Barn skal få kartlagt helsen før de kommer i fosterhjem

Dette innlegget ble publisert i Fosterhjemskontakt mai 2022.

Denne våren vedtok endelig Stortinget at barn som flyttes ut av hjemmet skal få kartlagt sin fysiske og psykiske helse. Dette har Barneombudet jobbet lenge for.

Erfaring viser at mange barn under offentlig omsorg sliter med å mestre skole, og kan ha både fysiske og psykiske helsevansker (1-2). Mange barn under offentlig omsorg må flytte flere ganger.

Nødvendig kunnskap om barnet

Uten god nok kunnskap om barnets helse og omsorgsbehov, overtar det offentlige omsorgen for mange barn uten å vite hva barna faktisk trenger og har behov for. Det fører til at mange fosterhjem mangler viktig kunnskap om barna de skal ha omsorg for, noe fosterfamilier selv beskriver som en av hovedutfordringene i fosterhjemsomsorgen (3-4). Barneombudet har stor tro på at mer kunnskap om barnets helse og fungering vil kunne hjelpe fosterforeldre å gi den omsorgen barna fortjener. Dette vil motvirke flyttinger fra fosterhjem.

Plikt for barnevernet til å be om helsekartlegging

Barnevernet skal nå ha en plikt til å be Barne- ungdom og familieetaten (Bufetat) om en tverrfaglig helsekartlegging når barn flyttes ut av hjemmet. Dette betyr at barna får undersøkt helsen sin av spesialister, slik som leger, psykologer og tannleger. Barnevernet skal henvise alle barn til helsekartlegging, med mindre en kartlegging anses som «åpenbart unødvendig».

Hvordan skal kartleggingen gjennomføres?

Ansvaret for gjennomføringen av kartleggingen er lagt til Bufetat. Men det er en forutsetning at helsesektoren bidrar med leger og andre spesialister i kartleggingsteamene, fordi kartleggingen krever spesialisert kompetanse. Helsekartleggingen skal vurdere barnas fungering, tannhelse, psykiske og fysiske helse. Etter kartleggingen vil det utarbeides en rapport til barnevernet og nye omsorgspersoner i fosterhjem eller på institusjoner. Rapporten vil si noe om hva barnet trenger av oppfølging og omsorg i det daglige, samtidig som den kan peke på oppfølging barnet trenger fra andre offentlige tjenester. Det er viktig at denne rapporten brukes aktivt av både barneverntjenesten og fosterhjem, slik at barna får hjelp med utfordringer de kan ha.

Barneombudet er opptatt av at kartleggingen gjennomføres på best mulig måte for de barna det gjelder. Det må skje på en måte som ivaretar barnas behov i møte med mange nye voksne på kort tid.

Barnets medvirkning vil være viktig i denne kartleggingen. Barnet må selv få sagt sin mening om sin situasjon, de må få god informasjon på forhånd om hva som skal skje, hvilke personer de skal møte, hva informasjonen skal brukes til og hvem som får informasjonen.

Foreløpig ingen plikt for Bufetat

Enn så lenge har ikke Bufetat en plikt til å gjennomføre kartleggingen, men «kan» tilby dette hvis barneverntjenesten ber om det. Samtidig som lovbestemmelsen ble vedtatt ba imidlertid Stortinget regjeringen om å utrede behovet for en pliktbestemmelse for Bufetat (5).

Barneombudet mener Bufetat bør ha plikt til å gjennomføre kartleggingen når barnevernstjenesten ber om det. Det er uforståelig for oss at Bufetat skal ha anledning til å se bort ifra barnevernets anbefaling. Uten en plikt vil det være en risiko for noen barn ikke får helsekartlegging. Det vil da være en fare for at Bufetat legger vekt på andre hensyn enn barnet beste, som manglende ressurser og personell. Vi mener også at pliktbestemmelser best vil ivareta Norges forpliktelser etter Barnekonvensjonen artikkel 20, 24 og 39 (6).

Barneombudet har stor tro på at helsekartlegging kan bidra til en stor endring for barn som kommer under offentlig omsorg. Vi mener dette vil sikre mer informasjon om barna, slik at fosterhjemmene vil være i bedre stand til å ta vare på barna og utføre det viktige oppdraget de er satt til. Forhåpentligvis vil det bidra til færre brudd i fosterhjem og til at barn under offentlig omsorg får den omsorg og oppfølging de har behov for. Det fortjener barna.

1. Se blant annet Nordlandsforskning rapport nr. 6/2015, Clifford, G. m.fl., «Minst hjelp til dem som trenger det mest?»
2. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health volume 7, Article number: 39 2013, “Mental disorders in foster children: a study of prevalence, comorbidity and risk factors”
3. Se eksempelvis Child & Family Social Work, volume 25 2020 “Foster parents' experiences of using child mental health and welfare services in Norway: Associations with youth, placement, and service characteristics”, fra prosjektet «Ung i Fosterhjem», (NORCE)
4. https://www.fosterhjemsforening.no/wp-content/uploads/2021/05/vivilg1.pdf
5. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=85353
6. Se Barneombudets høringssvar om tverrfaglig helsekartlegging side 4-6 https://www.barneombudet.no/vart-arbeid/hoyringssvar/endringer-i-barnevernloven-om-tverrfaglig-helsekartlegging-av-barn-i-barnevernet