Etterlysning: Omtanke for hele ungeflokken

Innlegg publisert i Aftenposten 11. mars 2025

Et trygt oppvekstmiljø krever voksne som er på lag med hele ungeflokken, ikke bare sine egne barn. Varsler fra skoler og barnehager om foreldre som bare ser sine egne barn, må tas på alvor.

Se for deg at du har bursdag, men ingen kommer. Eller en bursdag der alle gutta i klassen er invitert, unntatt en eller to. Halloweenfeiring uten noen å gå sammen med på knask eller knep. Det er mange anledninger der foreldre kan bidra til inkludering eller ekskludering.

A, B og C-lag

Aftenposten har skrevet flere saker om bekymringer fra barnehager og skoler om foreldre som kun er opptatt av sitt eget barn, og ikke barnegruppa som helhet. En ny undersøkelse fra Foreldreutvalget for barnehagen forteller om konflikter med foreldre, som krever oppmerksomhet og tilpasning til eget barn. Mangel på forståelse for at barna i barnehagen er en del av en gruppe og at eget barn ikke kan være konstant midtpunkt, var et annet punkt i undersøkelsen omtalt i Aftenposten.

Det samme fenomenet kommer fram i saken der rektorer er bekymret for hvordan foreldre bidrar til utestengning. Det kan handle om at foreldre er med på å befeste A, B og C-lag på barneskolen, lager regler om hvem barna ikke får være sammen med, og inviterer til arrangementer for noen utvalgte, framfor alle.

Organisasjonen «Voksne for barn» har nylig gjennomført en spørreundersøkelse om mobbing, der hele 42 prosent av lærerne oppgir at foreldre ikke samarbeider godt med skolen om å løse problemer når deres barn kan ha utsatt andre for krenkelser. Ansvarsfraskrivelse, bagatellisering og partitaking for eget barn er noe av det skolene opplever når de tar kontakt.

Hvem er «våre barn»?

For 10 år siden kom den amerikanske sosiologen Robert Putnam med boka «Our kids». Der beskriver han hvordan det amerikanske samfunnet har endret seg, fra at «våre barn» var våre barn til at «våre barn» nå er våre egne, biologiske barn. Resten er andres barn. Dette skiftet i perspektiv er ikke et særegent amerikansk fenomen, men noe som merkes godt i hverdagen til barn her i landet også.

Skolen har et stort ansvar for å følge med og følge opp at alle barn er inkludert og har det trygt og godt på skolen. Mobbing gir utrygghet og kan gi store konsekvenser i et barneliv og for å utvikle et godt voksenliv. Fra Barneombudet side er vi opptatt av skolens rolle og ansvar. Det er behov for en styrket og mer systematisk innsats, der kunnskapen vi har om hva som faktisk virker legges til grunn. Men når elevundersøkelsen viser at nesten10 prosent av barn opplever mobbing, utestenging og krenkelser, kan ikke løsningen bare være å peke på skolen. Flere må ta ansvar.

For skolen kan ikke løse mobbeutfordringen alene. Et barneliv leves mange steder, fra barnehage og skole til skolevei, nærmiljø, fritidsaktiviteter og sosiale medier. Å bidra til et trygt og godt oppvekstmiljø som forebygger mobbing kan hverken overlates til skolen alene eller til barn alene. Som det sies: «It takes a village to raise a child». «Landsbyen», nærmiljøet og voksne som er i barns liv, må mobilisere for alle barna.

Inkludering er felles voksenansvar

Å invitere til og å sørge for at barn både inviteres til og stiller opp på bursdagsselskap og gruppeaktiviteter er et felles voksenansvar. Å følge opp skolens tilrettelegging for vennegrupper og passe på å invitere med, er et felles voksenansvar.

Det er et voksenansvar å se flere barn enn bare sitt eget. Å bidra til og å bry seg om den barnegruppa ungen din er en del av, vil gi gevinster for alle. Vi trenger hele landsbyen. Vi trenger at «våre unger» faktisk er «våre unger».

Barneombud Mina Gerhardsen