Veien til en tryggere digital hverdag for barn og unge - høynivåmøte 2021

Barn og unge er sosiale, lærer, leker og sier sin mening på nett og mobil. Men de møter også negative opplevelser på digitale flater. Derfor jobber Barneombudet aktivt for at barn og unge skal beskyttes mot risikoer som digital mobbing, uønsket seksuell oppmerksomhet, skadelig innhold og kommersiell utnytting.

I februar, 2020, arrangerte Barneombudet et høynivåmøte for en tryggere digital hverdag. Der signerte 35 aktører en felles erklæring, der de forpliktet seg til å gjennomføre minst to tiltak hver. 31. august møtes vi igjen for å diskutere hvor langt vi har kommet, og hva vi må gjøre for å holde stø kurs på veien videre.

Koordinert og langsiktig innsats

– Det har vært en stor utfordring at det er over 20 statlige etater fra seks ulike sektorer og over 40 organisasjoner med ansvar og tiltak rettet mot barns digitale liv. Det er både overlapping i arbeidet og blinde flekker i de mange prosessene som pågår på tvers av familie og oppvekst, helse, skole, og lov- og regelverk, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Barneombudet er derfor glad for at barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad tidligere i år tok på seg ansvaret for å koordinere arbeidet. Barne- og familiedepartementet har signalisert at de legger frem en strategi for tryggere digital oppvekst nå i september. Medietilsynet skal koordinere det praktiske, brukerrettede arbeidet på feltet.

– Jeg forventer at regjeringens strategi innebærer et reelt løft for barns digitale oppvekst. Nå må alle utfordringene fanges opp. Dette er et arbeid myndighetene ikke kan klare alene. Det er avgjørende med forpliktende samarbeid mellom myndighetene, fagmiljøer, organisasjoner og bransjen i en langsiktig innsats for å komme i mål, sier hun.

Må vite mer om unges medievaner

Barn og unge må få nok kompetanse til å ha en trygg digital hverdag, og de må få god hjelp når de opplever negative hendelser digitalt. Arbeidet med barn og digitale medier må også bli mer forskningsbasert. Derfor mener Barneombudet at det bør opprettes et nasjonalt forskningssenter om barn og digitale medier. Et slikt senter bør være knyttet til et universitets- eller høyskolemiljø.

– Vi må vite mer. Vi kan ikke bare telle, vi må gå bak tallene. Det er helt grunnleggende, slik at regjeringen ikke bruker penger på tiltak de ikke vet om virker, sier Bejer Engh.