En god skole er mer enn god undervisning

Følgende leserinnlegg er sendt til aviser i hele landet i forbindelse med skolestart høsten 2019:

«På skolen er det veldig dårlig miljø og jeg og vennene mine blir mobba. Jeg har sagt ifra flere ganger til lærerne der og de har tatt diskusjoner og de sluttet en liten periode helt til de starter det på nytt igjen. Dette har vart i flere år og jeg er lei av det.»

Dette skrev en gutt på 13 år til oss. Skolen er for mange starten på en gøy og spennende tid i livet. Men ikke for alle. Fortsatt blir altfor mange barn mobbet, og for noen er hver skoledag uutholdelig. Barn forteller oss om mobbing som ikke stopper og at de ikke vet hvor de skal få hjelp. Dette må vi ta på alvor. Elevene har rett til et godt og trygt skolemiljø, og skolene har ansvaret.

Aktivitetsplikten fastsetter hva skolene, og den enkelte ansatte, skal gjøre for at elevene har det trygt og godt. Mange skoler jobber nå systematisk med å oppfylle kravene i aktivitetsplikten. Det er jeg glad for, men dessverre gjenstår det fremdeles mye.

For at skolene skal kunne hjelpe elever som ikke har det trygt og godt må de ha kompetanse til å avdekke dette. Skolens plikt å sette inn tiltak når elevene forteller at de ikke har det bra. Elevundersøkelsen 2018 viste at 37 prosent av de som blir mobbet sier skolen ikke vet om det. 16 prosent sier skolen vet om det, men ikke har gjort noe. 17 prosent sier skolen gjorde noe, men at det ikke hjalp. Sånn kan vi ikke ha det.

De ansatte i skolen må følge med på elevene. De må handle når de vet noe, med tiltak som hjelper. Barneombudets gjennomgang av saker som ble meldt fra elever og foreldre til fylkesmennene høsten 2017 viste at mange skoler er usikker på hva plikten til å følge med innebærer. Skoleeier må sørge for at alle skoler vet hva denne plikten innebærer og at de har et system for å følge det opp. De må fange opp om det er ting i skolemiljøet som ikke er bra, blant annet ved observasjon, tilsyn med elevene og samtaler. Skolen og den enkelte ansatte har en skjerpet plikt til å følge med på elever som er særskilt sårbare. Vår gjennomgang tydet på at mange av disse elevene ikke ble fanget opp og ikke fikk god nok hjelp. Hva vil det si at en elev er særskilt sårbar? Hvordan skal vi fange det opp? Skolen må diskutere og kunne svare på dette.

Mange spør oss om hvem de kan kontakte om de ikke har det bra. Skolen må informere elevene om rettighetene deres og oppfordre de som ikke har det bra, til å fortelle det til en voksen på skolen som de stoler på.

Skolen må ha en kultur hvor det er trygt for elever å fortelle at de ikke har det bra. De ansatte på skolen må være tydelige og ta imot elever som forteller at de selv eller andre ikke har det bra på en god måte. Elevene må oppleve at de blir tatt på alvor av den voksne, og at det å si fra ikke er «sladring». Om elevene føler at det er en stor risiko å fortelle noen, eller at det ikke hjelper, vil ikke eleven si fra.

«Jeg går ofte alene i friminuttene. Når noen spør om jeg vil være med sier jeg ja, men jeg ender alltid opp alene igjen. Jeg er ikke så glad i å sitte på vennebenken. Tenk om ingen spør om jeg vil være med.»

Det har en jente på 11 år skrevet til oss. Jeg vil minne om at skolene etter Grunnloven, barnekonvensjon og opplæringsloven er forpliktet til å høre hva elevene mener. Mange ganger kan elevene, som jenta i sitatet over, fortelle at tiltakene ikke fungerer. Ved å lytte til elevene kan vi finne gode løsninger sammen.

Min oppfordring er derfor: Vær en skole som jobber aktivt med elevene, både i arbeidet med å skape trygge skolemiljø og i å forebygge og håndtere mobbing.

Lykke til med det nye skoleåret!

Inga Bejer Engh, barneombud