierforhold til prosessen framover, og øker muligheten for å lykkes.

Et godt samarbeid mellom skole og hjem er helt avgjørende for å få elever tilbake til skolen. Det hviler et stort ansvar på skolen som den profesjonelle part i å skape et godt samarbeidsklima til det beste for eleven. Det er belastende å være foreldre til barn som ikke klarer å være på skolen. Mange er dypt bekymret på vegne av barnet sitt, og kan også føle skyld fordi de ikke «greier» å få barnet på skolen.

Det kan ofte være nødvendig å involvere flere aktører for å hjelpe eleven tilbake til skolen. Mange kommuner har etablert egne ressurs- eller nærværsteam som jobber tett sammen med skolen og foreldre. Erfaring viser at det er spesielt viktig å etablere et «lag» rundt eleven, med helhetlig kompetanse og med tydelig ansvarsfordeling. Jeg er glad for at regjeringen i Hurdalsplattformen ønsker å styrke laget rundt eleven med en tverrfaglig innsats.

Statistikk mangler

Skoler, PP-tjenester og statsforvaltere melder om et økende antall elever som har et stort skolefravær. I dag finnes det ikke statistikk på dette. Jeg er derfor glad for at kunnskapsministeren har gitt et oppdrag til Utdanningsdirektoratet for å se nærmere på omfanget av fravær i skolen.

Det er etter mitt syn et klart behov for retningslinjer for skoleeiers plikt til registrering av fravær. I Danmark har de etablert et system som tydeliggjør hvilke typer fravær det er snakk om. Med et slikt system vil både skoleeiere og nasjonale skolemyndigheter kunne få oversikt over bekymringsfullt skolefravær, og kunne følge opp med nødvendige tiltak.

Plikt til å følge opp bekymringsfullt skolefravær

For å løse dagens utfordringer er det viktig at utdanningsmyndighetene sikrer at det finnes tilstrekkelig kompetanse og gode nok rutiner i kommunene for å håndtere problemene ved skolefravær. I høring til ny opplæringslov har jeg derfor bedt om at det lovfestes flere krav til skoleeier for å følge opp bekymringsfullt elevfravær. Det er avgjørende at kravene til en oppfølgingsplikt for skoleeier er kunnskapsbaserte, og bidrar til å sikre at alle elever får oppfylt sin rett til utdanning.

Av barneombud Inga Bejer Engh