Barns rettssikkerhet står i fare

Barneombudet advarer regjeringen mot å reversere domstolsreformen. Det vil bryte opp de gode fagmiljøene som ble etablert for å styrke rettsikkerheten for alle, ikke minst for barn.

Et av målene med domstolsreformen, som ble gjennomført i 2021, var å styrke rettsikkerheten til barn gjennom økt kompetanse og raskere saksavvikling i domstolene.

– Vi mener det er svært uheldig å reversere en nylig innført reform som bidrar til å styrke barns rettsikkerhet. Det skriver Barneombudet i høringsuttalelsen om endringer i domstolstruktur.

Sterkere fagmiljø og samme reisevei som før

Domstolsreformen skulle sikre barns rettssikkerhet gjennom sterkere fagmiljø og kortere ventetid.

Reformen kom blant annet etter sterk kritikk fra Riksrevisjonen, som mente at den lange saksbehandlingstiden i tingrettene var svært alvorlig for rettssikkerheten. Tallet på tingretter ble redusert fra 60 til 23, men alle rettsstedene ble beholdt. Ingen ble oppsagt, fagmiljøene ble større og sterkere, og de som skal møte i retten har akkurat samme reisevei som før.

Barn som møter i retten er sårbare

Barn som er involvert i en rettssak er i en svært sårbar situasjon. Det kan være saker der domstolen skal avgjøre hvor et barn skal bo etter en skilsmisse, eller bestemme om barnevernet skal overta omsorgen. I 2020 utgjorde barnesakene 24 prosent av de sivile sakene i domstolen.

– Det er faglig enighet om at rettssaker som involverer barn er komplekse. Sakene setter særlige krav til dommerne, fordi de i tillegg til juridisk kompetanse må ha kunnskap om psykologi, sakkyndighet, mekling og barns utvikling. Siden dette er opprivende saker for barna og familiene som er involvert, er det også viktig at ventetiden er kortest mulig, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Mangelfull begrunnelse fra justisdepartementet

Begrunnelsen justisdepartementet gir for å reversere reformen er svært kort, og Barneombudet har vanskelig for å se hvordan en reversering av reformen styrker rettsikkerheten til barn. Høyesterett mener at reformen ikke bør reverseres, fordi det vil svekke rettsikkerheten til borgerne. Også Norges institusjon for Menneskerettigheter (NIM) peker på at forslaget om reversering ikke ser ut til å være begrunnet i et ønske om å styrke menneskerettighetene, skriver Barneombudet i høringssvaret.

Samlet sett gir dagens domstolstruktur lokalt tilgjengelige domstoler, samtidig som kompetanse og sterke fagmiljøer sikres. Strukturen medfører også raskere behandling av sakene og større fleksibilitet. Dersom dagens domstolstruktur reverseres helt eller delvis, vil tiltakene i høringsbrevet etter Barneombudets syn være langt fra tilstrekkelige til å sikre barns interesser og rettssikkerhet.

– Jeg er glad for at både justisministeren og statsministeren har sagt at barns rettsikkerhet er viktig. Jeg håper derfor regjeringen vil lytte nøye til innspillene de får i høringen, og sørge for at fremskrittene som er gjort for å bedre barns rettssikkerhet de siste årene ikke var forgjeves, sier Bejer Engh.