Barneombudets forventninger til regjeringen

I forbindelse med vårt arbeid med å følge med på om lovgivning og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs barnekonvensjon, har vi over tid sett at forholdet til konvensjonen og vurderinger av hvilke konsekvenser ulike forslag har for barns rettigheter mangler i beslutningsgrunnlaget for ulike statlige tiltak. Koronapandemien har også synliggjort konsekvensene av at forholdet til barns rettigheter ikke var en del av beslutningsgrunnlaget når inngripende tiltak ble besluttet.

I barne- og ungdomskulturmeldingen (Meld. St. 18 (2020-2021)) er det for første gang understreket at staten har en plikt til å gjøre barnerettighetsvurderinger når myndighetene gjennomfører ny politikk eller lager lover. Behovet er også påpekt av opplæringslovutvalget i NOU 2019:23 og barnelovutvalget i NOU 2020:14.

Vi har bedt Barne- og familiedepartementet om å utarbeide en veileder om barnerettighetsvurdering til bruk i utredningsarbeid, og at barne- og familieministeren tar en aktiv rolle for å sikre at det gjøres barnerettighetsvurderinger når det utarbeides lover, stortingsmeldinger eller i andre prosesser som berører barn.

Barneombudet har over mange år hatt dialog med Justisdepartementet for å sikre god oppfølging av rettighetene til barn i konflikt med loven, slik de er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 37 og 40. Barneombudet var svært positiv til at den forrige regjeringen la frem stortingsmeldingen Meld. St. 34 (2020-2021) «Sammen mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet». Vi håpet at meldingen kunne danne grunnlag for en kunnskapsbasert debatt som kan føre til en felles politisk retning og forpliktende tverrfaglig samarbeid fremover. Det er 20 år siden sist vi hadde en melding til behandling i Stortinget om dette temaet. Vi mener derfor det er uheldig om meldingen blir trukket fra behandling i Stortinget og at det ville hatt stor verdi at Stortinget kunne debattert utfordringene med ungdomskriminalitet med et godt kunnskapsgrunnlag i stortingsmeldingen.

Barneombudet håper at statsråden vil sende stortingsmelding Meld. St. 34 (2020-2021) om ungdomskriminalitet til behandling i Stortinget, eventuelt raskt legge frem en endret melding

Forskning viser at bolig er et viktig velferdsgode som har stor betydning for livskvaliteten for barn og for deres utvikling, fritid, skolegang, deres sosiale liv og tilhørighet. Det er dag er det bare noen få lovpålagte oppgaver for kommunene på det boligsosiale feltet og det finnes ingen egen lov som regulerer kommunenes ansvar på dette området. Selv om mange kommuner arbeider godt på det boligsosiale feltet er det likevel kommuner som ikke gjør nok og variasjonen i tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet er til dels stor.

Forankring i lov er et av de viktigste verktøyene staten kan bruke for å sikre rettigheter. Barneombudet håper derfor at kommunalministeren vil styrke barns rettigheter i bolig- og boligpolitikken og i det boligsosiale arbeidet i kommunene fremover, både gjennom lov og ved retningslinjer.

Antallet barn i fattige familier øker. NAV har en sentral rolle i arbeidet med å hjelpe fattige familier. Selv om det er foreldrene som er brukere i NAV, blir barn berørt av NAV sine avgjørelser. I rapporter fra Helsetilsynet (2012) og Riksrevisjonen (2014) ble det avdekket mangler ved sosialtjenesten i NAV, særlig når det gjelder hensyn til barns behov og en individuell vurdering av barns situasjon. Ut fra rapportene ble det klart at barneperspektivet i NAV burde styrkes.

Vi håper at statsråden vil intensivere arbeidet for å sikre barneperspektivet i både det statlige og kommunale NAV, ved å legge stor vekt på barnekonvensjonen og hensynet til barns beste i det videre

For barn og unge er kultur- og fritidsaktiviteter en stor del av deres liv, og spiller en viktig rolle for mestring, inkludering og å være sammen med jevnaldrende. Under pandemien har vi sett dette tydelig. I barne- og ungdomskulturmeldingen (Meld. St. 18 (2020-2021)) viser regjeringen til at det er relativt store forskjeller i hvordan kommunene og fylkeskommunene organiserer og prioriterer innsatsen på barne- og ungdomskulturfeltet.

Barneombudet mener det er behov for en mer helhetlig regulering av kultur- og fritidsaktiviteter for barn og unge hvor alle typer kultur- og fritidsaktiviteter for barn og unge er omfattet, både organiserte og uorganiserte aktiviteter.

Barneombudet håper derfor at kulturministeren vil foreslå en samlet lov om barn og unges kultur- og fritidsaktiviteter. Dette vil være viktig for å sikre en mer helhetlig planlegging og prioritering av alle aktiviteter og tilbud for barn og unge.

Det siste året har både Barneombudet, Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten og Riksrevisjonen lagt frem rapporter som viser store utfordringer i det psykiske helsetilbudet til barn og unge. I Hurdalsplattformen omtales det at regjeringen vil styrke kommunal lavterskel psykisk helsehjelp og spesialisthelsetjenesten for barn og unge. Det skal også lages en ny opptrappingsplan for psykisk helse, hvor ønske om å forbedre kvalitet og gi løsninger tilpasset brukergruppen er formulert. Dette er positive grep. Samtidig er en av våre hovedanbefalinger i rapporten at myndighetene ser kommunal helsehjelp og spesialisthelsetjenesten i sammenheng.

Barneombudet håper at statsråden setter i gang en gjennomgang av det helhetlige psykiske helsetilbudet til barn og unge for å sikre barns rett til psykisk helsehjelp av god kvalitet og med utgangspunkt i deres behov.

Pandemien har vist hvor viktig barnehagen og skolen er i arbeidet med å fange opp og følge opp barn og unges ulike behov. Barneombudet mener det er behov for å styrke laget rundt barn og unge med utgangspunkt i barnehager og skoler. Dette ser vi også at regjeringen er opptatt av i Hurdalsplattformen. Som en del av dette arbeidet mener vi det er nødvendig å avklare hvilke faglige og ikke-faglige behov barn og unge har, og hvilken kompetanse det bør stilles krav om at skal være tilgjengelig i barnehage og skole som følge om dette.

Barneombudet håper at kunnskapsministeren vil starte en prosess for å lovfeste krav til hvilken kompetanse det skal være i laget rundt barnet og eleven i barnehager og skoler.