Hva virker egentlig mot ungdomskriminalitet?

Det er for tiden et politisk kappløp om å være hardest i klypa mot ungdomskriminalitet. Men hvis løsningen skal være lavere kriminell lavalder og flere fengselsplasser er vi allerede for sent ute.

Økende kriminalitet blant unge bekymrer, særlig økt voldsbruk og gruppen med gjengangere. Samtidig vet vi mye om hvem de unge i risikosonen er, og vi vet hva som kan bidra til å gi livene en annen retning.

Når regjeringen nå varsler at de ønsker å doble antall plasser i ungdomsfengslene, viser det at vi har mislyktes med det som virker best, nemlig forebygging. Det finnes gode tiltak for å hindre at barn og unge havner på skråplanet, men de brukes for lite.

Invester tidlig

Ungdom som skaper frykt i sine lokalmiljø på grunn av trusler, ran og vold har ikke tilfeldigvis havnet i et kriminelt miljø. Vi snakker om ungdom som har opplevd svikt og hull i det som skulle vært grunnmuren i en trygg og god oppvekst, fra dårlig råd og trangboddhet til vold hjemme og vansker på skolen.

Alle barn som har det vanskelig blir ikke kriminelle, men vi vet at denne listen øker sårbarheten for å bli det. Ungdom som senere dukker opp i kriminalstatistikken er godt kjent fra bunker av bekymringsmeldinger gjennom barnehage- og skoletid. Noe er kanskje gjort, men langt fra nok.

En større innsats tidlig kan gjøre forskjellen. Hjelp til foreldre så de klarer utgiftene, så det er råd til nok og sunn mat, klær som tåler norsk vinter og bursdagspresang om noen i klassen inviterer til fest. Støtte og tilrettelegging på skolen, slik at de henger med, hele veien. Mulighet til å være med på laget eller å henge på fritidsklubben. Lista er lang.

For sent ute

Men fordi vi ikke har klart å sette inn nok innsats tidlig nok, er vi der vi er og får en debatt om hva vi gjør nå når vi er for sent ute. Vippsran, knivran, trusler og vold skaper frykt og utrygghet, også for de som ikke har opplevd noe av dette. Meldinger om økt kriminalitet gjør at ungdom kan bli redde for å dra alene til byen og foreldre blir redde for å la sine unge være ute.

Økende ungdomskriminalitet skaper nye og flere ofre som må leve med frykt og traumer. Det er også skadelig for de som utøver vold eller andre typer kriminalitet. Dette er også ungdom som trenger hjelp. Ja, det trengs reaksjoner, men det må være reaksjoner som faktisk virker og kan gjøre en forskjell for framtiden. FNs barnekonvensjon er klar på at fengsel skal være siste utvei. Barn som begår kriminelle handlinger skal som hovedregel ivaretas av barnevernet.

Vi har for lav beredskap for barn i krise. Budsjettpresset på akuttinstitusjoner gjør at det ikke er råd til å ha tomme plasser for sikkerhets skyld, noe som gir risiko for at barn i krise avvises.

Som barneombud er det min jobb å vokte over barnekonvensjonen og at vi følger dens sterke føringer om å beskytte barn og sikre at barns beste alltid er med i vurderingene. Derfor må vi satse mye mer på forebygging fra tidlig alder.

Grunnmuren er forebygging

Alle er enige om at tidlig innsats er det beste. Nå er det på tide at vi faktisk lever opp til det idealet. Kommunene må ha gode og tilgjengelige fritidstilbud og oppsøkende tjenester som møter barna på deres arenaer, slik at sårbare barn blir fanget opp tidlig. Det er også nødvendig med satsinger i utsatte områder, slik regjeringen nå har varslet i budsjettet, med egne beredskapsteam og skolemiljøteam for å hindre rekruttering til kriminelle miljøer. Men det må være langsiktig innsats, og ikke prosjektbaserte tiltak.

Barn som begår eller står i fare for å begå kriminalitet må sluses inn i spesialiserte hjelpetiltak. Mange kommuner mangler i dag spesialisert hjelp for barn med alvorlige volds-, rus eller kriminalitetsutfordringer. Barnevernet må styrkes for å kunne ivareta barna med de mest komplekse utfordringene.

Et reelt løft av det kriminalitetsforebyggende arbeidet er et fellesgode. Å hindre et barn i å begå kriminelle handlinger er en beskyttelse av det enkelte barnet, men bidrar også til å gi tilbake tryggheten til de som oftest utsettes for kriminaliteten, nemlig jevnaldrende som i dag deler klasserom og fritidsarenaer med de unge gjengangerne.

Vi forventer derfor at det legges opp til en skikkelig satsing på forebygging i statsbudsjettet.

Av Barneombud Mina Gerhardsen