Barns rettssikkerhet står i fare hvis domstolsreformen reverseres

Kronikk på trykk i Klassekampen mandag 14. februar 2022.

Som barneombud er jeg overrasket over at regjeringen vil bryte opp de fagmiljøene som er dannet for å gi styrket rettsikkerhet til barn i domstolen. Det er stikk i strid med faglige råd.

Barn som er involvert i en rettssak er i en svært sårbar situasjon. Det kan være saker der domstolen skal avgjøre hvor et barn skal bo etter en skilsmisse, eller bestemme om barnevernet skal overta omsorgen. I 2020 utgjorde barnesakene 24 prosent av de sivile sakene i domstolen.

Det er faglig enighet om at rettssaker som involverer barn er komplekse. Sakene setter særlige krav til dommerne, fordi de i tillegg til juridisk kompetanse må ha kunnskap om psykologi, sakkyndighet, mekling og barns utvikling. Siden dette er opprivende saker for barna og familiene som er involvert, er det også viktig at ventetiden er kortest mulig.

Kompetansen til dommere har vært varierende både i store og små tingretter og ventetiden er enkelte steder for lang. Derfor har Barneombudet lenge vært opptatt av hvordan vi kan få domstoler som bedre ivaretar barns rettsikkerhet. Et bredt sammensatt utvalg, ledet av jussprofessor Hans Petter Graver, har vurdert hvordan barns rettsikkerhet i domstolen kan styrkes.

Særdomstolsutvalget kom til at dommeres kompetanse i barnesaker måtte heves, utover den generelle dommerkompetansen. Etablering av større fagmiljøer ble påpekt som et viktig virkemiddel. I etterkant har et samlet fagmiljø, inkludert Høyesterett, vært enige om at et større fagmiljø er viktig for å styrke rettsikkerheten. Riksrevisjonen har betegnet den lange saksbehandlingstiden som svært alvorlig. En av årsakene det pekes på er den begrensede muligheten til å omfordele saker mellom domstolene.

Derfor fikk vi for kort tid siden en reform i domstolen. Det var vi, og andre som er opptatt av barns rettigheter, svært glade for. Det er nå etablert større fagmiljøer blant dommere der en kan utvikle seg ved å dele kunnskap og erfaring med andre. Reformen bidrar også til at ressursene i domstolene fordeles bedre. Har noen domstoler for mye å gjøre på et rettssted, kan en dommer fra et annet rettssted komme og behandle saken. Der avstandene er korte, kan saker flyttes til et annet rettssted for å korte ned ventetiden.

Nå vil regjeringen reversere reformen. De hevder at reversering er viktig for at domstolene skal være nær folk. Men disse uttalelsene er forvirrende, fordi alle de lokale rettsstedene består, også etter reformen. Reiseveien er nøyaktig den samme som før. Og hvis regjeringen frykter at de mindre rettsstedene på sikt kan bli lagt ned fordi de nå ikke har såkalt stedlig ledelse, har de mange virkemidler for å hindre nedleggelser, som å hindre nedleggelse ved lov.

I høringsnotatet er det ikke vurdert om de foreslåtte endringene vil være til barns beste. Dette selv om Grunnloven krever at barns beste skal være et grunnleggende hensyn i alle beslutninger som berører barn. Den manglende vurderingen fratar også kommuner og andre instanser en nødvendig del av det kunnskapsgrunnlaget de må bygge sine synspunkter på i høringsrunden.

Jeg er glad for å se at både justisministeren og statsministeren sier at barns rettsikkerhet er viktig, og at de ikke har konkludert. Jeg håper regjeringen vil lytte nøye til innspillene de får i høringen, og sørge for at fremskrittene som er gjort for å bedre barns rettssikkerhet de siste årene ikke var forgjeves.

Barneombud, Inga Bejer Engh