Unge får ikke god nok psykisk helsehjelp

Barneombudet har i rapporten «Jeg skulle hatt BUP i koffert» sett på hjelpen barn får i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Konklusjonen er at dagens psykiske helsevern ikke er rigget godt nok for å oppfylle barns rett til best mulig helsehjelp.

- Tjenestene må på en helt annen måte enn i dag sette barns særskilte behov i sentrum. Barn og unge må få et psykisk helsetilbud som er tilpasset dem, ikke en kopi av det vi tilbyr voksne, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Hun lanserte rapporten på Litteraturhuset den 13. oktober. Til stede var blant annet helseminister Bent Høie og divisjonsdirektør Johan Georg Torgersen i Helsedirektoratet.

Både barn og foreldre, og behandlere og ledere i BUP har gitt innspill i rapporten.

- Psykiske plager og lidelser hos barn og unge er en av de største helseutfordringene våre. At et barn får en psykisk lidelse rammer ikke bare barnet, men også familien. Livene til barna blir satt på vent, og mange får problemer de tar med seg inn i voksenlivet. Tidlig, god og riktig hjelp har avgjørende betydning for disse barnas videre utvikling, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Artikkelen fortsetter under bildene.

I rapporten er det tre hovedfunn:

Alle får ikke den hjelpen de har rett til

For en ungdom som har vansker med å fungere i hverdagen er det belastende å vente på riktig oppfølging. Mange sier de får det verre mens de venter. Fortsatt er gjennomsnittlig ventetid for lang, og variasjonen er stor rundt om i landet, i snitt fra 34 til 52 dager. Regjeringen vil at ventetiden skal ned, men vi er bekymret for at krav om kortere ventetid går på bekostning av kvaliteten i tjenesten om ikke kapasiteten samtidig bygges opp.

Vi ser også at det er stor variasjon i hvilken praksis de ulike helseforetakene har for vurdering av henvisninger. Noen barn og unge blir avvist som følge av mangelfull informasjon i henvisningen. Verdifull tid går tapt mens de venter på ny henvisning og vurdering av denne og i verste fall blir barn og deres familier stående uten hjelp. Det er avgjørende å få på plass felles rutiner for god saksbehandling som sikrer at barn får den hjelpen de har krav på. Vi ønsker å sikre at barn får likeverdig helsehjelp på tvers av geografi.

Artikkelen fortsetter under bildene.

Hjelpen er ikke tilpasset barns individuelle behov

Verken ungdommer, foreldre, behandlere og ledere vi har snakket med, opplever at tjenestene i god nok grad klarer å tilpasse hjelpen til det enkelte barns livssituasjon og behov.

Barn og unge er i motsetning til voksne i rask utvikling. De har behov for mer tid enn voksne til å bli kjent med behandleren og bygge en tillitsfull relasjon, snakke på et annet sted enn på et kontor og på en tid hvor det ikke går ut over skolegangen.

Ledere og behandlere i BUP sier at det er lite rom for å tilpasse behandlingen til individuelle behov. En av årsakene synes å være helseforetakenes manglende prioritering av psykisk helsevern for unge. Vi ser at manglende kapasitet i BUP og samtidige krav til raskere pasientforløp kan legge begrensninger på hvilket tilbud de kan gi. Finansieringsmodellen til BUP, med takster knyttet til koder for aktivitet, kan også være en utfordring. Barneombudet mener vi ikke er i mål med å utvikle en modell for behandling som bygger på barnets beste.

Barnekonvensjonen er helt tydelig på at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn, også når det gjelder utforming av hjelpetilbud. Myndighetene må tenke nytt, lytte til barn og unges erfaringer og ta innover seg at tjenestene må ta utgangspunkt i barn og unges særskilte behov.

Artikkelen fortsetter under bildene.

Uklar ansvarsfordeling

De kommunale helsetjenestene og BUP er gjensidig avhengige av hverandre for at helsehjelp til barn skal fungere. Det er i dag for stor variasjon i hvilke helseplager hos barn og unge kommunene klarer å håndtere selv og hvilke som blir henvist til BUP. Dette kan føre til større press på BUP, noe som går ut over kapasiteten til å behandle barn med sammensatte lidelser og omfattende hjelpebehov. Vi ser at det er store ulikheter i hvordan kommunene følger opp barna etter behandling i BUP.I opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse, som regjeringen la frem i fjor, er det ingen tiltak som forplikter kommunene til å utvikle et lavterskeltilbud. Vi mener at det må gis klare føringer til kommunene om hvilket helsetilbud de må ha tilgjengelig for barn.

- Det er behov for en bred gjennomgang av tilbudet til barn og unge som trenger psykisk helsehjelp. FNs barnekomité har flere ganger påpekt at det psykiske helsevernet for barn og unge i Norge er for dårlig utviklet, og at det haster å treffe effektive tiltak, sier barneombud Bejer Engh.