Vi må ta sider med skadelig innhold på alvor

NRK-serien «Innafor» undersøker hvordan unge med selvmordstanker påvirker hverandre på nett. Barneombudet er glad for at dette endelig har kommet på dagsorden og etterlyser tiltak fra myndighetene.

Et av Barneombudets satsingsområder er en tryggere digital hverdag for barn og unge.

– Som barneombud er jeg bekymret for manglende oppmerksomhet om sider med skadelig innhold og de potensielle konsekvensene. Vi voksne må ta lukkede grupper om selvmord, selvskading og annet skadelig innhold på alvor. Vi kan ikke lenger abdisere fra barn og unges digitale liv. Til det er konsekvensene for store, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Den norske EU Kids Online-undersøkelsen fra 2018 viser at norske er på europatoppen når det gjelder andelen som har besøkt nettsteder om skadelig innhold, som selvmord og selvskading. Mer enn tredjedel av jenter mellom 14-17 år har vært inne på sider om selvmord og over halvparten har vært inne på sider om selvskading.

Barneombudets ekspertgruppe med ungdommer er også alvorlig bekymret for denne utviklingen. De synes det er altfor lite diskusjon om problemet og at mange voksne ikke kjenner til det. De sier at vi må gjøre noe med temaet – nå.

– Det er på tide at myndighetene, bransjen, foreldre og profesjonelle setter inn tiltak for at barn og unge skal være trygge på nett, sier barneombudet.

Barneombudet mener at:

  1. Myndighetene må prioritere mer forskning på området. Vi må vite mer om hvorfor de er der, om hvilke konsekvenser det kan få og hva kan vi gjøre for å forebygge og hjelpe. Da må vi snakke med ungdommen. Kanskje mangel på kunnskap er noe av forklaringen på at voksne ikke tar utfordringen på alvor?

  2. Barn og unge som har opplevd noe negativt må få god og tilgjengelig hjelp. Når det er vanskelig å vite hvem som kan hjelpe og hjelpen som gis ikke alltid er like god, kan lukkede grupper være det barn og unge tyr til. Løsningen kan bli ekstreme sider eller fora. Slik skal det ikke være. Vi må se på om kvaliteten i BUP, skolehelsetjenesten og andre hjelpetjenester for barn og unge er gode nok. Får ungdommene hjelp tilpasset sine behov? Vi må også rydde opp i den digitale hjelpen til ungdom. Det er i dag over 50 ulike chatter og telefontjenester hvor barn og unge kan ta kontakt. Nye dukker stadig opp. Det er vanskelig å finne frem til de som kan hjelpe.

  3. Vi må styrke kunnskapen til barn, foreldre og profesjonelle. For å kunne forebygge og hjelpe er kunnskap helt avgjørende. Hva er sider med skadelig innhold, risikotegnene og hvordan bør dette håndteres? Ansatte på skolen, i BUP og i barneverntjenesten må vite hvordan de fanger opp sårbare barn og unge – også selv om det er på nett de oppsøker risikosituasjoner. Hvordan kan de hjelpe ungdommene med det de opplever digitalt? Jeg forventer at regjeringen i sin nye handlingsplan mot selvmord foreslår tiltak mot det som skjer i digitale medier. Dette har vi tatt opp med Helse- og omsorgsdepartementet. Foreldre må få kunnskap om disse sidene og hvordan de skal forholde seg til dem.   

  4. Vi trenger en mer samordnet innsats for en trygg digital hverdag for barn og unge. Nå er det mange som gjør overlappende oppgaver knyttet til barn og digitale medier, samtidig som alvorlige ting går under radaren. Jeg savner at noen tar en tydelig ledelse av arbeidet. Det er i dag over 20 statlige virksomheter, over 40 organisasjoner og mange ulike typer kommersielle aktører som tiltak som retter seg mot barn og unges digitale hverdag. Innsatsen er veldig fragmentert. Barneombudet ønsker en helhetlig strategi fra myndighetene og at alle fagområdene må sees i sammenheng. Jeg vil invitere politikerne til et høynivåmøte om trygg digital hverdag neste år. Der vil skadelig innhold på nett være en av våre bekymringer som vi må gjøre noe med. 

Se «Innafor» og sak om de hemmelige nettverkene her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *