Elevenes rett til å ha det bra på skolen er ikke en trussel mot lærerne

Kronikk på NRK Ytring, 5. september, 2023

I flere nyhetssaker i det siste, og senest i NRK den 28. august, blir det fremstilt som om elevenes rett til å ha det trygt og godt på skolen, nærmest er en trussel mot lærernes rettsikkerhet. Dette er en debatt på feil spor. Å sette elevers og læreres rettigheter opp mot hverandre er mildt sagt uheldig.

I Norge har vi en lov som gir alle elever en individuell rett til å ha det trygt og godt på skolen, opplæringsloven kapittel 9A. Mange kaller den for elevenes arbeidsmiljølov fordi den regulerer noen viktige rettigheter som elevene har i skolen.

Barn og ungdom kan ikke velge om de vil gå på skolen eller ikke, derfor er det spesielt viktig at vi sikrer at de har det bra i de årene av sine liv de tilbringer på skolen. Skolen er barn og unges viktigste fellesarena, og er helt avgjørende for fremtidig livskvalitet og samfunnsdeltakelse.

Skolen har derfor en plikt til å sikre at elever har det bra. Det er også en skjerpet plikt til å sette inn tiltak dersom det er mistanke eller kjennskap om at en voksen på skolen utsetter en elev for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering eller trakassering. Voksne står i en maktposisjon overfor elevene, derfor er det ekstra sårbart om denne tilliten misbrukes.

Vi er kjent med historier hvor enkelte lærere opplever seg mistenkeliggjort ved å bli beskyldt for krenkelser gjennom grensesetting, irettesettelse eller tilbakemelding på elevarbeid. Det er lett å forstå at det er ubehagelig, og særlig hvis det utløser en lang prosess.

Kunnskapsdepartementet har derfor ved flere anledninger presisert at elevens subjektive opplevelse ikke alene skal være bestemmende, men at mulige krenkelser skal tillegges en objektiv vurdering. Det betyr at hvis rektor mottar en klage så skal det gjøres en faglig helhetsvurdering av klagesaken. Hvis det åpenbart ikke er en krenkelse, så blir det ingen videre sak som berører den aktuelle læreren.

Det er altså etter mitt syn skolelederes håndtering av disse klagene som er utfordringen når enkelte lærere opplever seg rettsløse - ikke regelverket. Det kan ikke være sånn at vi må fjerne elevers rettigheter fordi de forvaltes feil av skolen.

Innføringen av kapittel 9A har vært uvurderlig viktig for elevers rett til å bli hørt om sin egen skolesituasjon. Det har også ført til at mange skoler jobber godt med å skape et inkluderende skolemiljø og har gode rutiner for å avdekke mobbesaker.

Dessverre blir fortsatt mange elever utsatt for mobbing og krenkelser. De fleste fra medelever, men det er viktig å være klar over at mange også har vonde opplevelser med voksne på skolen. I vårt arbeid har vi hørt rystende historier fra barn som blir krenket av voksne. I slike saker er det barnet som trenger samfunnets beskyttelse, ikke den voksne.

Elevers rett til å ha det trygt og godt på skolen har kommet for å bli. I dagens skole trenger vi lærere som anerkjenner viktigheten av trygt skolemiljø og elevmedvirkning, som en god plattform for læring. Og ikke minst trenger vi skoleledere som med støtte fra skoleeier er trygge på å forvalte regelverk og vekte hensyn.

Barneombud Inga Bejer Engh