Bør være en vekker

Kronikk publisert på TV2 18. oktober 2024.

Nye fraværstall viser en dobling av skolefravær siden pandemien. Disse tallene sier ikke om dette skyldes lav terskel for å bli hjemme med en forkjølelse eller om det handler om noe som er mer alvorlig. Men summen av negative skoletrender må tas på alvor.

Høyt skolefravær er alvorlig. Uten å være på skolen går barn glipp av viktig kunnskap de trenger for å lykkes med å følge et utdanningsløp og få en framtid der de har valgmuligheter. Når vi ser på de som havner utenfor som voksne, er dårlige eller fraværende skoleresultater nesten alltid en del av historien. Med høyt fravær mister også barn og unge de viktige hverdagsopplevelsene med å være sammen med andre, oppleve lek, læring og fellesskap, øve på sosiale spilleregler og bryne seg på utfordringer for å få oppleve mestring. Å bidra til at barn og unge er på skolen er noe av det viktigste vi gjør for livet deres her og nå og framtidsmuligheter.

Alvorlig fraværsdobling

Nye tall fra Utdanningsdirektoratet viser en dobling av skolefravær etter pandemien. Andelen med mer enn 50 timers fravær er mer enn doblet i løpet av fem år. Det gir grunn til uro. Lavere terskel for å bli hjemme ved opplevd sykdom er uheldig og går utover den enkeltes læring. Økt fravær som følge av mobbing eller mistrivsel er alvorlig. De nye Ungdatatallene viste nettopp at flere kjeder seg, mistrives og skulker skolen. Elevundersøkelsen pekte på at 1 av 10 har opplevd mobbing og at mobbing i skolen øker. Vi får også mange bekymringsmeldinger om mer ufrivilig skolefravær, uten at vi har noen nasjonale tall for omfanget her. I denne gruppen pekes det også på at om lag 40 prosent av elevene har en autismediagnose, som gir et behov for en egen type tilretteleggging. Disse tallene og trendene i sum understreker behovet for økt innsats for å jobbe godt med skolemiljø og følge opp de enkeltelevene som strever. Det må vi gjøre bedre enn vi får til i dag.

Barneombudet har tidligere laget rapporten «One size fits all?», der unge som selv har hatt mye ufrivillig skolefravær deler erfaringer og råd. Ungdommenes historier handlet om at de var mye borte fordi de opplevde det som vanskelig å være på skolen. Det kunne handle om faglig mestring, stress, press, ensomhet, psykiske vansker og mobbing. De delte også en felles opplevelse om at skolen var laget for en type elever og at den skolemodellen ikke passet for alle. Deres klare råd var en skole som møter ulike elevers behov og som legger til rette på den måten den enkelte trenger. For noen kan det være å finne andre vurderingsformer en testing på tid med full klasse i klasserommet eller en avtale med læreren om å slippe å snakke høyt i timen.

Skadelige budsjettkutt

Skal vi lykkes bedre med å se elevene som sliter, trenger vi et sterkere lag rundt elevene. Læreren er alltid en nøkkelperson, men med opp mot 30 elever i et klasserom, er det grenser for hva den enkelte kan få til av oppfølging og tilpasning. Som en elev sier det i vår rapport: «Læreren har ikke kapasitet til å se hver og en i mengden.» Det må være flere å spille på, fra helsesykepleier til miljøarbeider på skolen til kommunale tjenester som PP-tjenesten. Regjeringen har lovet i Hurdalsplattformen å styrke dette laget. Siste løypemelding derfra var at dette vil komme i en stortingsmelding til våren. Det venter vi spent på. I mellomtiden er vi svært bekymret over store kutt i kommunene, fordi vi nå ser at det nettopp går utover kommunens evne til å investere i laget rundt elevene. Med rekken av negative trender er ikke dette tiden for å kutte i denne innsatsen, men for å satse. De nye fraværstallene bør vær en vekker og en påminnelse for kommunepolitikere som i dag sitter og jobber med å få budsjettene til å gå opp. Ja, ansatte på skolen koster. Men kostnaden for ungdom som faller ut av skolen er høyere. Både den menneskelige og for fellesskapet.

Mina Gerhardsen, barneombud